mandag 30. september 2019
Det såkalte kraftskatteutvalget foreslår å avvikle ordningen med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. – Vi sterkt imot utarming av kommuner og fylker. Staten bør ikke få økte inntekter på bekostning av kommuner og fylker gjennom endring av kraftskatteregler, sier områdeansvarlig Barbro Auestad i Industri Energi.
Kraftskatteutvalget (ekspertutvalget) overleverte sin rapport til finansminister Siv Jensen (Frp) mandag 30.september. Utvalget ble oppnevnt av Finansdepartementet 22.juni 2018.
Utvalget foreslår at eiendomsskatten for vannkraftverk harmoniseres. Industri Energi mener imidlertid at eiendomsskatten bør være fleksibel som før.
Utvalget mener at det er fullt mulig å fortsette å gi kommunene like mye av inntektene som før, men da må inntektene omfordeles av Staten. Spesialrådgiver Geir Vollsæter i Industri Energi sier følgende:
– Kommunene har allerede mistet inntekter fra redusert skatt på industrien samtidig som regjeringen vedtar økte avgifter for innbyggere og næringsliv. Vi er imot en politikk som øker kraftpriser, kraftavgifter og nettleie for alle innbyggere og næringsliv i Norge.
– Vi anbefaler også bedre avskrivning for kraftinvesteringer slik industrien hadde før Siv Jensen fjernet økt startavskrivning. Forbundet anbefaler derfor at man gjeninnfører startavskrivning for kraftinvesteringer, sier han.
Grunnrenteskatt
Utvalget begrunner forslaget med at konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt har uheldige virkninger siden de ikke er basert på lønnsomhet i kraftverkene. Det svekker selskapenes insentiv til å investere.
En nøytral grunnrenteskatt vil imidlertid gi selskapene insentiv til å gjennomføre lønnsomme investeringer. Videre bør vannkraftselskaper betale ordinær selskapsskatt, akkurat som andre bedrifter, fastholder utvalget ifølge e24.
– Vi imøteser imidlertid bedre investeringsinsentiver hvis det sikrer at justeringer i skatten kun går til økte kraftinvesteringer, sier Barbro Auestad.
Viktig naturressurs
Skal samlede offentlige inntekter holdes uendret fra dagens nivå, må grunnrenteskatten økes fra 37 til 39 prosent.
– Vannkraften er en av våre aller viktigste naturressurser. Den har lagt grunnlag for industriutvikling, økonomisk vekst og velstand i norske byer og bygder i godt over 100 år. Vi må legge til rette for at den også i fremtiden blir til størst mulig glede for samfunnet vårt, sier finansminister Siv Jensen i en pressmelding.
Utvalget ble bedt om å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom vannkraft. Det fremkommer av mandatet at utvalget kan se bort fra hensynet til fordeling av inntektene mellom kommuner, fylker og staten.
– Regjeringen er opptatt av at vannkraften også i fremtiden gir positive ringvirkninger for lokalsamfunnene. Slik jeg ser det, er det er ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes. Hensikten med å sette ned utvalget var å legge best mulig til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i vannkraft, sier Jensen.
Barbro Auestad mener det er meningsløst at det at skal være mer effektivt å først sende skattene til staten, for så å sende det til kommunene.
– Det blir et ekstra ledd og ei dramatisk svekking av kommunenes egen kontroll på skatteinngang, sier hun.
Geir Vollsetær sier at forbundet mener at man bør foreslår å innføre grunnrenteskatt på mindre vannkraftverk, samt vindkraft.
– Det gir økte inntekter til Staten. Men, det er ingen garanti for at økt statlig proveny medfører noe som helst i økte overføringer til distriktene. Denne regjeringen har brukt det meste av inntekter fra økte avgifter og utbytter fra kraftselskap og Statnett på å redusere skatten til de som har mest i dette landet, sier han.
