Verden ser på mange måter annerledes ut i dag enn ved forrige landsmøte i 2017. Det har skjedd mye på den internasjonale areaen. Vi har vært gjennom en periode der internasjonalt samarbeid har måtte vike for nasjonale interesser og fokus. Velferdsgoder og arbeidstakerretter er under sterkere press enn før. På verdensbasis ser man at tallet på liberale demokrati er fallende, og det blir stadig flere autoritære regimer. Illiberale demokrati vokser fram, blant annet i Europa, og i de store demokratiene som India og USA, har de demokratiske institusjonene blitt utfordret. 

Industri Energi er bekymret over at menneskerettighetene utfordres i stadig flere land. Menneskerettighetene utgjør selve grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden. De faglige rettighetene, retten til å organisere seg og forhandle kollektivt, er del av menneskerettighetene. Fagbevegelsen, det sivile samfunn og uavhengige medier blir av mange regimer sett på som en trussel. Trender vi så før koronapandemien, er blitt forsterket gjennom pandemien. I Colombia, som i en årrekke har vært verdens farligste land for fagforeningsaktivister, har regjeringen slått hardt ned på alliansene mellom fagbevegelsen og sosiale organisasjoner som har vist sin misnøye med regjeringens ytre høyrepolitikk. Å kjempe for grunnleggende rettigheter, som ytringsfrihet, er i land som Colombia, direkte livsfarlig.

Den globale tendensen med demokratisk tilbakegang og svekket respekt for menneskerettighetene har satt fart. Mange regimer verden over bruker pandemien som et påskudd til å stramme inn på muligheten til å organisere seg.

Koronapandemien er en helsekrise, men også en ulikhetskrise. Helsevesenet i mange fattig land var allerede overbelastet før pandemien, og offentlige sykehus står uten nødvendig utstyr til å behandle pasienter. De rike landene har sikret seg mer enn 60% av koronavaksinene. Verdens helseorganisasjon (WHO) har kalt den økende ulikheten i vaksinefordeling mellom rike og fattige land for et moralsk overgrep.

Ulikhetene i verden vokser, og det ser ut til at økningen kan få et historisk omfang. Ifølge FN forsvant 114 millioner jobber i 2020 som følge av pandemien. Fattige og marginaliserte mennesker rammes hardest av pandemien; både direkte og indirekte. De har større sjanse for å bli syke og dø, og de har større sjanse for å miste inntekten sin på grunn av nedstenging. Flere blir fattige. Flere sulter, tar opp gjeld og mister tilgang til helsetjenester og utdanning. For første gang på 20 år øker antallet barnearbeidere. 160 millioner barn tvinges til å arbeide, noe som tilsvarer 1 av 10 barn i verden. 79 millioner barn er involvert i farlig og potensielt helseskadelig arbeid. Manglende skoletilbud og dårlige sikkerhetsnett for fattige familier vil kunne føre til en drastisk økning i forekomsten av barnearbeid og slavearbeid.

Industri Energi krever at Regjeringen

• arbeider for styrket internasjonalt samarbeid og en rettferdig finansiering av vaksiner, støtter offentlige og universelle velferdsordninger for alle, og øker støtten til fagbevegelse og sivilsamfunn.

Internasjonalt samarbeid

Solidaritet, frihet, likhet og respekt for grunnleggende menneskerettigheter er overordnede prinsipper for Industri Energis internasjonale arbeid. Solidaritet handler om at vi står sterkere i fellesskap. Arbeidstakers retter er under press i verden, men også her hjemme. Det som skjer i verden, påvirker oss. Flesteparten av forbundets medlemmer er ansatt i flernasjonale selskaper, og det er viktig for forbundet å involvere seg i landene der norske selskaper er etablert.  Arbeidstakere, penger, kontrakter, varer og tjenester flyttes over landegrensene, samtidig blir fagforeningsaktivister og tillitsvalgte trakassert, forfulgt og drept for å stå opp for rettigheter vi tar for gitt i Norge.  Det er viktig at vi kjenner til og er solidariske med de kampene fagbevegelsen kjemper i ulike land og at vi samarbeider med fagbevegelsen på tvers av landegrenser.

