De aktuelle arbeidstakerne hadde i mange år tatt oppdrag med å gi heldøgns helse- og omsorgstjenester til beboere med psykiske lidelser- eller rusproblemer. Avlønningen hadde vært i samsvar med inngått oppdragsavtale. Lagmannsretten ga arbeidstakerne medhold i deres fremsatte krav på etteroppgjør for overtid, ubetalte timer og feriepenger.

Et grunnleggende spørsmål i saken var om etterberegningen av lønnskravet skulle foretas med utgangspunkt i de oppdragsavtaler som var inngått, men ved at disse avtalene ble tolket og utfylt i tråd med lov og tariffavtaler.

Eller om etterberegningen skulle baseres på de avtaler arbeidstakerne sannsynligvis ville ha inngått om de hadde blitt fast ansatte fra starten av.

Ved beregningen av etterbetalingskravet på lønn, tok lagmannsretten utgangspunkt i oppdragsavtalene, som ble tolket og utfylt i samsvar med lovpålagte regler. Arbeidsgiver fikk ikke medhold i at det fra etteroppgjøret skulle gjøres fradrag for allerede mottatte honorar. Det ble fra rettens side vist til at en slik fradragsrett ville innebære at den økonomiske risikoen for feilklassifiseringen i realiteten ville legges på arbeidstakerne, og at arbeidsgiver i så fall ville komme bedre ut økonomisk enn om lovbruddet ikke hadde skjedd.

En slik regel ville etter lagmannsrettens syn, være klart urimelig og stride mot arbeidsrettens grunnleggende formål og system.

Arbeidstakerne ble også tilkjent feriepenger for ferie som ikke var avviklet under arbeidsforholdet, og det ble lagt til grunn at foreldelsesfristen for feriepengene først begynte å løpe ved arbeidsforholdets opphør.

 Det skal bli spennende å lese Høyesteretts vurdering når dom foreligger i saken.