Næring- og klimapolitikk

Norge har unike naturressurser koblet med sterke samfunnsmessige og industrielle kvaliteter. Den norske samarbeidsmodellen med høy organisasjonsgrad blant arbeidstakere og bedrifter har bidratt til stor grad av tillit, lavt konfliktnivå, god omstillingsevne og høy produktivitet.

Våre medlemmer produserer verdens reneste varer med ren kraft og energi, og vår olje- og gassvirksomhet er i toppsjiktet når det gjelder sikker, effektiv, klima- og miljøvennlig produksjon. En viktig faktor for suksess er den norske modellen, som forutsetter tre likeverdige og sterke parter.

Vellykket industrisatsing og klimaomstilling krever at vi i samarbeid med andre bygger videre på det som har vært en suksessoppskrift for Norge tidligere. Vi må kombinere ambisiøse klimamål med ambisiøse jobbskapingsmål innen områder der vi har fortrinn og kompetanse. Industri Energi vil ha som hovedprinsipp at klimatiltak må ha en reell positiv klimaeffekt i en global kontekst. Enten direkte gjennom utslippskutt, eller mer indirekte gjennom teknologiutvikling.

Norges forpliktelser i Parisavtalen, FNs bærekraftsmål og klimautfordringene nødvendiggjør en mer målrettet tilnærming i næringspolitikken. EU tar nå store steg i denne retningen og blir stadig mer offensiv og målrettet i å utvikle strategiske verdikjeder med grenseoverskridende samarbeid.

Både olje- og gassindustrien og fastlandsindustrien er i hovedsak eksportrettet og påvirkes av priser og etterspørsel i et globalt marked. Likevel er det en rekke viktige innsatsfaktorer vi kan påvirke for økt verdiskapning og sysselsetting.

Skal Norge lykkes med å videreutvikle og bygge nye eksportrettede verdikjeder er rammevilkår viktig. Det bør være en målsetning å øke eksporten fra industrien til 20 prosent av BNP innen 2030. For et lite land som Norge, må vi erkjenne at vi ikke kan ta markedsandeler på alle områder i et internasjonalt marked. Vi må prioritere og innrette satsingen der markedspotensialet er stort nok, og der vi har konkurransefortrinn.

Norge er et land med en utbredt distriktsbosetting. En grunnleggende forutsetning for å sikre bosetting er arbeidsplasser. Dersom industrien forsvinner utfordres samtidig grunnlaget for flere private og offentlige tilbud mange steder. Distriktsbosetting er et verdifullt kjennetegn ved Norge. Vi vil jobbe aktivt for å opprettholde dette mønsteret, og sikre at folk fortsatt har arbeidsplasser der de bor. Herunder en infrastruktur som tilrettelegge for dette.

En aktiv næringspolitikk

Industri Energi forventer at regjeringen fører en aktiv politikk som bidrar til vekst og sysselsetting. En aktiv næringspolitikk må også innebære at det drives næringsrettet forskning og utvikling.

Statlig eierskap i industrien har sikret felleskapet enorme inntekter og nasjonal kontroll over kritisk viktige industrier. Statlig eierskap har ikke gått på bekostning av konkurranse, snarere tvert imot. Equinor, Statkraft og Hydro er gode eksempler vi kan bruke når vi nå skal bygge nye industrier på skuldrene av de gamle. Staten må opprettholde og øke eierskapet i strategisk viktige bedrifter og industrier slik at det sikres inntekter til felleskapet.

Forutsigbare rammebetingelser er en nødvendig forutsetning for industriproduksjon i Norge. Det gir grunnlag for langsiktige investeringer og lokalisering av virksomheter. Norske bedrifter dekker for eksempel rundt en fjerdedel av EUs gassforbruk, og er Europas største produsent av primæraluminium. Mesteparten av norsk eksport går til Europa. Samlet sett legger eksport grunnlaget for mer enn 600 000 arbeidsplasser.

EØS-avtalen sikrer norske bedrifter tilgang til det europeiske markedet og mest mulig like rammebetingelser med europeiske konkurrenter. Frihandel må være rettferdig og gjøres med respekt for faglige rettigheter og åpenhet.

Norge er også tilsluttet EUs klimarammeverk med byrdefordeling for utslippsreduksjoner i ikke- kvotepliktig sektor, samt deltakelse i EUs kvotehandelssystem. EUs vekststrategi “The European Green 

Deal” gir nye rammer for markedsutviklingen. Nært samarbeid og aktiv deltakelse i EUs programmer er derfor en forutsetning for at vi skal lykkes med egne ambisjoner innen alle industrielle satsingsområder.

Industri Energi mener at:

• regjeringen må føre en aktiv næringspolitikk
• skatter avgifter må være rettferdige og ta hensyn til betalingsevne
• statlig eierskap må styrkes i strategisk viktige virksomheter
• EØS-avtalen sikrer forutsigbarhet for eksportrettet industri
• EØS-avtalens muligheter må utnyttes til å påvirke EUs politikk mer systematisk innen energi- og klimapolitikken og norske myndigheter må søke en mer aktiv deltakelse tidlig i EUs politiske
• prosesser for å ivareta norske interesser, og en mer aktiv tilstedeværelse i Brussel og i de europeiske hovedstedene, i tett dialog med partene i næringslivet.

Virkemidler og rammebetingelser for industrien

Finanspolitikken er av avgjørende betydning for industrien. Kronekurs og rentepolitikk påvirker direkte rammevilkårene for bedriftene der våre medlemmer har sine arbeidsplasser. Industri Energi arbeider målrettet for en skatte- og avgiftspolitikk som ikke gir konkurransevridning, inflasjon, høyere rente og kronekurs.

For bedrifter som ser muligheter for videreforedling av naturressurser, industrielle satsinger og klimaomstilling er det avgjørende med klare ansvarsforhold og langsiktige og forutsigbare

rammebetingelser. Staten må i disse tilfellene ta rollen som langsiktig tilrettelegger. Det kan skje gjennom lover, reguleringer og andre næringspolitiske virkemidler. Vi bør få til større sammenheng mellom de investeringene vi gjør i forskning og kompetanseutvikling og næringssatsinger. Forutsigbarhet er også viktig for at Norge skal ivareta sitt renommé som et attraktivt land å investere i. Fremover vil tempo og hastighet i beslutningsprosessene være avgjørende for å lykkes.

For at industrien skal ha bærekraftig vekst i Norge er det avgjørende at de velger å lokalisere sine anlegg i Norge, både gjennom reinvesteringer i eksisterende anlegg, og nyetableringer.

Mange omstillings- og innovasjonsprosjekter er delvis umodne teknologier med betydelig risiko og store oppstartskostnader. Virkemidlene må derfor være innrettet slik at de reelt avtar risiko og stimulerer

til både nyetablering, nødvendig og tilstrekkelig forskning, utvikling og oppskalering. Norges satsinger i forskning og innovasjon må sikre at vårt næringsliv lykkes i global konkurranse.

Enova er og har vært et av de viktigste virkemidlene for norske industribedrifter i deres arbeid med å effektivisere energibruk og ta i bruk ny klimateknologi. Enova tilbyr risikoavlastning som bidrar til en fremtidsrettet og konkurransedyktig industri som vi er helt avhengig av for å nå klimamålene Norge har satt seg. Skal Enova opprettholde sin industrinære profil, ser vi imidlertid behov for endringer i mandatet. Blant annet må mandatet innrettes slik at det kunstige skillet mellom kvotepliktige og ikke- kvotepliktige utslipp oppheves, samt at Enova kan gi støtte til videreutvikling av eksisterende teknologier.

Industripolitikken preges av for svak samordning mellom ulike departementer, hvor tiltak i et departement får negativt effekt på virksomheter som ligger under et annen departement. Dette har negativt påvirket industrien og mulighetene for vekst. Industri Energi mener at det bør etableres en ny industriministerpost, slik at det kan bli bedre samordning mellom departementene og at industriens rammevilkår blir bedre ivaretatt.

Klimateknologifondet har lagt til rette for storstilte investeringer i ny klimateknologi i norsk industri. Industri Energi mener at klimateknologifondet til enhver tid skal tilføres nok ressurser til at kapitalmangel ikke skal bli en brems i utviklingen av ny klimateknologi.

Norge må følge EU-strategier for blant annet batterier og hydrogen som strategiske verdikjeder, sikre full utnyttelse av statsstøtteregelverket og delta i EUs program «Important Projects of Common European Interest (IPCEIs)” for støtte til investeringer i strategiske næringer.

Prosessindustrien

Videreutvikle prosessindustrien ved å ytterligere redusere produktenes karbonintensitet, øke teknologiinnhold (spesialisering) og ta nye posisjoner både oppstrøms og nedstrøms i verdikjedene. Elektrifisering i bred forstand, samt CO2-fangst- og lagring vil være viktige forutsetninger.

Norsk prosessindustri leverer produkter over hele verden, der EU er det desidert viktigste markedet. Prosessindustrien produserer kritiske materialer og produkter vi omgir oss med i hverdagen, og som er en forutsetning for å bygge og opprettholde samfunnet. Produktene inngår i komplekse, globale verdikjeder før de kommer fram til forbrukerne.

Industri Energi mener at:

• utslippsreduksjoner fra kjente prosjekter i prosessindustrien må realiseres, slik at industriens utslipp reduseres med mer enn 50 % sammenlignet med 1990.
• det må etableres ny lavutslippsindustri i Norge, utvikle nye innovasjonsprosjekter som bidrar til ytterligere klimakutt inkludert CO2-fangst på store utslippspunkt og ta en ledende posisjon i å realisere potensialet for økt verdiskaping.
• Tettere integrasjon mellom forskjellige industrielle aktører er viktig for bedre utnyttelse av tilgjengelig energi og redusert energibruk i industrielle prosesser
• overskuddsvarme fra industrielle prosesser må utnyttes til å etablere nye verdikjeder, ny industri og økt verdiskapning i tilknytning til nye og eksisterende industrier

Petroleumsindustrien

Som Norges største næring har olje- og gassektoren et samfunnsansvar, klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Petroleumsindustrien skal gjøre sin del av jobben for at verden når målet om netto nullutslipp i midten av dette århundret. Utslippene skal reduseres samtidig som vi skal produsere energi, opprettholde verdiskaping, arbeidsplasser og inntekter til velferdsstaten. Industri Energi mener det er fullt mulig å nå verdens klimamål og samtidig ha høy verdiskaping fra norsk sokkel.

Derfor er forbundet særlig opptatt av å opprettholde norsk sokkels konkurranseevne, slik at Norge forblir et attraktivt investeringsområde for norsk og internasjonal olje- og gassindustri, inkludert leverandørbedrifter og maritim næring, dersom vi skal lykkes med utviklingen av en ny og framtidsrettete næringer i havet. Som for eksempel havbunnsmineraler og havvindparker og ulike havvindløsninger både faste og flyttbare.

Elektrifisering er avgjørende fram mot 2030 for å realisere målene om reduksjon i klimagassutslipp fra sokkelen. Samtidig arbeides det med andre løsninger for å redusere utslipp fra olje- og gassproduksjon, som havvind, kompakte CO2-fangst og -lagringsløsninger, kompakte dampgjenvinningsanlegg, og en lang rekke energieffektiviseringstiltak.

Vurderinger om utvikling av ressursene på norsk sokkel og gjennomføring av klimatiltak må gjøres ut fra et helhetsperspektiv, der behovet for krafttilgang og konkurransedyktige kraftkostnader er ivaretatt både i den landbaserte og offshorebaserte industrien.

Når petroleumsnæringens aktivitet beveger seg stadig lenger nord vil vi jobbe for at dette skal gi størst mulig lokale ringvirkninger. Relevante utdanningsmuligheter og deltagelse i mer av verdikjeden enn bare utvinningen i seg selv er viktige forutsetninger.

To likestilte konsesjonsrunder er etablert for å få en hensiktsmessig utforskning av både modne og umodne områder på norsk sokkel, henholdsvis TFO-ordningen og ordinære nummererte konsesjonsrunder.

Areal og tildelingspolitikken får avgjørende betydning for norsk sokkels attraktivitet blant oljeselskap og investorer er, og derfor også for aktivitetsnivået. Dette vil gi seg uttrykk i arbeidsplasser i hele verdikjeden, samt ytterligere ringvirkninger og inntekter til storsamfunnet. Aktivitet i Norsk petroleumsindustri danner grunnlaget for den kunnskapen og kompetansen som er nødvendig for å redusere utslippene fra norsk sektor. Industri Energi vil jobbe for å opprettholde dagens konsesjonspolitikk.

Det må føres en forvaltningspolitikk som har bærekraftig ressursutnyttelse av sokkelen i fokus. Videre ressursutnyttelse av åpnede områder og påbegynte felt vil i seg selv bidra med stor verdiskaping. Industri Energi vil derfor jobbe for at TFO-ordningen (tildeling i forhåndsdefinerte områder) med tilhørende aktivitetsforpliktelser fortsatt skal være et viktig forvaltningsverktøy. Vi vil også jobbe for å fremme rammevilkår og forskning som bidrar til å realisere tidskritiske utbygginger og forlenge utvinning fra eksisterende felt.

En forutsetning for virksomheten er sikkerheten til mannskap, utstyr og miljø. Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet er fundamentale aktører for å ivareta dette.

Industri Energi mener at:

• Norge skal ha et fortsatt jevnt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel.
• det må jobbes for realisering av industriens planer for klimagassutslipp for å innfri Stortingets anmodning om 50 prosent utslippskutt for petroleumsvirksomheten.
• satsingen på kompakte CO2-fangst og -lagringsløsninger og bruk av havvind til offshore kraftforsyning må forseres. For å få dette til må man få permanent unntak for konsesjon fra havenergiloven for flyttbar vindkraft som er direktetilkoblet installasjoner, flyttbar havvind må inngå i SUT godkjenningen for felt/installasjon
• det må arbeides med å fjerne mer av utslippene i forbruksfasen av naturgassen gjennom å realisere verdikjedene innen blått hydrogen.
• petroleumsvirksomhet skal gi lokale og regionale ringvirkninger i form av utdanning, arbeidsplasser og deltagelse i verdikjeden utover utvinningen i seg selv. En av forutsetningene for dette er at det finnes forsyningsbaser langs hele kysten.
• landbaserte operasjonssentre som gir støtte til- og fjernstyrer operasjoner i petroleumsvirksomheten skal ligge i Norge
• Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet tilføres tilstrekkelig med ressurser

Fornybar kraft og nettleie

Vannkraften har gitt Norge et nærmest utslippsfritt og svært fleksibelt kraftsystem som gir oss et stort fortrinn på vei mot fremtidens null-utslippssamfunn. Vannkraften vil også i fremtiden være ryggraden i det norske kraftsystemet. Vannkraftens fleksibilitet vil samtidig muliggjøre innfasing av store mengder ny kraft fra eksempelvis vind og sol. Det må legges til rette for videreutvikling av fornybarnæringen gjennom oppgradering og fornyelse av vannkraften og andre energiformer.

Klima- og energiomstilling, elektrifisering, innfasing av ny teknologi og nye industrielle satsinger øker behovet for kapasitet og utvikling av strømnettet. Her er det store regionale forskjeller i kapasitet. I tillegg vil det kreve tilrettelegging for ny energiinfrastruktur for å realisere havvind, hydrogen og elektrisk mobilitet. Et godt utbygd transmisjonsnett, og geografisk spredning av kraften, muliggjør lokalisering av ny industri i store deler av landet.

Kraft er en viktig innsatsfaktor i industrien og prisen på kraft og nettleie har vært et konkurransefortrinn for norsk industri. I de senere årene har industrien erfart stor variasjon i kraftprisene og at prisen på nettleie har økt betraktelig slik at industrien er i ferd med å tape et viktig konkurransefortrinn sammenliknet med andre europeiske land.