En sterk global fagbevegelse og sterke sivilsamfunnsorganisasjoner gjør verden tryggere og er en forutsetning for rettferdig fordeling og anstendig arbeid. Nøkkelen ligger i å organisere seg, stå sammen og sette makt bak kravene. Gjennom medlemskap og aktivt engasjement i de nordiske, europeiske og globale arbeidstakerorganisasjoner som vi er medlem av, skal vi bygge fagforeningsmakt. Vi skal være solidariske med dem som trenger vår støtte, vi skal samarbeide for å styrke de faglige rettighetene, den sosiale dialogen og trepartssamarbeidet.

Europa-kontoret er viktig for å styrke vårt samarbeid med, og påvirkning i, de europeiske arbeidstakerorganisasjonene vi er medlem av. EU-kommisjonen og Europaparlamentet er institusjoner som fatter viktige beslutninger, og EUs regler, lover og direktiver påvirker norske arbeidsplasser og arbeidsforhold. Kontoret er sentralt i forbundets arbeid opp mot EU-systemet og norske myndigheter. EUs grønne plan og giv, «Green Deal», og arbeidet rundt EUs forhold til Norge og Arktis, vil være sentrale arbeidsområder for Europa-kontoret i landsmøteperioden

Industri Energi organiserer medlemmer innenfor mange flernasjonale selskap. Dette medfører behov for samarbeid mellom tillitsvalgte i flere land. Industri Energis fagforeninger vil derfor være aktive i europeiske samarbeidsutvalg (EWC) og globale nettverk. Forbundet skal arbeide for bedre tilrettelegging og sterkere involvering av de tillitsvalgte i dette arbeidet, og etablere møteplasser for erfaringsutveksling og kompetanseheving.

Et av virkemidlene for å styrke arbeidstakerrettigheter i selskaper som opererer globalt er inngåelse av globale avtaler (Global Framework Agreements) mellom selskapene og fagbevegelsen. Disse avtalene forplikter selskapene til å følge ILOs kjernekonvensjoner og et forsvarlig nivå på HMS og lønns- og arbeidsvilkår. Slike avtaler bidrar også til å styrke samarbeid mellom tillitsvalgte på tvers av landegrenser.

 I tillegg vil forbundet samarbeide med søsterforbund og fagforeninger i andre land. Dette kan være gjennom bilaterale samarbeidsavtaler eller gjennom de globale arbeidstakerorganisasjoner som vi er medlem av. Industri Energi har samarbeidsavtaler med en rekke søsterforbund. Vi vil her spesielt trekke frem viktigheten av samarbeidet rundt Nordsjøen, og da særlig britisk og dansk fagbevegelse. Dette arbeidet har blitt spesielt viktig etter «Brexit», og det tette samarbeidet med britisk fagbevegelse vil bli prioritert. Industri Energi ønsker et fortsatt tett og godt samarbeid med russisk fagbevegelse. Dette samarbeidet fungerer godt, på tross av at forholdet mellom våre myndigheter i perioder er kaldt. Gode relasjoner til søsterforbund som organiserer i de samme bransjene som oss er viktige, og sammen arbeider vi for felles mål i de internasjonale arbeidstakerorganisasjoner, som for eksempel IndustriAll og den internasjonale transport føderasjonen (ITF).

Vi skal også samarbeide med sivilsamfunnsorganisasjoner som har det samme verdigrunnlaget som Industri Energi. Forbundet vektlegge særlig samarbeidet med fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon, Norsk Folkehjelp.

Forbundet vil videreføre den årlige utdelingen av «Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter». Prisen er etablert som den viktigste prisen innen internasjonal fagbevegelse og får stor oppmerksomhet internasjonalt. Den er et viktig verktøy for å rette oppmerksomhet mot fagforeningsaktivister og fagforeninger som trenger internasjonalt søkelys og støtte for å få gjennomslag for grunnleggende faglige rettigheter. Forbundet skal følge opp prisvinnerne gjennom felles prosjekter.

