§ 7 VELFERDSPERMISJON, ARBEIDSMILJØ M.M.

7.1 Korte velferdspermisjoner med lønn

I tilslutning til Riksmeklingsmannens forslag av 1972 vedrørende likestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelder korte velferdspermisjoner, skal det på alle bedrifter inngås avtale om slike permisjoner. Med korte velferdspermisjoner etter nedenstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil en dags varighet, betalt med ordinær lønn.

Ordningen skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdspermisjoner:

1. Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie.

Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn. Permisjon ved begravelse av ansatte slik at de ansatte på vedkommendes avdeling kan være representert.

2. Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlege og lege, samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor når trygden gir stønad til behandlingen. Det dreier seg her om tilfeller hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfeller vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfeller faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. Forøvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfeller som oftest være sykmeldt.

3. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.

4. Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfeller i hjemmet.

Det siktes til akutte sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annen hjelp ikke kan skaffes, og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsen om korte permisjoner for at arbeidstakeren skal kunne få ordnet seg på annen måte.

5. Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.

6. Permisjon ved flytting til ny fast bopel.

7. Permisjon for oppmøte på sesjon.

8. Permisjon i forbindelse med blodgivning dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.

9. Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehave og første gang det begynner på skole.

10. Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunnskolen, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik permisjon gis for inntil to timer.

11. Permisjon ved deltakelse i egne barns konfirmasjon.

Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.

Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for ordningens praktisering.

7.2 Omsorgspermisjon

Bedriften dekkes ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgspermisjon i samsvar med aml § 12-3.

7.3 Arbeidsmiljø

1. Partene er enige om at den teknologiske utvikling ikke bare virker produktivitetsfremmende, men også kan medføre uønskede bivirkninger i arbeidsmiljøet. Det kan f.eks. dreie seg om helseskader ved behandling av kjemiske eller andre stoffer og materialer, belastningssykdommer ved bruk av utstyr og verktøy, stressbetonede og nervøse lidelser m.v. I denne forbindelse kan temperaturforhold, støv- og gasskonsentrasjon, belysning og støynivå m.m. være av stor betydning.
2. Bedriften holder arbeidstøy og vernesko hvor dette er nødvendig. Til arbeidere som utfører liming, finering, sliping og maskinpolering med lakk eller teakolje, skal bedriften holde arbeidsklær. For øvrig kan partene på den enkelte bedrift opprette andre ordninger med sikte på å finne rimelige erstatninger for større forbruk av arbeidstøy, sko etc. enn det som er normalt for bedriften. For personer som for kortere perioder er beskjeftiget med lasting/lossing, skal varmedresser være tilgjengelig etter behov.
3. Høy alder og nedsatt helse er forhold som det i dag blir lagt vekt på og tatt hensyn til i Arbeidsmiljøloven. Forbundet Styrke og Norsk Industri forutsetter at partene på den enkelte bedrift drøfter arbeidssituasjonen for eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse. Det bør særlig tas hensyn til at tunge løft, skift og overtid kan medføre belastninger som kan være spesielt uheldige for arbeidstakere. Av den grunn bør eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse såvidt mulig utfra en leges vurdering eller etter eget ønske kunne fritas for slike arbeidsoppgaver.

7.4 Seniorpolitikk

Forbundet Styrke og Norsk Industri er enige om at de lokale parter bør oppta drøftelser om seniorpolitiske retningslinjer, slik at alle arbeidstakere bør ha en mulighet til å være lengre i arbeid. De lokale parter kan i den forbindelse drøfte elementer som gir ansatte større trivsel og en bedre arbeidssituasjon.

For eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse kan det inngås individuelle avtaler om arbeidsoppgaver, tilrettelagt opplæring/oppdatering innenfor eget arbeidsområde, hvilepauser, hjemme-/fjernarbeid, deltidsarbeid/redusert arbeidstid mv. mellom den enkelte ansatte og bedriften.

7.5 Rekrutterings- og utviklingsfond

Partene er enige om å benytte 20 øre av de 30 ørene som fremkommer av protokollen mellom NHO og LO datert 30. mars 1992 i pkt. 4 til et Arbeidsmiljøfond. Fondets midler skal bl.a. benyttes til prosjektarbeid i RAMIT`s regi innenfor denne overenskomstens virkeområde. Fondets statutter utarbeides innen utgangen av 1992. Partene er i tariffrevisjonen 1996 enige om at fondets midler skal nyttes til fremme av rekruttering og utvikling innenfor møbeloverenskomstens område. Under de forbundsvise tilpasningsforhandlingene i år 2000, er partene enige om å bruke de 20 ørene til å styrke fondet. Dette betyr at innbetalingen til fondet er totalt kr. 0,40 pr ansatt pr. arbeidet time for samtlige arbeidstakere under overenskomstens virkeområde.

