onsdag 25. oktober 2017
Industri Energi og det russiske olje- og gassarbeiderforbundet Rogwu signerte i Moskva forrige uke en ny formell samarbeidsavtale. –Godt samarbeid med det russiske oljearbeiderforbundet blir stadig viktigere ettersom norsk olje- og gassaktivitet i Barentshavet øker, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
Den nye treårige samarbeidsavtalen mellom Russian Oil and Gas Workers Union (Rogwu) og Industri Energi er mer konkret og detaljert enn tidligere avtaler. Hovedfokus er økt kompetanse på helse, miljø og sikkerhet, aktivitet i nordområdene og regelverk.
-Rogwu og Industri Energi har utviklet et godt samarbeid over nesten 40 år. Det er høy tillit mellom ledelsen i forbundene. Kombinasjonen av Russlands erfaring med petroleumsvirksomhet i arktiske strøk, og norsk offshoreerfaring, gir unike muligheter for erfaringsutveksling og til å lære av hverandre, sier Frode Alfheim, forbundsleder i Industri Energi.
Forbundslederen i Rogwu, Alexandr Korchagin, understreker at det historiske samarbeidet mellom forbundene må fortsette.
– Vi har et langt vennskap med Industri Energi. Og vi har et omforent syn på petroleumssektoren, der begge forbundene er opptatt av at oljebransjen både må ivareta folks helse og sikkerhet, samt klima og miljø. Vi har mye å lære av den norske oljeindustrien og norsk fagbevegelse. Samtidig har vi mye kompetanse å bidra med fra vår virksomhet i arktiske strøk, sier den russiske forbundslederen.
Korchagin viser til at Russland har flere tiårs erfaring med olje- og gassproduksjon fra Sibir, med temperaturer ned mot 60 minusgrader.
Rogwu organiserer nær 1,3 millioner arbeidstakere innen olje- og gassindustrien.
Kan lære mye av hverandre
Den relativt nye russiske forbundslederen understreker hvor viktig det er med gode personlige relasjoner.
-Både Frode Alfheim og jeg er nye som forbundsledere. Før jeg ble valgt som leder i Rogwu kjente jeg ingen i norsk petroleumsindustri og visste ingenting om norsk oljesektor. Men etter en delegasjonstur til Industri Energi og Norge i fjor, og når vi nå igjen møtes i Russland, har jeg blitt godt kjent med dere og lært mye om norsk oljeindustri.
-Jeg er sikker på at vi kan lære enda mye mer av hverandre. Og jeg håper vi kan etablere et tett trepartssamarbeid mellom Norge og Russland innen petroleumssektoren, som også involverer bransjeorganisasjonene og myndigheter, sier Korchagin.
Ønsker trepartssamarbeid på tvers av grensen
Starks den nye samarbeidsavtalen var signert dro den norske-russiske fagforeningsdelegasjonen i møte med det russiske energidepartementet. Her tok direktør for lovgivingsseksjonen i departementet, Oleg Umanec, til orde for å fortsette tidligere trepartssamarbeid mellom landene innen HMS i olje- og gassvirksomheten.
– HMS er høyt prioritert i vårt arbeid. Og uten kompetanse om sikker drift er det ikke mulig å utvikle bedriftene. Vi ønsker å samarbeide og lære mer av Norge, fordi vi ser hvor gode resultater Norge har oppnådd innen både sikkerhet og produksjon, sier Umanec.
Han viser til at Russland vil utvikle et nytt regelverk for offshore petroleumsvirksomhet i Arktis, der man i stor grad vil bygge på norske erfaringer.
– Vi vil harmonisere det russiske regelverket i forhold til internasjonale standarder og foreslår at det etableres arbeidsgrupper, på tvers av landegrensen og basert på trepartssamarbeid, som kan jobbe med kompetanseutvikling og økt forståelse for risikoen ved å jobbe offshore i arktiske strøk. Og vi ønsker å lære mer om den norske offshore sikkerhetsopplæringen.
Frode Alfheim viser i møtet med russiske myndigheter til at oljebransjens norske retningslinjer er oversatt til russisk og han slår fast at det norsk-russiske samarbeidet innen HMS i oljesektoren bør fortsette.
