Frykter kraftig økning i nettleia for industrien
Statnetts nye tariffmodell kan mer enn doble nettleia for kraftforedlene industri i Sør-Norge. Forbundet Styrke frykter konsekvensene for industriarbeidsplasser og investeringer i utslippskutt.
–Norge trenger mer kraft og mer nett. Men vi kan ikke finansiere det på en måte som gjør det stadig dyrere å produsere viktige varer og kutte utslipp der industrien allerede ligger, sier Cay Nordhaug, medlem av arbeidsutvalget i Forbundet Styrke.
Statnett har vedtatt en ny tariffmodell som skal gjelde fra 2027. Fastleddet økes, det kommer et nytt kapasitetsledd for store forbrukere, og industrirabatten skal gradvis reduseres fra dagens 50 prosent til 20 prosent over fire år. I tillegg er det signalisert at pristaket i energileddet skal fjernes.
For den kraftforedlene industrien kan utslagene bli store, og særlig i Sør-Norge.
42 millioner i forskjell
Beregninger Styrke har gjort viser hva endringene kan bety for to identiske industribedrifter med et effektuttak på 100 MW og samme årlige kraftforbruk, én plassert i prisområde NO2 i Sør-Norge og én i NO4 i Nord-Norge.
I 2025 ville den tenkte bedriften i NO2 betalt 23,75 millioner kroner i nettleie, mot 2,59 millioner i NO4.
I 2027 viser beregningen en nettleie på 54,4 millioner kroner for bedriften i NO2, mot 11,8 millioner kroner i NO4. Beregningen forutsetter blant annet at pristaket i energileddet fjernes. Forskjellen mellom de to identiske bedriftene blir dermed 42,6 millioner kroner.
– Det er vanskelig å kalle dette god industripolitikk. Et smelteverk kan ikke flyttes rundt i Norge etter hvor strømmen og nettleia til enhver tid er billigst. Arbeidsplasser, produksjonsanlegg og kompetansemiljøer er bygget opp gjennom generasjoner, sier Cay Nordhaug.
Mye av den kraftforedlende industrien i Norge er historisk bygget nær kraftproduksjonen. Denne industrien belaster derfor nettet lite sett opp mot de store kraftmengdene den bruker.
Kan gjøre klimatiltak dyrere
Den nye tariffmodellen kan også øke kostnadene for industribedrifter som gjennomfører store klimatiltak.
Styrkes beregning viser at et karbonfangstanlegg på 40 MW i NO2 ville gitt 9,5 millioner kroner i økt nettleie i 2025. I 2027 kan den økte nettleien bli 22,2 millioner kroner. Det er også 17 millioner kroner mer enn det samme klimatiltaket ville kostet i nettleie i Nord-Norge.
– Vi ber industrien kutte utslipp, elektrifisere og investere i ny teknologi. Da henger det dårlig sammen at bedriftene samtidig kan få en kraftig ekstraregning fordi de gjennomfører nettopp de investeringene vi trenger, sier Cay Nordhaug.
Utviklingen er allerede merkbar for industrien. I dialog om dette med Nikkelverket i Kristiansand har nettleien økt fra rundt 10 millioner til mer enn 40 millioner kroner de siste seks årene.
Vil ha politikerne på banen
Forbundet Styrke mener Norge må bygge både mer kraft og mer nett for å kutte utslipp og legge til rette for videre industriutvikling. Samtidig mener forbundet at tariffsystemet må ta hensyn til eksisterende industri og forskjellene mellom landsdelene.
Styrke mener derfor at Stortinget må sikre avbøtende tiltak mot utslagene av høye kraftpriser, begrense forskjellene i rammevilkår mellom landsdelene og sørge for en nettleie som støtter opp under klimamålene.
– Dette er ikke bare en teknisk diskusjon om nettleie. Det handler om hvilke industriarbeidsplasser vi skal ha i Norge framover. Vi trenger mer nett, men vi må ikke bygge framtidens kraftsystem på en måte som svekker industrien vi allerede har, sier Cay Nordhaug.
Les også: Dette mener Styrke om regjeringens forslag til statsbudsjett