Den globale datasenterindustrien vokser kraftig. Også i Norge har vi sett en økning i etableringen av datasenter de siste ti årene. Etableringen av større datasenter krever store mengder strøm, og relativt få nye anlegg kan få store konsekvenser for det norske strømforbruket.

Fordeler ved vindkraft er globale og nasjonale, mens ulempene i stor grad er lokale. Ved utbygging av vindkraft på land er det er viktig at kommuner og lokale interessegrupper involveres tidlig og grundig når vindkraftutbygging planlegges, for å unngå lokale konflikter, og for å verdsette verdien av inngrepsfrie naturområder, områder med sårbare og truede arter og naturtyper, samt friluftslivsområder og reiseliv. Det er avgjørende å få på plass ordninger som sikrer kommunesektoren kompensasjon for ulemper og større del av verdiskapingen. Et skatte- og avgiftssystem som innbefatter grunnrentebeskatning med klar lokal forankring er et helt nødvendig bidrag for å gjenskape nødvendig legitimitet rundt vindkraft på land. Fellesskapet må ha mye større eierinteresser i vindkraftselskapene.

En vellykket industriell satsing på havvind i Norge vil sikre at teknologi og kompetanse som er bygget opp rundt olje- og gassnæringen, fornybarnæringen og maritim sektor, kan videreutvikles og danne grunnlag for verdiskaping og arbeidsplasser. Dette gjelder ikke minst innen flytende havvind, som er en teknologi i oppstartsfasen. Norge bør ha ambisøse mål om å bygge ut betydelige mengder havvind de neste tiårene.

Industri Energi mener at:

• Norge skal alltid være selvforsynt med kraft
• myndighetene må prioritere å oppgradere, fornye og utvide norske vannkraftverk, herunder økning av reguleringskapasiteten og flomsikringsevnen i norsk vannkraft. Potensialet for ny vannkraft må prioriteres.
• det må legges til rette for utbygging av annen fornybar kraftproduksjon. Det er viktig å komme raskt i gang med utvikling og oppskalering av flytende havvind, som fortrinnsvis skal benyttes til elektrifisering av sokkelen.
• industrielt eierskap i kraftproduksjon bidrar til økt investeringsnivå og forutsigbarhet for kraftforedlende industri
• produksjonsstøtte for ny kraftproduksjon må etableres når ordningen med grønne sertifikater avsluttes
• ordningen med opprinnelsesgarantier må avsluttes
• CO2 kompensasjonsordningen må kompensere 100 % for økte kostnader og vare så lenge som EUs kvotehandlesregime er operativt
• redusert EL-avgift for datasentre må reverseres
• norske myndigheter må stå fast ved den inngåtte avtalen i Stortinget knyttet til NorthConnect, som blant annet sier at det ikke skal åpnes for konsesjon til nye utenlandskabler før vi har høstet erfaringer med utenlandskablene.
• myndighetene må se på mulige incentivordninger for økt bruk av sol og andre grønne energiformer

Batteri

Norge står nå i startblokka i utbygging av en batteriverdikjede der norske bedrifter tar posisjoner i markedet for batteripakker, fra råmaterialer til sammensetning av batterimoduler. Her vil etablering av flere storskala batterifabrikker være avgjørende.

Industri Energi mener at:

• det i Norge må etableres flere storskala celleproduksjonsanlegg med globalt ledende klimaavtrykk.
• det utvikles en betydelig økt industriell aktivitet langs hele batteriverdikjeden, inkludert råmaterialer, komponenter, utnyttelse, innsamling og resirkulering/gjenbruk.
• det må etableres verdensledende sentra for forskning, utvikling og industrialisering av batteriproduksjon.
• Norske myndigheter må presse på EU og Storbritannia slik at norskproduserte batterier blir omfattet av skattefritak i Brexit-avtalen.

Hydrogen og ammoniakk

Norge har et stort potensial innen storskala produksjon av hydrogen og ammoniakk for klimaomstilling av egen industri- og transportsektor, og som eksport. Mulighetene for grønt og blått hydrogen må utnyttes, her er utvikling av infrastruktur avgjørende.

Hydrogen fremstilt fra naturgass med CCS i industriell skala vil med stor sannsynlighet være en del av løsningen, særlig i sektorer som er vanskelig å dekarbonisere. Dette gir grunnlag for at Norge kan

være med på å utvikle og levere hydrogenløsninger som Europa vil trenge, både innenfor blått og grønt hydrogen.

Industri Energi mener at:

• det må fattes investeringsbeslutning for et industrielt anlegg for hydrogenproduksjon med blått hydrogen fra naturgass med CCS i Norge
• innen 2030 må det første anlegget for storskala hydrogenproduksjon fra naturgass med CCS være satt i drift i Norge, inkludert transportløsning til Europa
• innen 2030 må det være fattet investeringsbeslutning for et pilotanlegg for hydrogenproduksjon knyttet til havvind.
• det må etablert industriprosjekter industriell utvikling av grønt hydrogen
• Det må etableres en infrastruktur for fylling av hydrogen

Karbon- fangst -lagring- og -bruk (CCSU)

For å nå klimamålene er oppskalering av CO2-fangst og -lagring helt avgjørende. Det krever etablering av CCS som løsning på flere punktutslipp i industrien i Norge, og at flere europeiske fangstanlegg kobler seg til lageret på norsk sokkel.

CO2-fangst og -lagring er ifølge FNs klimapanel og det Internasjonale Energibyrået et avgjørende tiltak for å redusere de globale utslippene fra industri og kraftproduksjon. Norge ligger i front i verden i utvikling av CCS-løsninger, og har svært gode forutsetninger for å ta markedsandeler i hele verdikjeden fra fangstteknologi til transport-, bruk- og lagringsløsninger. Fangst og lagring av CO2 gir store industrielle muligheter for norske bedrifter.

Industri Energi mener at:

• i løpet av 2025 må både Norcem Brevik og Fortum Oslo Varme bli satt i drift.
• innen 2025 må det fattes investeringsbeslutning for flere norske fangstanlegg i industrien og energigjenvinning med avtale om transport og lagring av CO2 på norsk sokkel.
• Norske myndigheter og industrien må jobbe for at det fattes investeringsbeslutninger for flere europeiske fangstanlegg med avtale om transport og lagring av CO2 på norsk sokkel
• det må jobbes for at innen 2030 er norsk sokkel etablert som europeisk sentrallager for CO2.
• CO2 også bør brukes som råstoff i industrien

Sirkulærøkonomi og avfall

Økt gjenbruk av ressurser er bra for både miljøet og økonomien. Det handler om å bygge opp et produksjons- og forbrukssystem som tar vare på ressurser, utvikler nye verdikjeder og skaper flere arbeidsplasser. Det bør satses på miljøavtaler med industrien, målrettet produsentansvar, design for gjenbruk, bruk av kompetanse for å utvikle nye løsninger på tvers av næringer og klyngetenkning.

Kunnskap og teknologi er viktige forutsetninger for å finne metoder for å resirkulere restmaterialene og hvordan disse kan anvendes.

Norge har antagelig verdens beste retursystem for plastflasker og metallbokser og har opparbeidet en stor kompetanse når det gjelder resirkulering av ulike materialer. Dette gir et godt utgangspunkt for økt mineralgjenvinning ved å videreutvikle innsamlingsordningene fra husholdningene og industrien. Et eksempel er via en landsomfattende panteordning på plast.

Norge har store muligheter til å etablere effektiv batteriresirkulering for regionalt batterivolum. Norge har allerede betydelig volum av batterier i bruk som gir mulighet til å etablere resirkulering og ta tidlige posisjoner. I kombinasjon med materialprosessering og celleproduksjon kan det gi styrket konkurranseposisjon.

Tiltak for å redusere mengdene farlig avfall bør skje før avfallet oppstår. En plan for dette må derfor ta utgangspunkt i forholdet mellom produkt-, kjemikalie- og avfallspolitikken. Avfall fra industrien utgjør en stor andel av de totale mengdene farlig avfall.