–Våre ulike erfaringer vil komme begge parter til nytte. Arktisk kompetanse om helse, miljø og sikkerhet er viktig, og det er stor internasjonal oppmerksomhet rettet mot aktivitet i arktiske strøk. Da må vi kunne drive godt og sikkert, sier Alfheim.
Reisen fortsatte til Sibir
Etter en dag med møter i Moskva dro delegasjonen videre til Surgut i Khanti Mansinsk-regionen i Sibir.
Surgut er et knutepunkt for den sibirske olje- og gassvirksomheten. Byen, som ligger ved bredden av Ob-elven, har vokst voldsomt de siste 40 årene og framstår i dag som en svært moderne by i russisk målestokk. Byen har 300.000 innbyggere.
Industri Energis delegasjon er den første gruppen fra Norge som har besøkt Surgut, som er Russlands uoffisielle oljeby, siden 1979.
Delegasjonen møttes av regionale myndigheter, arbeidstilsyn, regionansvarlige i Rogwu, samt tillitsvalgte i Gazprom og Surgutneftegaz. Det holdes også møte med Gazproms regionledelse og delegasjonen får se hvordan olje- og gassindustrien preger den sibirske byen.
Lokal presse viser stor interesse for besøket.
Fra Surgut styrer Gazprom produksjon og transport av gass fra store deler av Sibir. Produksjonen er på 200 milliarder kubikkmeter gass per år, omtrent det dobbelte av Norges samlede gassproduksjon. 9000 personer jobber for Gazprom i Surgut-området.
-Da Gazprom etablerte seg i Surgut i 1977, fantes nesten ingen ting i byen. Som alle andre store bedrifter i Sovjetunionen måtte vi bygge opp en vid sosial struktur i lokalsamfunnet. Selskapet bygde skole, barnehage, jordbruk for å forsyne folk med kjøtt og melk, idrettslag og liknende. Slik er det ikke nå lenger, men Gazprom tar fremdeles ansvar for helsen til sine ansatte og deres familier, forteller den lokale lederen i selskapet.
Eget sykehus og idrettssenter
I Surgut har Gazprom eget topp moderne sykehus, med 20 spesialister innen blant annet kardiologi og kirurgi, samt tannlege. Sykehuset er for Gazprom sine ansatte i Surgut-området og deres familier. Gasselskapet har også eget idrettssenter, samt et kultursenter.
-Russiske olje- og gasselskap vet at de må legge forholdene godt til rette for å ta vare på sine ansatte, for å rekruttere folk som vil bosette seg og jobbe i Sibir. De som jobber i arktiske strøk har også ekstra lønn ifølge tariffavtalen, forklarer Rogwu-leder Alexandr Korchagin.
Frode Alfheim sier han er litt misunnelig på sine russiske kolleger.
-Olje- og gassaktiviteten i Sibir foregår på land. Derfor er aktiviteten og ringvirkningene så synlige, mens i Norge foregår all produksjon langt ute i havet. Folk i for eksempel Oslo skjønner ikke hvor viktig olje- og gassvirksomheten er for samfunnet vårt. Det skjønner alle her i Surgut, sier han.
Alfheim peker på at stadig mer av letevirksomheten på norsk sokkel skal skje i Barentshavet.
– Da vil vi bli møtt av regionale krav om samfunnsutvikling, i tillegg til krav om sikker drift og at oljenæringen må kunne leve side om side med etablerte næringer. Her mener jeg at vi har gode muligheter til å lære av hverandre i Norge og Russland, sier Alfheim.
Korchagin følger opp og sier at folks tillit til oljenæringen er svært viktig. – Vi har både politisk innflytelse og kommuniserer med samfunnet og lokalbefolkning for å vise de positive sidene av virksomheten i samfunnet. Vi som fagforening tar også ansvar i sosiale spørsmål, både i bedriftene og i regionen.
Han viser til at man gjennom trepartssamarbeid skaper et godt lokalmiljø.
Første internasjonale gjester
Delegasjonen blir så tatt med til et av Gazproms olje- og gassraffinerier, Surgut CSP, som første internasjonale gjester noensinne.
Det digre anlegget ute på den russiske taigaen mottar en strøm med olje og gass i rør fra produksjonsfelt lenger nord. Inne i anlegget foregår en rekke raffineringsprosesser for å skille olje, gass og kondensat. Så produseres petroleumsprodukter som stabilisert kondensat, metanol, nafta og flydrivstoff.
