Lokale lønnsforhandlinger for arbeidsledere
Forbundet Styrke har mange ulike tariffavtaler spredt over forskjellige bransjer. De fleste følger de samme bestemmelsene om hva du som tillitsvalgt har krav for å kunne gjennomføre årlige lønnsforhandlinger med bedriften.
Er du eller de du skal forhandle lønn for omfattet av Styrkes overenskomst for arbeidsledere, stiller det seg litt annerledes. Den årlige lønnsreguleringen for arbeidsledere reguleres av noe vi kaller det retningsgivende tall.
Her kan du lære mer om hvordan du gjennomfører årlige lønnsforhandlinger for arbeidsledere.
Hva er det retningsgivende tall?
Det retningsgivende tall baserer seg på den gjennomsnittlige lønnsøkning som har funnet sted for operatørene i bedriften siden siste foretatte lønnsregulering for arbeidslederne (§ 8 punkt 4).
Det vil si at alle de lønnsjusteringer som har skjedd for operatørene gjennom året – både innenfor og utenfor deres årlige lønnsoppgjør, lokalt og sentralt – vil påvirke arbeidsledernes årlige lønnsregulering.
Over flere år vil denne ordningen som regel gi en gunstig lønnsutvikling for arbeidslederne.
Garantibestemmelse
Overenskomsten for arbeidsledere har en garantibestemmelse. Den sier at etter ett år som arbeidsleder, skal man ha en lønn som ligger minst 10 % høyere enn gjennomsnittslønnen til arbeiderne i bedriften, og også minimum 10 % over de personene han eller hun selv leder. Dette er en minstelønnsbestemmelse, og skal ikke fungere som et øvre tak (jmf. §8 punkt 2 c).
Etter dette vil arbeidsledernes lønnsstige normalt få en brattere kurve, og differansen øke over tid.
Hvordan beregner jeg det retningsgivende tall?
Her er et fiktivt regneeksempel for å finne det retningsgivende tall. Eksempelet viser en lønnsøkning per time for operatørene fra 1.juni 2024 til 1.juni 2025.
| Lønnsøkning for operatørene det siste året | Timelønn |
| 01.06.2024 Gjennomsnittlig timelønn for bedriftens voksne arbeidere 01.05.2025 Gjennomsnittlig timelønn for bedriftens voksne arbeidere Lønnsøkning | 200 kr 210 kr 10 kr |
| Retningsgivende tall = X X % av gammel gjennomsnittslønn = gjennomsnittlig lønnsøkning X % av 200 kr = 10 kr X = 5 % |
1. Man tar utgangspunkt i gjennomsnittslønnen for alle voksne arbeidere på fulltid i bedriften 1.juni i 2024, og deretter – det samme ett år senere 1.juni 2025. Det er ikke nødvendigvis de samme personene, noen kan ha begynt, og sluttet.
Husk
Timelønnen til operatørene som brukes til beregning av det retningsgivende tall skal være inkludert alle faste tillegg som f.eks fagbrevtillegg, ansiennitetstillegg etc.
Ulempetillegg som direkte skifttillegg, overtidstillegg og smusstillegg etc. skal holdes utenom.
2. Så regner man ut den prosentvise lønnsøkningen siden juni 2024.
3. Dersom gjennomsnittslønnen for arbeiderne var 200 kroner 1.juni i 2024, men hadde steget til 210 kr ett år senere, så blir 5 % «Det retningsgivende tallet».
Sentrale tillegg i frontfaget og Styrkes forhandlinger for tekniske funksjonærer ikke er et tillegg for arbeidsledere. Dette ligger jo inkludert i den årlige lønnstigningen til arbeiderne, og blir med helt av seg selv.
Merk
Arbeidsgiver kan ikke benytte det retningsgivende tallet som et gjennomsnitt for arbeidsledergruppen, for eksempel slik at arbeidsleder X bare får 2,5 %, arbeidsleder Y får 5 % og arbeidsleder Z hele 7,5 %. Tallet gjelder hver enkelt arbeidsleder.
Dersom bedriften mener de har grunnlag for å differensiere individuelt i samsvar med Arbeidslederoverenskomstens § 8.2, vil det bli som et påslag i tillegg til forhandlingsresultatet.
Kan man forhandle frem et annet retningsgivende tall?
Man kan i utgangspunktet ikke forhandle seg frem til at det retningsgivende tallet skal være noe annet. Som eksempelet viser er dette ren matematikk. Men tallet skal være retningsgivende, og derfor kan det være mulig å fravike noe forutsatt at det er
- særlig grunn til å avvike dette nevneverdig og
- etter reelle forhandlinger med deg som tillitsvalgt.
Forbundet Styrke anbefaler alle medlemmer på Arbeidslederoverenskomsten til å følge de prinsippene for lønnsregulering som ligger i Arbeidslederoverenskomstens § 8.
Hva påvirker det retningsgivende tall?
Omfattende strukturelle endringer i arbeidsstokken over kort tid kan gi store utslag for det retningsgivende tall. Dersom mange arbeidere slutter eller begynner, vil det nødvendigvis få betydning for gjennomsnittslønnen fra et år til et annet. Overenskomsten tar ikke hensyn til dette, og noen ganger bør man kanskje vurdere på en særlig håndtering av dette.
Alderssammensetningen og endringer med mange eller få nye fagbrevstillegg vil på virke det retningsgivende tall. Slike naturlige variasjoner korrigerer man normalt ikke for. Og sett over flere år, vil arbeidslederoverenskomstens regulering av lønn normalt gi en god lønnsutvikling internt i bedriften.
Hva må du huske på som tillitsvalgt?
• Be om å få retningsgivende tall og beregningsunderlag utlevert i god tid før de årlige lønnsforhandlingene.
Husk at
–faste tillegg skal som fagbrevtillegg, ansiennitetstillegg o.l er inkludert
–variable tillegg som f.eks overtid smusstillegg er ikke inkludert
• Det retningsgivende tall skal beregnes for hele bedriften, ikke enkeltvis per avdeling.
• Alle ordinære arbeidsledere på Arbeidslederoverenskomsten skal ha justeringen man kommer frem til.
• Lønnsdifferensiering, justering av skjevheter, endring i stilling eller kompetanse tas utenom den generelle justeringen.