Fagbevegelsen og næringslivet krever politisk forutsigbarhet
-Vi ber de politiske partiene om å ta ansvar for Norge sitt rennomme som industrinasjon, forklarer forbundsleder Frode Alfheim i Styrke.
Frode Alfheim viser til et felles opprop som er sendt til alle de politiske partiene.
-Det bør veie tungt når LO, NHO, flere fagforbund og bransjeorganisasjoner i regi av Konkraft-samarbeidet står sammen om et så sterkt politisk budskap, sier Styrke-lederen.
Alfheim mener den politiske vinklingen rundt elektrifisering av Melkøya allerede har skadet Norges rennomme, men han tror det er mulig å bygge det opp igjen.
-Jeg håper og tror det er mulig å få til en dialog med partiene som sikrer videre framdrift i prosjektet på Melkøya, sier han og minner om at prosjektet Snøhvit Future, til en verdi av 14 milliarder kroner, er politisk vedtatt på lovlig vis og mer enn halvveis gjennomført.
-Mange tror at dette er et rent Equinor-prosjekt, men det stemmer ikke. Her er flere utenlandske partnere med. Dessuten er det verdt å minne om at Equinor ikke lenger er et rent statseid selskap, men 33 prosent privat eid.
Snøhvit Future-prosjektet styrker Norges posisjon som en pålitelig og langsiktig leverandør av gass, produsert med svært lave klimautslipp. Prosjektet trygger arbeidsplassene ved anlegget i Hammerfest til utpå 2050-tallet.
Her er oppropet fra Konkraft, som også Styrke har sluttet seg til:
Et opprop fra fagbevegelsen og næringslivet
Forutsigbarhet for næringslivet er avgjørende for investeringer, arbeidsplasser og konkurransekraft.
En av de store styrkene for norsk næringsliv har vært forutsigbarhet og stabile rammebetingelser fordi politiske vedtak har stått seg over tid. Historisk sett har dette gjort oss til et attraktivt land å investere i. Det har bidratt til arbeidsplasser, verdiskaping og økte inntekter til fellesskapet. Dette har nå blitt kraftig utfordret.
Verdien av tillit og forutsigbarhet øker i takt med uroen rundt oss. Derfor er vi dypt bekymret for det som nå skjer på Stortinget angående Melkøya. Fordi det handler om tilliten næringslivet kan ha til politiske vedtak.
Og fordi det sender et signal om at Norge har blitt et mer utrygt land å investere i. De langsiktige skadevirkningene kan bli enorme.
Et stykke på vei er skaden allerede skjedd, men det er likevel ikke for sent å snu.
Dette er ikke et opprop for eller mot elektrifisering, men for forutsigbarhet for vedtak som er fattet og tillatelser som er gitt.»
