137 tillitsvalgte fra kjemiske bransjer var samlet til vårmøte og tariffkonferanse på Kielferga denne uka.

Leder for samarbeidskomiteen, Per Øistein Kivijärvi, sier årets samling er lagt opp annerledes enn mange av de tidligere møtene.

– Vi har valgt å gå all in på hovedoppgjøret i år. Vi bruker våre egne ressurser fra forbundet og blant de tillitsvalgte, og har fullt fokus på overenskomstene og utformingen av krav. Det handler om hva som er viktig for våre medlemmer i årets oppgjør.

Et særlig viktig oppgjør

Samarbeidskomiteen samler tillitsvalgte fra flere ulike bransjer som har sine egne underkomiteer, blant annet vask og rens, fiskemel og fiskefôr, farmasøytisk industri og kjemisk-teknisk industri.

Kivijarvi peker på at det derfor er satt av mye tid til arbeid i underkomiteene.

– Vi jobber med hver enkelt overenskomst, men vi lærer også av hverandre, utveksler krav, synspunkter og prioriteringer. Vi har ulike interesser og litt forskjellige utgangspunkter, men det gjør også diskusjonene viktige, understreker Kivijärvi.

Bakgrunnen for den tydelige tariffinnretningen er også at dette kan bli et særlig viktig oppgjør for flere av overenskomstene.

– Nå må vi bruke muligheten mens vi har den. Det kan bli en periode framover der AFP-spørsmålet tar mye plass i de sentrale oppgjørene, og da kan det gå lang tid før vi igjen får samme mulighet til å gjøre endringer i overenskomstene våre.

Lærer av hverandre på tvers av bransjene

Selv om konferansen er tettpakket med tariffarbeid, er det ikke bare kravformuleringer og forhandlingsstrategi som gjør samlingen viktig. Minst like verdifullt er møtet mellom tillitsvalgte som til daglig står i ulike utfordringer.

– Det sosiale er den store brobyggeren mellom bransjene. Det er ingen tvil om at vi lærer mye av hverandre. Det vi har fått til i en bransje, kan andre ta med seg, påpeker Petter Leknes, som leder underkomiteen for fiskemel og fiskefor.

Leknes mener dette er noe av styrken i samarbeidskomiteen.

– Det er et godt eksempel på hva Forbundet Styrke skal være. Styrke er ikke en person, det er mangfoldet. Det er fellesskapet vi har, og det er det vi skal bruke til vår fordel, sier han.

Nestleder Ommund Stokka pekte i sitt innlegg på at det er de tillitsvalgte som forvalter tariffavtalene i praksis.

– Når det kommer til både praktiseringen av tariffavtalene våre, forhandlingene av dem og gjennomføringen av dem, så er det vårt ansvar. Det er ingen andres ansvar enn vårt, sa Stokka.

AU-medlem Cay Nordhaug trakk fram at det er helt avgjørende at tillitsvalgte også bruker samlingene til å lære av hverandre.

– Vi har rutinerte tillitsvalgte, vi har folk som har vært med en stund, og vi har helt nye. Det er nettopp det som gjør dette så verdifullt. Vi lærer av hverandre, og vi trenger også nye øyne som ser andre ting enn de erfarne gjør, påpekte han.

Vil løfte de lavtlønte videre

For vask og rens er hovedoppgjøret avgjørende for å heve en lavtlønnsbransje videre.

– Vi må fortsette å løfte. Det kan ikke stoppe opp nå. Skal vi komme oss videre, må vi holde trykket oppe, konstaterer Siri Vastveit Myhre.

Hun peker på at økte levekostnader merkes spesielt godt for dem som tjener minst.

– Alt har blitt dyrere. Vi som er lavtlønte merker det på alle måter. Det handler om å ha råd til å leve, rett og slett, sier hun, og peker på sykepengeordningen er en av de viktigste sakene.

Engasjement gir medlemmer

Ifølge Myhre har tariffarbeidet også gitt økt engasjement i egen bransje.

– Folk ser at det skjer noe. Hos oss har vi gått fra rundt 60 til nærmere 100 medlemmer siden 2021. Det sier litt om hva som skjer når folk opplever at det nytter.

Hun mener også at synlighet og aktivitet er viktig.

– Vi må vise oss fram og være en del av samfunnet. Folk vil ha en plass der det skjer noe.

– Industrien har en framtid i Norge, dersom politikerne legger til rette for det

Konferansen skjer samtidig som mange i landindustrien følger utviklingen i norsk og internasjonal økonomi tett. Økte energikostnader, usikkerhet i markedene og press på konkurranseevnen preger mange av bedriftene.

Kivijärvi mener det er avgjørende at industrien i Norge har rammevilkår som gjør det mulig å satse videre.

– Det som er avgjørende, er at vi har rammebetingelser som gjør at vi kan ha prosessindustri og kjemisk industri i Norge. Energikostnadene er en vesentlig del av dette. Mange av bedriftene konkurrerer med aktører i Asia som har helt andre kraftpriser enn det vi opererer med, forteller han.

Samtidig er han klar på at industrien har en framtid i Norge, dersom politikerne legger til rette for det.

– Vi må ha både tilgang på kraft og konkurransedyktige priser. Det er helt avgjørende for utviklingen framover, konstaterer Kivijärvi.

Petter Leknes deler troen på framtiden for landindustrien, selv om han ser flere usikkerhetsmomenter i sin egen bransje.

– Industrien har en framtid, men det er viktig at det politiske Norge tar vare på ressursene vi har. Landindustrien i Norge er kommet for å bli.

Fotogalleri fra konferansen: