torsdag 25. mars 2021
Tross et stabilt nivå i forhold til antall hendelser med storulykkepotensial på sokkelen ser vi en forverring av situasjonen ved landanleggene i norsk petroleumsvirksomhet. – Svært bekymringsfullt, sier Lill-Heidi Bakkerud som er nestleder i Industri Energi.
Ifølge rapporten Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet(RNNP), som ble lagt fram av Petroleumstilsynet torsdag, er det en markant økning i hendelser med storulykkepotensial ved landanleggene.
I 2020 var det mer enn dobling av antall uantente hydrokarbonlekkasjer, hele 15 stykker, samt to store branner ved gassanleggene på Melkøya og Tjeldbergodden.
-Dette er svært bekymringsfullt og kunne fått alvorlige konsekvenser utover de materielle skadene, sier nestleder i Industri Energi, Lill-Heidi Bakkerud.
Hun minner om at brannene fortsatt er under granskning både av Ptil og Equinor. – Vi venter spent på konklusjonene i disse rapportene, sier hun.
Hver stein skal snus for å finne årsaken til brannen på Melkøya
Brann på Tjeldbergodden-anlegget, heldigvis ingen skadet
Flere alvorlige hendelser i petroleumsindustrien bekymrer
Utsatt vedlikehold må tas tak i
Resultatene i RNNP-rapporten viser at mye vedlikehold ikke er gjort i henhold til opprinnelige planer.
Ifølge rapporten er mangelfullt vedlikehold ofte medvirkende årsak til hendelser og storulykker, og derfor er det viktig at selskapene sørger for at manglende vedlikehold ikke utvikler seg til å bli en sikkerhetsrisiko.
-Vi registrerer at det på landanleggene også er mangler innenfor sikkerhetskritisk vedlikehold. Det er ikke akseptabelt. Og vi forventer at operatørselskapene tar tak i dette snarest og får på plass konkrete tiltak, fortsetter Bakkerud.
Mye går i riktig retning
Mye går også riktig vei i norsk petroleumsvirksomhet. På sokkelen har det vært en liten nedgang i antall hendelser med storulykkepotensial. Mens både antall hydrokarbonlekkasjer og brønnkontrollhendelser er på et historisk lavt nivå.
Samtidig visertotalindikatorenknyttet til tilløpshendelser for storulykke på sokkelen en liten oppgang. Det henger sammen med en merkbar økning i antall konstruksjonshendelser, særlig på flyttbare innretninger.
Lill-Heidi Bakkerud understreker at selv om tallene for sokkelen er relativt stabile, er det fremdeles ikke godt nok. – Målet må være ytterligere reduksjon i antall hendelser, sier hun.
Personskader må meldes til NAV
På flyttbare innretninger har det vært nedgang i antall alvorlige personskader, mens det på produksjonsinnretninger var en økning. Også på landanleggene var det en økning i alvorlige personskader i fjor.
-Hele 27 prosent av personskadene er ikke rapportert til NAV. Vi har flere år på rad kritisert bransjen for dårlig rapportering av skader. Alle personskader som er meldepliktige skal meldes til NAV. Det er helt nødvendig i forhold til eventuell yrkesskadeerstatning, sier Lill-Heidi Bakkerud.
I årets risikorapport er det ikke gjennomført spørreundersøkelse blant de ansatte i petroleumsnæringen.
–Vi ber derfor Ptil gjennomføre en kartlegging av situasjonen rundt korona med et spesielt fokus på hvordan dette påvirker de ansatte i petroleumsbransjen psykososialt, sier Bakkerud.
Spørsmål ved kategorisering av helikopterhendelser
RNNP-rapporten viser til at det var to svært alvorlige hendelser knyttet til helikoptertrafikken på sokkelen i fjor.
-Vi er orientert om hvilke hendelser Ptil kategoriserer som alvorlige, uten gjenværende barrierer. Samtidig stiller vi spørsmål ved vurderingen av hvordan man kategoriserer alvorligheten i helikopterhendelser. Vi har derfor krevd å delta i den gruppen som gjør slike vurderinger for helikopterhendelser på sokkelen, sier Henrik S. Fjeldbø, forbundssekretær i Industri Energi og leder i LOs helikopterutvalg.
Blir farlige dykkesituasjoner pyntet på?
I fjor ble det for annen gang gjennomført en spørreskjemaundersøkelse for dykkerpersonell på norsk sokkel. Gjennomgående svarer dykkerne og dykkerlederne mer positivt på alle dykkespesifikke spørsmål enn i 2018.
De områdene som det knyttes størst fare til er menneskelige feil under dykkeoperasjoner, utmattelse, løfteoperasjoner fra dykkerfartøy og arbeid på hydrokarbonførende systemer.
Utsagnet «jeg føler meg tilstrekkelig uthvilt når jeg er på jobb» har både en av de laveste skårene og en negativ endring sammenlignet med 2018. Det samme gjelder utsagnet «rapporter om ulykker eller farlige situasjoner blir ofte «pyntet på».
Håkon Bjerkeli, forbundssekretær i Industri Energi med ansvar for blant annet dykkersikkerhet, sier det er viktig å understreke de utfordringene som faktisk har mer eller mindre uendret negative tall.
-Det knytter seg særlig til momenter innenfor sikkerhetsatferd og prosedyrer. Dette må også ses i sammenheng med en negativ utvikling når de gjelder «pynting» på rapporter om ulykker og situasjoner.
Han sier dette er en problemstilling Industri Energi har omtalt i flere sammenhenger de siste årene.
-Her får vi det sort på hvitt i en rapport som partene er enige om. Videre er det verdt å merke seg en negativ utvikling innen helseplager blant dykkerne. Det er bekymringsfullt at dette er arbeidstakere hvor det stilles ekstra strenge krav til helse. Dykkerne og dykkelederne er utsatt for samme press, kutt og krav til effektivitet som resten av leverandørindustrien, sier Bjerkeli.
-Når det gjelder industrien generelt, så er det ikke til å stikke under en stol at det betyr noe når færre folk i den skarpe enden både skal ta vare på sikkerheten og samtidig gjøre flere oppgaver enn før, sier han.
Viktig verktøy for å måle risiko
RNNP er i år 20 år. Rapporten er et viktig verktøy med tanke på å bidra til å etablere et omforent bilde over utviklingen av utvalgte forhold som påvirker risiko i petroleumsnæringen. RNNP er spesielt viktig på trepartsarenaene i petroleumsvirksomheten.
Formålet med rapporten er: *Måle effekter av HMS-arbeidet i næringen. *Bidra til å identifisere områder som er kritiske for HMS og hvor innsats for å identifisere årsaker må prioriteres for å forebygge uønskede hendelser og ulykker. *Øke innsikten i mulige årsaker til ulykker og deres relative betydning for risikobildet, for å gi beslutningsunderlag for industri og myndigheter om forebyggende sikkerhet og beredskapsplanlegging.
-Vi vil nå gå gjennom rapporten grundig og gå gjennom resultatene sammen med tillitsvalgte og verneapparatet i selskapene, sier Lill-Heidi Bakkerud.
Hele RNNP-rapporten kan leses på Petroleumstilsynets nettsider her.