I 2021 gikk prisen til den uavhengige fagbevegelsen i Hviterussland. Hovedorganisasjonen BKDP og dens medlemsforbund fikk prisen for sin uredde kamp for demokrati og grunnleggende faglige rettigheter i Europas siste diktatur. I utformingen av et nytt politisk og økonomisk regime, vil en uavhengig fagbevegelse være avgjørende for å skape et rettferdig samfunn.

Internasjonal solidaritet står sterkt i forbundet. og for å sikre at det internasjonale arbeidet er kjent for medlemmene, skal det utvikles en strategi for hvordan forbundet skal skape mer engasjement og kunnskap om dette arbeidet i landsmøteperioden.

Industri Energi skal

• samarbeide med internasjonal fagbevegelse og støtte byggingen av sterke, representative og demokratiske fagorganisasjoner,
• ha et aktivt engasjement i de nordiske, europeiske og globale arbeidstakerorganisasjoner som vi er medlem av,
• gjennom Europa-kontoret, følge relevant utvikling i EU og sikre oppdatert informasjon,
• være aktive i Europeiske samarbeidsutvalg (EWC) og globale nettverk,
• sammen med fagforeningene arbeidet for å opprette nye og fornye eksisterende globale avtaler,
• samarbeide med søsterforbund og fagforeninger i andre land,
• samarbeide med sivilsamfunnsorganisasjoner,
• videreføre «Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter», og
• gjøre det internasjonale arbeidet kjent for medlemmene.

Anstendig arbeid og ansvarlig næringsliv

Globale verdikjeder har blitt en vanlig måte å organisere investeringer, produksjon og handel i den globale økonomien. Verdikjedene er komplekse, mangfoldige, fragmenterte og dynamiske organisasjonsstrukturer. Krav om kortsiktig profitt til investorer og billigere produkter, har bidratt til å sette arbeidsforholdene i de globale leverandørkjedene under press.  Størsteparten av arbeiderne er ikke organiserte i fagforeninger, er ikke dekket av kollektive forhandlinger og de mangler juridisk beskyttelse. Mer enn noen gang trenger de beskyttelse mot overgrep, og spesielt marginaliserte arbeidere som barn, kvinner, minoriteter, migranter og papirløse arbeidere.

En grunnleggende forutsetning for økonomisk og sosial utvikling, anstendig arbeidsliv og bærekraftige samfunn er at selskaper respekterer menneskerettighetene, herunder faglige retter, i sin virksomhet og i leverandørkjedene. Både nasjonalt og internasjonalt må næringslivet kunne holdes ansvarlige når de direkte eller indirekte bryter menneskerettighetene. Stortinget vedtok «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» (åpenhetsloven) i juni 2021. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven, som mange omtaler som «verdens beste åpenhetslov for næringslivet», mangler dessverre viktige elementer: Etikkinformasjonsutvalgets innspill om at loven må gjelde for alle selskaper og at selskaper må offentliggjøre produksjonssted er ikke tatt med. Det internasjonalt anerkjente begrepet «anstendig arbeid» er byttet ut med «anstendige arbeidsforhold», og vi er bekymret for at dette vil føre til en utvanning av begrepet.

Industri Energi krever at:

*alle selskaper, uavhengig av størrelse, må følge de internasjonale retningslinjene som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskeretter, utføre aktsomhetsanalyser og ta ansvar når de bryter menneskerettighetene,

*regjeringen inkluderer kunnskapsplikt, jamfør Etikkinformasjonsutvalgets forslag, for små- og mellomstore bedrifter i åpenhetsloven,

*at selskaper skal offentliggjøre produksjonssteder slik at man kan undersøke informasjon som kommer frem i aktsomhetsvurderingene, 

*at man må bruke «anstendig arbeid» og ikke «anstendig arbeidsforhold» i lovteksten,

*fagbevegelsen, på lokalt, nasjonalt, europeisk og globalt nivå, må være involvert i de ulike nivåene i aktsomhetsprosessene, for eksempel gjennom risikoanalyser, monitorering, rapportering og gjennom mekanismer for oppreisning og erstatning,

*at det blir bevilget penger slik at alle relevante parter får opplæring i loven.