Dersom det skal oppnås økt materialgjenvinning av farlig avfall er støtte til forskning og innovasjon det viktigste tiltaket. Støtte bør prioriteres og knyttes opp mot satsningen på en sirkulær økonomi.

Industri Energi støtter opp om et overordnet mål om at farlig avfall blir samlet inn og får en trygg behandling. Sikker deponering av farlig avfall i Norge er avgjørende for å oppnå dette. En fortsatt uavklart situasjon om deponering av farlig avfall vil i verste fall kunne medføre nedleggelser eller flytting av virksomheter ut av landet. Norge har blant annet gjennom EØS-avtalen og Baselkonvensjonen forpliktelser til hensiktsmessig sluttbehandlingskapasitet av farlig avfall.

Industri Energi mener at:

• det må jobbes for å få på plass et nasjonalt deponi for farlig avfall
• det er behov for bedre farlig-avfallsstatistikk (fordelt på fraksjoner, disponering av det farlige avfallet, etc.).
• Bedre samordning av produkt-, kjemikalie- og avfallspolitikken – på europeisk nivå.
• Implementering av nye EU-definisjoner av biprodukt og avfallsfasens opphør i norsk lovverk, samt god dialog mellom miljødirektoratet og industrien om en fornuftig praktisering av reglene.
• Samordnet praktisering av regelverket om grensekryssende avfallstransport i EU-landene.
• Satsning på forskning og utvikling som fremmer en sirkulær økonomi.
• Offentlig støtte til bedriftsinterne pilotprosjekter for bedre ressursnyttelse av farlig avfall.

Vaksine og andre legemidler

Norge har kunnskapsmiljøer i verdensklasse innen medisinsk forskning, legemiddel- og vaksineproduksjon, livsvitenskap og industrielle prosesser. Vi har en konkurransedyktig helseindustri. Vi har kapital. Vi har fortrinn som kan brukes for å konkurrere i det internasjonale markedet for vaksine og andre legemidler.

Virkemidlene er mest utviklet og omfattende i teknologi- og produktviklingsfasen og minst i skalerings- og ekspansjonsfasen. I tillegg er kommersialisering i hjemmemarkedet fremdeles en utfordring.

En av de aller viktigste forutsetningene for å kunne utvikle internasjonalt konkurransedyktig helseindustri er å kunne drive frem innovative løsninger i samarbeid med og gjennom leveranser til det norske helsevesenet. Industri Energi vil ta inaktiv til å få etablert en trepartsarena for vaksine og råstoff produksjon i Norge.

Industri Energi mener at:

• Norge har et stort potensial for økt verdiskapning, eksport og sysselsetting basert på produksjon av legemidler og råstoff til legemiddel
• pandemien har lært oss at norske myndigheter må legge til rette for inngåelse av beredskapsavtaler for produksjon av smittevernutstyr, vaksine og andre legemidler lokalisert i Norge.
• myndighetene må forbedre rammevilkår og prosesser rundt farmasøytisk forskning og kliniske studier, og bidra til at Norge blir et attraktivt land å legge FoU-aktivitet til.
• norske myndigheter må sikre at tilgangen på industriell farmasøytisk kompetanse er tilstrekkelig god i fremtiden.
• Eksfin – «Eksportfinansiering Norge» (tdl Eksportkreditt/GIEK) må få utvidet anledning til å tilby lånefinansiering til eksportrettede investeringer
• myndighetene må sørge for å styrke finansieringen av katapultordningene og bidra til opprettelse av et senter for vaksineproduksjon og innovasjon

Ferdigvare

Ferdigvareindustrien er en mangfoldig industri som kjennetegnes ved at sluttproduktene er varer klare til bruk. Denne industrien har hatt stor betydning for Norge i flere hundre år, og representerer rike kultur- og industritradisjoner, samtidig som den produserer nyskapende og innovative designerløsninger.

De typiske ferdigvarebedriftene finnes innenfor bransjer som møbel, tekstil, klær, glass, trevarer, porselen, belysning, grafisk, trykking, metallvare, støperi, elektriske produkter, plast og byggevarer.

