Viktig å feire medlemmene som bygde landet
Elektrokjemisk overenskomst har rukket å fylle 100 år: – På mange måter har elektrokjemisk industri formet Norge, og har betydd mye for bygdene, byene og lokalsamfunnene rundt industrien, sier nestleder i Forbundet Styrke, Ommund Stokka.
Over tre dager har rundt 70 tillitsvalgte – som representerer nesten 8000 Styrke-medlemmer – samlet seg til høstmøte i Orkanger for samarbeidskomiteene elektrokjemisk og aluminium.
Leder Tor Jørgen Sætrevik for aluminium samarbeidskomité erkjenner at det er en fantastisk ting å stoppe opp når overenskomsten bikker hundre år, og reflektere over hva som har skjedd opp gjennom årene.
– Ting som vi i dag tar for gitt, har vært en kamp for de som gikk før oss. I løpet av disse hundre årene har det vært kamper om absolutt alle forhold som berører arbeidstakerrettigheter, sier han.
Nestleder Stokka mener det blir viktig fremover også.
– Akkurat nå er det vår vakt. Nå er det vi som forhandler, og vi må forvalte arven vi har fått fra de som gikk før oss, samtidig som vi tenker på de som kommer etter oss og skal jobbe i denne industrien i årene fremover, sier han.
SE OGSÅ: Video der nestleder Ommund Stokka snakker om jubileet til overenskomsten:
I front med helse, miljø og sikkerhet
Stokka mener de samme ideene som brakte folk sammen for 100 år siden for å opprette fagforeninger, fortsatt lever i dag.
– Det er de samme ideene vi i dag bruker for å fremme lønns- og arbeidsvilkår, og forbedre dem for våre medlemmer. Alt koker ned til å ha gode liv, gode og trygge arbeidsplasser, trygghet for bolig og familie, og visshet om at du har en sikker jobb fremover, understreker han.
Nestlederen forteller at det gjennom hundre år har handlet om å komme like hel tilbake fra arbeidet som da du reiste på jobb.
– Fokuset på helse, rammevilkår for industrien og trygging av arbeidsplasser har vært en rød tråd gjennom alle årene denne overenskomsten har eksistert, sier han.
Kampene tar en annen form
Tor Jørgen Sætrevik nevner nattarbeid som et sentralt tema frem til 2026.
– Jeg ser for meg at våre etterkommere om 50 år, i 2074, vil si: «De jobbet jo om natta den gangen også – de må ha vært spinn gale.»
Ommund Stokka trekker også frem nattarbeid som et fokusområde.
– Våre medlemmer jobber døgnkontinuerlig. Det er døgnkontinuerlig drift. Mange forskningsrapporter viser at det er livsforkortende å jobbe nattskift. Det blir en sentral oppgave for forbundet å belyse og jobbe med fremover, sier han.
Stokka understreker at ingen kamper tar slutt, de bare tar en annen form.
– Det som er flott, er at overenskomstene er synlige bevis på at det vi har blitt enige om før – fortsatt gjelder og må forsvares.
Viktig omstilling og reelle forhandlinger
På terskelen til 100-årsjubileet for overenskomsten har de tillitsvalgte, i samarbeid med bedrifter og myndigheter, forhandlet frem en ny CO2-kompensasjonsordning som vil gi store investeringer til industrien.
I tillegg har det blitt lagt fram en ringvirkningsanalyse til næringsminister Cecilie Myrseth om hvor stor verdiskapningen fra den kraftforedlende industrien er.
Stokka sier at det ikke er tvil om at landindustrien er en del av løsningen på det grønne skiftet, i tillegg til alt det innovative som skjer i olje- og gassindustrien.
– Men den er også viktig for nærmiljøet. En arbeidsplass i denne industrien skaper tre arbeidsplasser utenfor industrien. Det er svært viktig for hele distrikts-Norge, sier Stokka.
Jan Haugen mener også at det er en viktig seier for forbundet å ha sikret reelle lokale lønnsforhandlinger for medlemmene under hovedoppgjøret i 2024, gjennom en lønnsnemnd.
– Lønnsnemnda er på plass og ser ut til å fungere. Vi har ikke hatt noen saker ennå, men vi har vært nære på. Bedriften har imidlertid strekt seg litt ekstra for å finne løsninger slik at vi har unngått det, sier Haugen.
Bildegalleri fra høstmøtet:
