Av Barbro Auestad, medlem av arbeidsutvalget til forbundsstyret i Forbundet Styrke

Etter juleferien trodde jeg NHO kom til å ta til vettet, og stanse angrepene på sykelønnsordningen.

Den snart femti år gamle loven har fungert godt for medlemmene som Forbundet Styrke organiserer.

Men nei, selv etter at høyreleder Erna Solberg sa det var uaktuelt å gå til valg på å endre sykelønna, fortsetter NHO-leder Ole Erik Almlid som før. Han vil fortsatt ikke tegne en ny avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Ikke før han får med en setning om at sykelønna skal utredes.

Det finnes yrker hvor man kan droppe innom en kaffebar i arbeidstida. Og om man er litt småsnufs; velge hjemmekontor. Det er også tett med privilegerte arbeidstakere på Majorstua, der NHO har sitt hovedkontor.

Det nytter ikke med hjemmekontor når arbeidsplassen din er på en rigg ute i Nordsjøen.

Men på reise blant medlemmene til Styrke er det lett å se hvem som verken har hjemmekontor eller kaffebarbesøk som en del av hverdagen.

Våre skiftarbeidere, som skaper enorme verdier for samfunnet, skal altså kunne miste sikker inntekt når helsa svikter, slik arbeidsgiversida ser det.

Boliglån, barnehage og bilutgifter skal fortsatt betales – uavhengig av lungebetennelse eller lårhalsbrudd.

Som eksempler lever mange arbeidsfolk i Norge av å følge opp prosessanlegg, produsere medisiner, skape meieriprodukter og drive ledelse på arbeidsplassen. Felles for disse eksemplene er at de krever tilstedeværelse.

Det nytter heller ikke med hjemmekontor når arbeidsplassen din er på en rigg ute i Nordsjøen.

Det er disse menneskene NHO ønsker at skal betale for å bli syke. Det blir forsøkt skildret som at man trenger en utredning. At alle steiner må snus for å få ned sykefraværet.

Argumentasjonen er den samme hver gang: Nå er det kjempekrise. Sykefraværet skyter til værs. Velferdsstaten må berges.

Riktig medisin for disse utspillene er tall fra Statistisk sentralbyrå: SSB-tallene viser at sykefraværet har vært stabilt de siste 25 årene.

Vi kan med det avlyse tåkeleggingen, og peke på hva dette egentlig dreier seg om: Penger.

Heller enn at bedriftene skal betale sin rettferdige del for sykdom i arbeidslivet, vil Almlid at disse pengene skal gå i lomma til direktører. I noen tilfeller dem som bedriver dårlig nok ledelse til at sykefraværet øker.

Fagbevegelsen har alltid som mål at folk skal være friske.

I det jeg antar er en frykt for at Almlids politiske ideer skal slå an, har NHO-ledelsen sikret sine egne ansatte avtalefestet full lønn under sykdom. Det er ingen behov for utredning der i gården.

Om man er oppriktig bekymret for sykefraværet, burde man starte med å forsterke helsevesenets evne til å behandle flere raskere. Norges gode, offentlige helseordninger kan selvsagt bli enda bedre. Slike utspill og forslag blir vi gjerne med på.

Fagbevegelsen har alltid som mål at folk skal være friske. Men å redusere sykefraværet handler også om at syke mennesker må ha anledning til å holde seg hjemme – uten å bli økonomisk straffet. Og ikke minst; at arbeidsmiljørelatert fravær tas tak i på bedriften.

Det er fullt mulig for arbeidsgivere å legge bedre til rette for å redusere sykefraværet.

Det siste er et svært godt argument for at det også er bedriftene som taper på at den forrige IA-avtalen ikke er blitt forlenget.

Det er fullt mulig for arbeidsgivere å legge bedre til rette for å redusere sykefraværet. For eksempel kan man få endrede oppgaver og stilling i perioder. Mange opplever i dag å få beskjed om at det ikke eksisterer alternative arbeidsoppgaver.

Publisert i Dagsavisen fredag 31. januar 2025.