Høy kompetanse og riktig utdanning i alle ledd er en avgjørende faktor for å sikre konkurranseevnen til norsk industri. Lik rett til utdanning og livslang læring er viktige bærebjelker for å nå disse målene. Stadig høyere kompetansekrav i bedriftene vi organiserer gjør det avgjørende å sørge for at våre medlemmer har tilgang på etter- og videreutdanning. Det er sentralt at arbeidstakeres kompetanse utvikles i takt med den teknologiske utviklinga og mer avanserte produksjonsprosesser. Dette krever at næringslivet er bevisst på verdien av både lærlinger, systematisk etter- og videreutdanning og høyere utdanning. Det er også viktig for industrien at yrkesfagene er attraktive og med høye søkertall.

Utviklingen av nye næringer med stor verdiskaping og behov for arbeidskraft vil gi utfordringer i å rekruttere arbeidstakere med relevant kompetanse. Når dette utvikler seg som forventa så vil utbyggingene kreve både tilflytting og omskolering av arbeidstakere i distriktet til industrien. Dette er gode nyheter for industriutviklinga i Norge og krever at vi bygger videre på den industrielle kompetansen som vi har i landet, samt at det er gode bo- og oppvekstsvilkår i området. Det er et stort behov for ansatte med riktig kompetanse lokalt. Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og industrien må bli tettere, dette er spesielt viktig for nye næringer med et stort behov for kompetanse. Dette må håndteres raskt for å unngå at ny industri, som batteriindustrien, står uten tilstrekkelig rekrutering av arbeidstakere. Det er også sentralt at yrkesfaglinjer lokaliseres nært kompetansebehovet.

Nasjonal kompetansepolitisk strategi (NKPS) inneholder viktige tiltak som Industri Energi og LO har vært pådriver for å få på plass som oppstart og videreutvikling av bransjeprogrammene. Stortingsmeldingen om kompetansereformen kommer også med flere positive, men lite forpliktende signaler.

Utdanningssystemet må åpnes mer opp for livslang læring, strategien for høyere yrkesfaglig utdanning må utbedres og trepartssamarbeidet må forsterkes med mer.

Den norske modellen, med trepartssamarbeidet og fagbevegelsens historie, må inkluderes i pensum fra grunnskolenivå og på alle øvrige nivå. Denne historielærdomen og industriens betydning for utvikling av landet vårt er så å si fraværende i dagens pensum. Dette er bekymringsfullt da fagbevegelsens historie er av stor betydning for utviklinga og suksessen til det norske samfunnet og næringsliv. Spesielt viktig er dette i utdanningen av kommende ledere på arbeidsplassene.

Industri Energis faste kompetanseutvalg består av tillitsvalgte fra alle forbundets bransjer og ledes av en i AU. Kompetanseutvalget har en fremtredende rolle og er en viktig arena for å diskutere utfordringer knyttet til både fag, etter- og videreutdanning samt høyere utdanning.

Industri Energi mener:

At det er viktig at kunnskap om fagbevegelsen og industriens betydning for velferd kommer inn i pensum.

Alle må ha rett på relevant EVU (etter- og videreutdanning).

Det må kartlegges og legges til rette for nødvendig kompetanse for nye næringer, med utgangspunkt i at lokalbefolkning og permanente tilflyttere prioriteres/får EVU/omskoleres

Yrkesfag – Lærlinger

Mangel på lærlingplasser er et problem og det utdannes for få fagarbeidere i dag. Mange bedrifter tar inn mange lærlinger, men 2 av 10 står fortsatt uten læreplass i 2020. Lærlingeinntaket er også en sentral del av kompetanseutviklinga i bedriftene og både antall og type lærefag som tas inn er avgjørende for å kunne ta i bruk framtidig teknologiutvikling. Industri Energi mener at alle som går videregående yrkesfag skal ha sin lærlingetid i bedrift og ikke som elev i skole. Selv om det nå vurderes en generell mulighet for å ta fagbrev som elev på skolen må ikke dette lette på jobben med å skaffe lærlingplasser til alle i bedriftene.

Samarbeidet mellom næringsliv og opplæringskontor må styrkes. Fagansvarlige og lærlinger ha få klare retningslinjer som skal følges for at lærlingen skal få en best mulig læretid.

 Frafallet i videregående opplæring er en bekymring. Industri Energi mener at et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv er nødvendig for å øke fullføringsprosenten for yrkesfag opp fra 68%.

En blanding mellom skolegang og mer relevant praksis i bedrift allerede i vg1 og vg2 vil skape bedre utdanning. Det er også viktig at arbeidet med å finne læreplass starter tidligere og at elevene støttes i denne prosessen.

Basiskompetanse, som lese- skrive- og regneferdigheter, må fortsatt ha oppmerksomhet. De nye læreplanene som nå er vedtatt er en grunnsten i alle fag, utviklingen av de grunnleggende ferdighetene har betydning gjennom hele opplæringsløpet. Det er stadig høyere krav til skriftlig dokumentasjon og bruk av elektroniske hjelpemiddel som gjør det vanskeligere for arbeidstakere med dysleksi eller dyskalkuli å bruke sine ferdigheter og evner i arbeidslivet. Arbeidsinnvandring og arbeidspendling til Norge gjør det viktig å satse på opplæring i norsk språk, samt arbeids- og HMS-kultur for de som ikke har norsk som førstespråk. Norsk skal brukes som arbeidsspråk i våre medlemsbedrifter, det er derfor viktig at det legges til rette for norskopplæring for de som ønsker dette.

Praksiskandidatordningen må i større grad blir et virkemiddel for å heve kompetansen til arbeidstakere i samsvar med utviklingen som skjer i samfunnet. I våre bransjer kan behovet for ulike fagbrev/ kompetanse raskt endres i takt med automatisering og digitalisering. Man må også jobbe med å bedre tilgangen til å ta fagbrev som praksiskandidat. I dag fungerer ordningen bra på de bedriften som har erfaring med å ha praksiskandidater, men det er fortsatt en kamp for mange av våre medlemmer for å få ta fagbrevet som praksiskandidat i andre bedrifter.

Industri Energi mener:

at det må garanteres relevante læreplasser i bedrift og at det blir mer attraktivt å ta inn lærlinger.

at praksiskandidatordningen må bedres og forsterkes.

at lærlinger må få bedre oppfølging av arbeids- og opplæringsforhold i bedrift.

at medlemmer fast bosatt i utlandet skal kunne gå opp som praksiskandidater

Høyere utdanning

Mer av læringen må flyttes ut av forelesningssalen og inn i verdiskapende bedrifter. Praksis bør være et tilbud på alle studier, slik at alle kan tjene opp relevant arbeidserfaring i løpet av studietida og lett få seg jobb når de er ferdigutdannet. Industri Energi mener at studiestedene må utarbeide felles rammer for praksis ute i bedrift sammen med næringslivet, studentdemokratiet og fagbevegelsen. Slik praksis skal være studiepoenggivende og bør være lønnet.

Våre tillitsvalgte er aktive i drøftinger og forhandlinger ovenfor bedriftene og er med på å definere kompetansekrav i forbindelse med arbeidsbeskrivelser og stillingsutlysninger. Dette gjelder både for tarifflønna og individuelt lønnede stillinger. Dette arbeidet har ulike rammevilkår i ulike bransjer, noe Industri Energi vil jobbe videre med å forbedre. Våre tillitsvalgte arbeider godt med å forvalte bestemmelsene om partssamarbeid også når det gjelder kapitlene om kompetanseutvikling i våre hovedavtaler.

Det er viktig å tilby høyere utdanning over hele landet i regi av både fagskoler, høyskoler og universitet. Den overordnede styringen og finansieringen av denne type utdanning skal være et offentlig ansvar, hvor det er samfunnets behov og ikke ønsket om profitt som skal gjelde. Universitetene og høyskolene skal derfor være offentlig eid og det offentlige skal sørge for gode rammevilkår for både EVU, forskning og læring. Universitet og høyskolesektoren sektoren må arbeide for å redusere frafallsprosenten som i dag er på 39%.