De flytende produktene fraktes til markedene med jernbane, mens gassen sendes videre i rør.
-I fjor vinter opplevde vi minus 50 grader, uten at det påvirket produksjonen. Men det var så kaldt at maling skrellet av veggene på bygningene, forteller en av lederne ved anlegget.
Imponerte klubbledere
Klubbleder i Industri Energi Statoil, Per Martin Labråthen, er med i delegasjonen. Han er imponert over størrelsen på det russiske raffineringsanlegget.
– Det minner litt om Mongstad, men det russiske raffineriet er mye større enn jeg hadde forventet. Med 2450 ansatte er det mer enn dobbelt så stort som Statoils største anlegg. Og det framstår ryddig og med moderne utstyr, sier Labråthen som selv har bakgrunn som prosessoperatør.
Han er også overrasket over at russerne sier de har olje- og gassreserver i Sibir som kan vare i minst 100, kanskje 200 år, bare i dette området. –Og samtidig er jeg overrasket over at de har så lav utvinningsandel som 30 prosent, omtrent halvparten av Norge, sier han.
Klubblederne Tor-Bjarte Jakobsen i Odfjell Drilling og Knut Nesland i Halliburton er også med i delegasjonen. De synes det er spennende å se hvordan russiske produksjonsanlegg fungerer og samtidig lære om russisk fagbevegelse.
– Det er interessant å se hvordan ting fungerer i Russland. Og det er viktig å ha et godt samarbeid med russisk fagbevegelse innenfor olje og gass, sier Jakobsen.
Knut Nesland peker på at det er spesielt å se hvordan fagbevegelsen og bedriftene tar vare på de ansatte. Og han mener det kan være nyttig å dra veksler på russernes erfaring med olje- og gassproduksjon i arktiske strøk.
Historisk samarbeid
Det historiske samarbeidet mellom Industri Energi og Rogwu strekker deg tilbake til 1980. Da tidligere Nopef-leder Lars Anders Myhre tok med seg en delegasjon til Sovjet, fordi han mente det var nødvendig å samarbeide på tvers av storpolitikken under den kalde krigen.
– Nå som vi ser økende petroleumsaktivitet på norsk side av Barentshavet er det nødvendig å styrke samarbeide med Russland, særlig om helse, miljø, sikkerhet og ikke minst beredskap. Før eller siden vil Russland starte petroleumsaktivitet i Barentshavet. Da vil vi være tjent med å ha et velfungerende samarbeid på tvers av delelinjen i nord, sier Frode Alfheim.
Han viser til at både Rogwu og Industri Energi ønsker å få til et mer forpliktende samarbeid og et mest mulig likt regelverk.
Alle vil tjene på bedre sikkerhet
Ifølge Frode Alfheim er russerne interessert i hele systemet rundt den norske oljevirksomheten, fordi de ser på norsk sokkel som attraktiv, med gode HMS-resultater. Og de viser stor interesse for den norske ordningen med verneombud.
-Møtet vårt i energidepartementet viser at det er en progresjon i samarbeidet. Og jeg tror vi vil lykkes med å etablere et enda tettere samarbeid med russerne innenfor HMS. Det siste tiåret har det skjedd et kvantesprang innen HMS i Russland. Og det har vært en mentalitetsendring rundt sikkerhet i positiv retning.
-Russerne skjønner at de ikke har råd til ulykker som skader folk eller miljø. Og jeg ser bare fordeler ved å gjøre ting mest mulig likt på begge sider av grensen. Vi har alt å tjene på bedre sikkerhet og felles beredskap i nord, sier Alfheim.
Han legger likevel ikke skjul på at det er store kulturforskjeller mellom landene og at språkbarrieren kan være kompliserende.
-Det er ikke mulig å kopiere den norske modellen innenfor offshore HMS, men definerer vi samarbeidet og målsettingene skikkelig tror jeg vi over tid i stor grad kan lykkes. I første omgang håper jeg vi kan etablere et nytt samarbeidsprosjekt om HMS med deltakelse fra fagbevegelsen, bransjeorganisasjonene og myndighetene i begge land, sier han.