Finansiell åpenhet

Et velfungerende demokrati, med en velferdsstat og et anstendig arbeidsliv, er avhengig av et godt skattesystem. Skatteparadiser, aggressiv skatteplanlegging, komplekse selskapsstrukturer og økt fragmentering av kontrakter og rettslige hybrider brukes av flernasjonale selskaper for å unngå og minimere skatt og for å unngå eller minimere arbeidsgiveransvar. Skattlegging handler ikke bare om å mobilisere nasjonale ressurser, det skaper og reflekterer også den sosiale kontrakten mellom nasjonen og borgerne i landet. Dersom kun vanlige arbeidstakere skal betale skatt, mens noen av de største selskapene og rikeste privatpersonene tillates å unndra seg skatt, undergraver det tilliten og legitimiteten til skattesystemet og staten.

Loven om land-for-land-rapportering (rapportering av skattebetalinger for regnskapsformål) er nødvendig for å synliggjøre mulig korrupsjon, men er ikke tilstrekkelig for å synliggjøre mulig skattetilpasning. Selskapene kan flytte signifikant profitt ut fra et land før den beskattes, og fordi tilpasningen skjer før selskapet betaler skatt, holder det ikke å vite hvilke skattebetalinger et selskap har gjort. Finansdepartementet tok i 2017 inn flere av kravene i utvidet-land-for-land-rapportering inn i Regnskapsloven, men utformet forskriften slik at den fikk motsatt effekt; forskriften ble koblet plikten til å gi opplysninger i de landene selskaper betaler skatt – noe de ikke gjør i skatteparadis.

I de aller fleste tilfellene av korrupsjon, økonomisk kriminalitet, hvitvasking og skatteunndragelse, skjuler de reelle bakmennene sin identitet bak et eller flere lag med selskaper. I juni 2021 fastsatte Finansdepartementet en forskrift med utfyllende regler om register av reelle rettighetshavere. En reell rettighetshaver skiller seg fra en direkte eier, som er den som i første ledd står oppført som eier av et selskap. I det norske aksjonærregister står de direkte eierne, altså en person eller selskap. Reelle rettighetshavere er alltid en fysisk person.

Forskriften skal bidra til at allmennheten, offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven får betre tilgang på informasjon om eierskap og kontroll over norske selskaper og andre juridiske personer. Det kreves at de fysiske personene har en viss innflytelse i den juridiske personen for å anses som en reell rettighetshaver, og terskelverdien er 25 prosent

Industri Energi krever at norske myndigheter

• ta global ledelse i arbeidet for økt finansiell åpenhet og mot skatteflukt, skatteparadiser, korrupsjon og skatteunndragelser,
• styrker åpenhetslovgivning gjennom å innføre en utvidet-land-for-land-rapportering (ULLR).
• Finansdepartementet bør vurdere om unntaket for verdipapirfond kan misbrukes av utenlandske fond som eier norske selskap med hensikt til å skjule reelle rettighetshavere. Oppkjøpsfond benytter ofte komplisert struktur og skatteparadiser for å skjule reelle rettighetshavere.

Industri Energi oppfordrer LO

• til å bli medlem og gi politisk og økonomisk støtte Publish What You Pay Norge (PWYP Norge), den norske avdelingen i det internasjonale PWYP-nettverket. PWYP Norge og arbeider for finansiell åpenhet i olje-, gass- og gruveindustrien, samt andre industrier, og fremmer tiltak mot skatteomgåelser.