De siste 20 åra har ikke studiestøtten blitt justert i takt med prisstigningen i Norge. Det er på tide å ta igjen etterslepet. Den reelle finansielle situasjonen til studenten skal være førende for utviklingen av studiestøtten. Stipend- og låneordningene fra Statens lånekasse for utdanning må endres for å gjøre det mulig å være fulltidsstudent. Ikke minst er situasjonen i studentboligmarkedet svært bekymringsfull.

Industri Energi mener:

at det må opprettes flere y-veier innenfor ulike studieretninger og bedre det allerede eksisterende tilbudet

at studiestøtten skal bindes til 2 G for å holde tritt med veksten i levekostnadene, og stipendandelen økes til 50 %.

At det skal være en lav, politisk bestemt rente på studielånet, som ikke kan overstige nivået på styringsrenten

at årsstudium og enkeltemner også skal gi rett til omgjøring fra lån til stipend

at det bygges minst 4 000 universelt utformede studentboliger årlig

at kommuner tilbyr studentsamskipnadene billige tomter til bygging av studentboliger

at det stilles nasjonale krav studentsamskipnadene om å holde prisene på studentboliger lave

at det må sikre gode utlåns muligheter av pensumbøker innen høyere utdanning.

Etter- og videreutdanning, livslang læring

Et viktig tiltak for å bedre omstillingsevnen til norsk arbeidsliv er at alle som i dag jobber uten fagbrev eller annen formell utdanning får tilbud om å formalisere sin kompetanse. Arbeidsgiver må tilrettelegge i samarbeid med de tillitsvalgte. Når det arbeides med kompetansespørsmål i industriparker eller klynger så er det avgjørende at tillitsvalgte blir involvert. Når bedrifter har behov for ny eller endret kompetanse må det om mulig legges til rette slik at egne ansatte skal kunne tilegne seg kompetansen. I tråd med livslang læring er det viktig at bedriften legger til rette for kompetanseutvikling – fremfor at de innhenter kompetansen ved skifte av arbeidsstokken i omorganiseringsprosesser.

Ved omlegging av drift eller endring av prosedyrer som krever oppdatert kompetanse av de ansatte så må det gis tilbud om etterutdanning i arbeidstida. Like viktig som oppdatering av kompetanse er også beskyttelsen av kompetanse og hindre utvanning av fagene. Det er derfor viktig for Industri Energi å motvirke at arbeidstakere får arbeidsoppgaver fra flere yrkesområder i samme arbeidsforhold. Riktig kompetanse og sterke faglige kompetanser er avgjørende for trygg og kvalitetsmessig god drift.

Bedriften må ha en plan for kompetansevedlikehold. Industri Energi mener at det må settes av nok tid innenfor normal arbeidstid, slik at ansatte skal kunne oppgradere seg i tråd med bedriftens kompetansebehov. Bedriften må da dekke alle kostnadene ved utdanningen, og ansatte må kunne ta permisjon med lønn i forbindelse med undervisning, arbeid med fag, lesedager og eksamen.

Industri Energi er et forbund som organiserer innen alle utdanningsnivåer. All relevant kompetanseheving skal lønne seg. Både for å motivere til kompetanseheving og for at tariffavtalene våre skal avspeile vårt organisasjonsområde.

Det er avgjørende at utdanningsinstitusjonene tilbyr korte utdanningsmoduler med høy arbeidslivsrelevans. Høyere yrkesfaglig utdanning i fagskolene som gjennomføres i bransjeprogrammene med korte moduler, er et godt eksempel som høyere akademisk utdanning i større grad bør følge.

For ansatte som tar etter- og videreutdanning i tillegg til full jobb må dagpengeordningen i tilfelle permittering og arbeidsledige opprettholdes også for yngre ansatte.

Industri Energi mener:

*at retten til etter og videreutdanning styrkes, og tilretteleggingen av utdanning i voksen alder må få bedre vilkår enn i dag.

*at bransjeprogrammene for kompetanseheving og industrifagskolen skal videreføres.

*at de enkelte tariffavtalene skal få inn bestemmelser som stimulerer medlemmene til å ville ta etter- og videreutdanning. Kompetanseheving skal lønne seg.

*at søknadsfristen til LOs utdanningsfond skal forbli rullerende for helårsstudenter også etter skoleåret 2021/2022

*at dagens medlemsfordeler for ordinære medlemmer på studiestipend og refusjon opprettholdes.