– Hva er egentlig bipolar lidelse? Hvordan er det å leve med den uten å vite det? Og hvordan er det å jobbe som industriarbeider på verft, i forsvaret eller på oljeplattform når man er psykisk syk? spør programleder Thomas Seltzer i episoden av Trygdekontoret, hvor Roaldsøy delte sin historie.

Episoden har fått mye oppmerksomhet, og mange har kjent seg igjen.

Flere har sendt ham meldinger om at hans åpenhet har hjulpet dem til å forstå sin egen situasjon bedre.

– Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger, der folk sier at historien traff dem hardt, og at mange brikker nå falt på plass, sier Roaldsøy.

Imponerende karriere til tross for sykdom

Roaldsøy levde i 43 år uten å vite at han hadde bipolar lidelse type 2, som han beskriver som særdeles vanskelig å oppdage.

– Mens type 1 involverer tydelige maniske episoder, er min type 2 preget av hypomani, som er mildere og mye vanskeligere å legge merke til, forklarer han.

Til tross for sykdommen har Roaldsøy hatt en imponerende karriere. Han har blant annet jobbet som mekaniker på Rosenberg Verft, tekniker for US Air Force, og vært i FN-tjeneste i Bosnia. Siden 1996 har han jobbet offshore, først i Schlumberger, og senere i TIOS selskapet, der han også jobber i dag.

– Jeg begynte først som trainee i Schlumberger. Jeg skulle bli brønnservice-tekniker, og jeg steg raskt i rekkene. Etter ett år ble jeg supervisor. Så fortsatte jeg opp og ble superintendent, beskriver han.

Superintendent er den høyeste stillingen du kan få offshore innenfor brønnservice yrket.

I tillegg til alt dette har han i lengre perioder, helt siden 1987, vært en fagforeningsleder.

– Det er viktig å stå sammen. Ofte blir det ikke problemer på arbeidsplasser når en sterk fagforening er til stede og i forkant rydder unna problemene, sier han.

Presterte høyt på jobb, roet ned med alkohol på privaten

Roaldsøy forteller at mens alt fungerte bra på jobb, brukte han alkohol som et middel for å roe ned når han kom hjem fra Nordsjøen.

I etterkant kan mesteparten av uroen tilskrives en udiagnostisert bipolar lidelse.

– Det første jeg tenkte på da jeg landet med helikopteret, var alkohol. Jeg brukte det for å slappe av, sier han.

Han understreker at han aldri drakk på jobb, og at når han drakk hjemme, førte det ikke til utagerende atferd, men gjorde ham rolig.

Denne løsningen fungerte frem til 2018, da han innså at han ikke lenger kunne håndtere situasjonen på den måten. Han følte at han ble innhentet av alle årene med stress, lite søvn og alkohol.

Det var først i våren 2019, etter en lengre periode med psykisk ubehag der han ikke lenger greide å sove, at han ble tvangsinnlagt og til slutt fikk bipolar-diagnosen.

Han ble utskrevet høsten 2019, da etter hele 78 døgn på psykiatrisk avdeling ved Stavanger universitetssykehus (SUS).

Manglende kunnskap i arbeidslivet om psykiske lidelser

Roaldsøy har vært tydelig på at de fleste arbeidsgivere, fagforeninger og andre, ikke vet hva de skal gjøre for å håndtere slike situasjoner. Dette på grunn av manglende systemer og eller kunnskap om psykiske lidelser.

– Når det er sagt, så prøver nok de fleste arbeidstakere automatisk å skjule eventuelle udiagnostiserte psykiske problemer, sier han.

Da han ble diagnostisert, så fikk han av sykehuset en enkel brosjyre der han kunne lese mer om sykdommen. Roaldsøy mener det skulle vært en sterkere faglig oppfølging.

– Mye av den kunnskapen måtte jeg på mange måter tilegne meg selv, inkludert medisineringen, påpeker han.

Roaldsøy mener at kunnskapen blant helsevesenet kunne vært større, og at oppfølgingen kunne vært bedre. Videre savner han spesielt systemer, større forståelse, kunnskap og aksept der ute på arbeidsplassene for alle typer psykiske lidelser.

Han retter også kritikk mot myndighetene.

– Myndighetene sier de skal fokusere på psykisk helse, men samtidig legges DPS-er ned. Hvordan kan man styrke noe ved å svekke det? spør han.

DPS, eller distriktspsykiatrisk senter, er en del av det norske helsevesenet som tilbyr psykisk helsehjelp ute i distriktene, inkludert utredning, behandling og oppfølging av personer med psykiske lidelser.

– Jeg vil at alle skal vite at det er normalt å få problemer

Roaldsøy sier at rundt 50 prosent av alle mennesker vil oppleve en eller annen form for psykisk ubehag eller den type utfordringer i løpet av livet.

– For det første er det viktig å normalisere at en person (utover fysiske lidelser) kan få problemer, og at vi faktisk kan lide av en udiagnostisert psykisk lidelse, sier han.

– For det andre må ikke de som lider med dette tro at de ikke kan fungere som alle andre, legger han til.

– Når jeg står frem så hardt som jeg har gjort, så viser det at jeg krever min rett, og da kan andre folk se det også, og de kan lese og høre hva jeg har gjennomgått – en såkalt vellykket person, både privat og jobbmessig, at jeg er helt lik dem selv.

Roaldsøy mener det er avgjørende med mer åpenhet og kunnskap om psykiske lidelser i arbeidslivet.

I dag jobber han som senioringeniør på land og planlegger brønnoperasjoner. Han er glad for å ha en jobb hvor han kan bruke sin 25 år lange erfaring fra offshore, selv om det nå har tatt ham hele 5 år å finne riktig medisinering og balansere livet med sykdommen.

– Humøret svinger fortsatt, og i ned-perioder er det til tider tøft å gå på jobb, men jeg vet at det går over etter noen dager, og da skinner sola igjen, sier han.

Styrke vil følge opp

Historien til Nils Olav Roaldsøy har vakt stor oppmerksomhet, og Forbundet Styrke ønsker å følge opp hans erfaringer.

1. nestleder Merete Jonas mener at hans åpenhet kan hjelpe mange andre som kanskje går rundt med udiagnostiserte psykiske lidelser.

– Det finnes nok mange som sliter uten å forstå helt hvorfor. Det beste vi kan gjøre er å møte folk med forståelse og romslighet, og ikke minst tilrettelegge i samarbeid med den enkelte. Åpenhet skal møtes med åpenhet, sier hun og legger til:

– Nils Olavs historie viser hvor viktig det er at både arbeidstakere og arbeidsgivere har kompetanse på psykiske lidelser

Forbundet Styrke har fulgt opp Nils Olav sin historie, og har spilt inn hans forslag til høringen om mannsutvalget.

Forbundssekretær HMS Håkon Bjerkeli i Styrke understreker hvor viktig det er å ivareta både psykisk helse og det fysiske arbeidsmiljøet.

– Psykisk helse er minst like viktig som det fysiske arbeidsmiljøet for å kunne stå i jobb hele livet, sier han.