Norge trenger økt eksport fra flere sektorer om velferdsnivået skal opprettholdes. Ferdigvareindustrien har i stor grad stått utenfor politisk oppmerksomhet og manglet nasjonale virkemidler og satsinger.

Likevel finner vi i dag de fleste av landets internasjonale merkevarer og eksportsuksesser her, og bedrifter med lavt klima- og miljøfotavtrykk. Samarbeidsprosjektet «Velg norsk design» er et viktig bidrag og godt eksempel på hva vi bør gjøre mer av.

Industri Energi mener at:

• Norsk ferdigvareindustri skal bli en norsk eksportmotor. En dobling av denne industrien vi ha stor betydning for norske arbeidsplasser og for andelen av norsk vareeksport.
• Løfte ferdigvareindustri til en strategisk eksportnæring for Norge. Viktigste virkemiddel er en ny eksportutviklingsordning som bidrar til risikoavlastning, særlig for små og mellomstore bedrifter, ved etablering i nye eksportmarkeder.
• Stimulere til økt industriproduksjon i Norge gjennom investeringstilskudd og programmer innen design- og produktutvikling, mer avansert produksjon, produktivitet og bygging av sterke internasjonale merkevarer, og ved å koble design- og merkevaredrevet ferdigvareindustri og råvareindustri.
• Bruke offentlig innkjøpspolitikk mer aktivt enn i dag ved å stille strengere krav til miljø, kvalitet og innovasjon.

Sjømatnæringen

Sjømatnæringen og leverandørindustrien er viktig i en rekke kystsamfunn, og norske sjømatprodukter og teknologi er etterspurt over hele verden. Industri Energi organiserer arbeidstakere innen arbeidsdykking og produksjon av, fiskefôr, -mel, og -oljer, samt fiskehelse og tarehøsting.

I sjømatnæringen har vi over lang tid sett tendenser til at bearbeidingsgraden går ned, og dermed eksporterer vi ikke bare fiskekjøttet, men også verdifullt restråstoff til relativt lave priser. Tilgang til råstoff og forutsigbare rammebetingelser for å kunne drive fiskeindustri i Norge er derfor en grunnleggende forutsetning for å lykkes med å styrke denne industrien. Restråstoff må tas vare å på og gi grunnlag for ytterligere verdiskapning.

Norges viktigste handelspartner er EU. Handelen med EU er preget av at sjømat ligger utenfor

EØS-avtalen. Norsk sjømatnæring er svært eksportorientert, og møter daglig en tøff global konkurranse.

Geopolitikk har ført til at sjømatnæringen har mistet svært viktige markeder. Handel med sjømat møter i tillegg til tollbarrierer mange tekniske handelshindringer blant annet i form av veterinære krav. I økende grad ser vi at store land og handelsblokker inngår frihandelsavtaler med EU som kan svekke den norske næringens posisjon.

Industri Energi mener at:

• råstofftilgang og avgifter må innrettes på en måte som sikrer at norske arbeidsplasser får ta del i hele verdikjeden.
• At det må sikres konkurransedyktige rammevilkår og en bærekraftig vekst for sjømatnæringen
• å styrke markedsadgangen for norske sjømatprodukter og sikre fri tolladgang for bearbeidede produkter fra Norge til EU
• å støtte opp om verdiskaping og aktivitet langs kysten gjennom videreutvikling av en berekraftig fiskeri- og havbruksnæring
• det bør etableres enhetlig kontroll av næringsaktørene og sikre at regelbrudd får betydelige konsekvenser for de som ikke overholder regelverket.
• Eksfin får økte rammer til kortsiktig kredittforsikring når markedene nå er mer usikre
• sikre normaliserte vilkår for handelen med fisk ved at omsetningssystemet er balansert, legitimt, fleksibelt og effektivt. Fiskesalgslagenes reguleringsfullmakt må også brukes for å sikre industriens interesser.
• det bør etableres et innovasjonsprogram for å effektivisere og modernisere produksjonen for å sikre