7.6 Handlingsplan for kompetanseutvikling

Norsk Industri og Forbundet Styrke vil, gjennom et utstrakt samarbeid, bruke kompetanseutvikling på bred basis som et viktig element for å styrke møbel og innredningsbransjens fremtidige utvikling. I denne sammenheng ser partene det som viktig å utvikle en felles rekrutteringsstrategi som bl.a. har fokus på rapporten fra 2010 om lærlingsituasjonen i bransjen. Likeså er partene enige om at etter- og videreutdanning er et viktig element med hensyn til rekruttering av fremtidig arbeidskraft. Norsk Industri og Forbundet Styrke vil sammen arbeide for at det på alle bedrifter blir utarbeidet opplæringsplaner og igangsatt systematisk kompetanseutvikling for alle ansatte. Bedriftene bør være den naturlige opplæringsarenaen og målsettingen er en helhetlig kompetanseutviklingsstrategi.

Hovedelementene som må ligge til grunn i dette viktige arbeidet er følgende:

• Hovedavtalens kap. 18
• EVU-reformen
• Partssammensatt utvalg
• Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)
• Dokumentasjon av realkompetanse

Norsk Industri og Forbundet Styrke har på denne bakgrunn følgende handlingsplan:

1. Bidra til å øke andelen fagarbeidere.
2. Arbeide for at det til enhver tid er ansatte som tar etter- og videreutdanning i bransjen.
3. Være en pådriver for at bedriftene utvikler felles arenaer for kompetanseutvikling.
4. Sørge for at partene på bedriftene utarbeider lokale avtaler som innbefatter hvilke kostnader de ansatte kan få dekket under sin etter- og videreutdanning. Her kan nevnes kostnader til livsopphold, kostnader til undervisning, reisekostnader og merkostnader ved opphold utenfor hjemmet.
5. Sørge for at partene på bedriftene i sine årlige opplæringsplaner, også legger til rette for at opparbeidet kompetanse systematisk blir vedlikeholdt. Kompetanseutvikling og bruk av etablert kompetanse henger nøye sammen med fleksibilitet, omstillingsevne og fremtidige utfordringer. Videre er det viktig at ansatte med lese- og skrivevansker inkluderes i nevnte utfordringer.
6. Arbeide for at bedriftene tar i bruk dokumentasjonsordninger for realkompetanse, som eksempelvis den Norsk Industri og Fellesforbundet har utviklet.
7. At bedriften og tillitsvalgte hvert år drøfter om det er et kompetansegap i henhold til bedriftens behov for kompetanse og hvordan det i så fall kan legges til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftingene skal ta utgangspunkt i bedriftens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetning at det drives fagopplæring i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift.
8. At partene sentralt og lokalt må legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur.
9. Norsk Industri og Forbundet Styrke skal være aktive pådrivere og medspillere i all kompetanseutvikling som igangsettes i bransjen. Herunder også utvikling av aktuelle tilbydere/-samarbeidspartnere som bransjen er tjent med.

7.7 Uorganiserte bedrifter – tariffrevisjoner

For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomsten gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte “tiltredelsesavtaler”, “hengeavtaler” eller “erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre “den til enhver tid gjeldende overenskomst” gjelder følgende:

Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at “erklæringsavtalen” sies opp.

Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter.

Når LO/forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp.

Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse i hht. Fristene i Hovedavtalen § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten.

Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder den for uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse. Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalen § 3-1 nr. 3.

Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må “erklæringsavtalen” sies opp i hht. de oppsigelsesregler som gjelder.

7.8 Varighet

Overenskomsten trer i kraft 1. april 2024 og gjelder t.o.m. 31. mars 2026 og videre 1 – ett – år om gangen dersom den ikke av en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 – to – måneders varsel.

7.9 Bilag til overenskomsten

Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987

Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai – A-ordningen

Slitertillegg

Avtale om Opplysnings- og utviklingsfond

Avtalefestet pensjon (AFP-ordningen)

Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere

Ferie mv.

Likestilling – Fra ord til handling

Lønnssystemer

Særavtaler

Trekk av fagforeningskontingent

Bonusavtale

Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.

Ansatte i vikarbyrå

Tjenestepensjoner

VTO-Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet

7.10 REGULERINGSBESTEMMELSE FOR 2. AVTALEÅR

Før utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår.

Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs Representantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOs Hovedstyre. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtalene med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2025).