FLT vil ha flere tiltaksplasser

Flere mennesker med nedsatt arbeidsevne må få komme inn i arbeidslivet, ved veiledning eller utdanning.

SISTE MØTE: FLT’s forbundsleder Merete Jonas la frem politikk om flere inn i arbeidslivet. Foto: Frode Ersfjord

Vedtatt uttalelse fra Forbundsstyret 8. desember 2023

Arbeid og Inkludering

FLT organiserer innenfor tiltaksbedriftene. Målet er å få flere mennesker inn i arbeidslivet, ved veiledning eller utdanning. Det handler om å bygge gode relasjoner og ha god samhandling mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og veileder.

Budsjettene må økes

FLT slår ring om arbeidslinja: Målet er at flere skal få utnyttet arbeidsevnen sin. Det krever at det satses på arbeidsmarkedstiltak. Etter mange kutt, ser vi at det er blitt en liten økning i tilskuddene til slike tiltak. Det er allikevel et langt stykke opp til det antall tiltaksplasser som trengs for at enda flere av jobbsøkerne med nedsatt arbeidsevne kommer i arbeid. 

Det er i overkant av 200 000 med nedsatt arbeidsevne og i underkant av 50 000 tiltaksplasser er forbeholdt disse. Det betyr at det er omtrent 25 prosent av de som tilhører den skjulte ledigheten som til enhver tid vil stå i et arbeidsrettet tiltak. Resten står på venteliste. Ventetiden kan være opp imot ett år enkelte plasser. I stedet for å kunne skape seg verdige liv og bli viktige bidragsytere i samfunnet, ender mange opp på trygd og i isolasjon – med dystre fremtidsutsikter. Dersom man skal sikre tidlig og riktig innsats til de om er på full fart inn i langvarig utenforskap må budsjettposten for arbeidsmarkedstiltak økes fremover. 

Egen budsjettpost

Det som også er vår bekymring, er en utvikling der politikerne fraskriver seg politisk kontroll over arbeidsmarkedspolitikken og overlater mer gjennom rammestyring til NAV å bestemme. I praksis betyr dette at du setter bukken til havresekken. Fra 2017 til i dag har NAV flyttet 5000 tiltaksplasser fra tiltaksleverandører (Oppfølgingstiltaket) til seg selv (Nav Egenregi). Arbeidsforberedende trening (AFT) er det eneste tiltaket som er forbehold gruppen med nedsatt arbeidsevne. 

Arbeidsforberedende trening er det mest virkningsfulle av alle tiltak for de med nedsatt arbeidsevne, og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Forskere anbefaler at tiltaket består. Det må derfor sikres gjennom egen post på statsbudsjettet. 

Raskt i jobb og jobbfastholdelse

Det er viktig at mennesker i tiltak for oppfølging når de får ansettelse eller begynner i utdanning. Da AFT tiltaket kom i 2016, var NAV sin formidlingsstrategi raskest mulig ut i jobb. Nå handler formidlingsstrategien om jobbfastholdelse. Det krever noen andre virkemidler, blant annet mer vektlegging av opplæring og utdanning i tiltaksløpet, men først og fremst at tiltaket ikke opphører i det øyeblikk kandidaten får et ansettelsesforhold eller går inn i et utdanningsløp. Det kan løses ved en praksisendring som åpner for avtrappende oppfølging etter ansettelse eller inn i et utdanningsløp. Endring i praksis, ikke regelverk, skal være tilstrekkelig og mulig innenfor rammene av dagens AFT tiltak. Det er det mulig å lempe på i dagens strenge praksis, uten at endringen kommer på kant med EØS-regelverket.  

Nei til anbud

FLT er prinsipielt mot anbud, og vil jobbe for at dette ikke skal gjelde på arbeids- og inkluderingsfeltet. Regjeringen har foreslått et pilotprosjekt om VTO der de åpner for anbud. FLT lurer på hvorfor det foreslås at de aller svakeste i arbeidsmarkedet skal settes på anbud. 

Hevet lønnsnivå

FLT er bekymret for lønnsnivået til funksjonærene i vekst- og attføringsbransjen. Vi er i dialog med arbeidsgiverorganisasjonene for å finne ut hvordan vi kan få hevet nivået for fremtiden. 

Virksomhetsoverdragelse

Virksomhetsoverdragelse betyr at hele eller deler av en virksomhet overdras til en annen arbeidsgiver. FLT arbeider for at arbeidsmiljøloven ved virksomhetsoverdragelse også skal gjelde ved NAVs anbud. Alle arbeidsavtaler, med de rettighetene og pliktene som følger denne, bør automatisk overføres til den nye arbeidsgiveren. FLT mener videre at tiltaksbedriftene skal sikres mer stabile vilkår gjennom lengere godkjenningsperiode. Det vil gi langsiktighet, trygghet og ivaretakelse av kompetanse. Alt dette til det beste for brukerne av tiltaket. 

Varig tilrettelagt arbeid

Behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) er stort. Mange som enten har en utviklingshemming, psykisk lidelse eller annen utfordring som hindrer dem i å ha en vanlig jobb, har ofte stått i årevis på venteliste til en VTA-plass. Vi mener det er behov for 1000 flere plasser årlig inntil behovet er dekket.

Lønnstilskudd er en del av tiltakskjeden

Lønnstilskudd fungerer best når det brukes i sammenheng med andre tiltak, for eksempel Arbeidsforberedende trening. Det er derfor viktig at man ikke ser lønnstilskudd isolert, men som del av en tiltakskjede der AFT typisk vil inngå forut for lønnstilskuddet. FLT er skeptiske til lønnstilskudd fordi vi ønsker at midlene skal gå til de som står lengst unna arbeidsmarkedet. For de som står nær arbeidslivet, kan man risikere at lønnstilskuddet er unødvendig, og for de som står lengst fra arbeidslivet er det som regel utilstrekkelig.

FLT ønsker en aktiv arbeidsmarkedspolitikk hvor målet er arbeid til ALLE, og sikring av tiltaksbedriftenes rammevilkår og nok plasser til å dekke behovet er viktige virkemidler for å nå målet. 

FLT vil at: 

  • Antall tiltaksplasser må økes
  • Politikerne må ha politisk kontroll over arbeidsmarkedspolitikken, AFT må ha egen post på statsbudsjettet.
  • For å sikre oppfølging må oppflgingspraksis endres.
  • Nei til anbud
  • Hevet lønnsnivå. 
  • At reglene for virksomhetsoverdragelser innføres i sektoren.
  • Flere plasser i VTA
  • Bruken av lønnstilskudd begrenses.