Ulikhet

Gjennom FNs bærekraftsmål har det internasjonale samfunnet forpliktet seg til å sørge for at ingen blir utelatt. De store framskrittene de siste tiårene har blitt satt tilbake under pandemien, og tallet på hvor mange som lever i ekstrem fattigdom øker. I den globaliserte verden er naturressurser, økonomisk kapital, politisk makt og sosial rettferdighet ulikt fordelt mellom fattige og rike land, men også mellom mektige og marginaliserte grupper innen land og lokalsamfunn. Reduksjon av ulikhet er nødvendig for å nå FNs bærekraftsmål og skape mer rettferdige samfunn. Norge må legge mer vekt på å bidra til å nå målet om reduksjon av ulikhet og en bedre fordeling av ressursene må være et tverrgående hensyn i norsk utenrikspolitikk. Skal bærekraftsmålene nåes innen 2030 må en av de sterkeste driverne bak konflikter og utvikling, ulikhet, aktivt bekjempes. Ulikhet har en inngripen på alle områder i samfunnet og i alle bærekraftsmålene. Effekten de ulike utviklingstiltakene har på ulikhet, positivt eller negativt, blir i dag ikke vurdert i norske utviklingspolitiske planer.

Industri Energi krever at regjeringen:

• reduserer ulikhet gjennom utenriks- og utviklingspolitikken,
• i utenriks- og utviklingspolitikken tar hensyn til eksisterende maktstrukturer, eierforhold, og ulike tilgang til makt og ressurser og
• i internasjonale fora og internasjonale institusjoner tar initiativ til politikk som reduserer ulikhet.

Palestina

Det siste året har vært dramatisk, også i Palestina. Israel strammer grepet om okkupasjonen, og den systematiske neglisjeringen av internasjonal lov fortsetter både på Vestbredden og i Gaza, helt uten ansvarliggjøring av okkupantmakten. På papiret har palestinerne et selvstyre, men i praksis er det den israelske staten som har full kontroll over alle innbyggerne i hele området mellom Middelhavet og Jordandalen. Israel kontrollerer to folk på samme område, men med grunnleggende ulike lovverk og rettigheter. Samtidig godkjenner israelske styresmakter stadig flere ulovlige bosettinger på okkupert jord, mens den palestinske befolkningen lever i en konstant frykt for å miste sitt land, sin frihet og sitt levebrød.

Industri Energi krever at den norske regjeringen:

• fraråder økonomisk støtte og handel med selskaper som bidrar til eller tjener på okkupasjonen av Palestina. Norsk handel skal ikke bidra til brudd på folkeretten og menneskerettighetene.
• forsterker diplomatiet og øker det politiske og økonomiske presset på Israel slik at Israels okkupasjon av Palestinske områder opphører. Brudd på folkeretten og menneskerettighetene må følges opp med handling og endret politikk, ikke tomme ord.

Vest-Sahara

Marokko fortsetter okkupasjonen og plyndringen av naturressurser i Vest-Sahara. Eksport av fosfat og fiskeprodukter fra territoriet er den viktigste kilden til finansiering av okkupasjonen. Ledende forkjempere for selvbestemmelse er idømt livstidsdommer i marokkanske fengsler. Industri Energi anerkjenner arbeidet Støttekomiteen for Vest-Sahara utfører for et fritt Vest-Sahara.

Industri Energi krever at regjeringen:

•  er en pådriver for saharawienes legitime rett til selvbestemmelse og uavhengighet.

Atomvåpen

Fagbevegelsen har dype røtter i fredsbevegelsen, og særlig i anti-atomvåpenbevegelsen som oppstod etter andre verdenskrig. Ifølge ikkespredningsavtalen (NPT) er atomvåpenstater rettslig forpliktet til å ruste ned og avskaffe atomvåpen, men disse forpliktelsene blir ignorert. Atomvåpenstatene har i stedet trukket seg fra nedrustningsavtaler og er i ferd med å ruste opp sine arsenaler. De nye atomvåpnene som utvikles er mye farligere enn tidligere.  I januar 2021 ble FNs atomvåpenforbud en del av internasjonal folkerett og det ble dermed forbudt å lagre, produsere og bruke atomvåpen. Norge har vært en betydelig aktør innen nedrustning, for eksempel gjennom bidragene til svært viktige nedrustningsavtaler som mine- og klasekonvensjonen. Et stort flertall av den norske befolkningen ønsker seg et atomvåpenforbud. Industri Energi krever at Norge slutter seg til atomvåpenforbudet.