Arthur Svensson-prisen 2025: – Min far er min helt
– Selv nå, etter alt han har vært gjennom, vet jeg at Aliaksandr ville gjort det samme igjen. Min far ville ikke snudd ryggen til sine kamerater. Han ville stått sammen med dem som en bror og en venn, sier Yury Yarashuk.
I Samfunnssalen i Oslo ble Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter utdelt til den fengslede belarusiske fagforeningslederen Aliaksandr Yarashuk.
På vegne av Aliaksandr tok hans sønn Yury Yarashuk og Lizaveta Merliak, leder for den eksilbaserte organisasjonen Salidarnast, imot prisen i en sterk og rørende seremoni preget av både sorg og kampvilje.
– Jeg er veldig takknemlig. Denne prisen er en viktig anerkjennelse av alt han har ofret. Min far har dedikert livet sitt til kampen for arbeidstakerrettigheter og menneskelig verdighet i Belarus. For å gjøre landet til et sted det er verdt å leve i, og jobbe i, sier Yury Yarashuk.
En stemme regimet ikke klarer å kneble
Aliaksandr Yarashuk ledet BKDP, hovedorganisasjonen for uavhengige fagforeninger i Belarus. Etter valget i 2020 slo regimet brutalt ned på fagbevegelsen, og Yarashuk ble fengslet for sitt fredelige arbeid.
– Han sitter i fengsel fordi han tror på rettferdighet. Det er et symbol på hvor langt autoritære regimer er villige til å gå for å kvele frihet og stemmer som truer makta, sier Lizaveta Merliak.
Merliak måtte selv flykte fra Belarus og bor nå i Tyskland. Hun beskriver situasjonen i hjemlandet som desperat.
– Alle uavhengige fagforeninger er forbudt. Aktivister arresteres og plasseres i celler med kriminelle. Det er et brutalt forsøk på å gjøre fagforeningsarbeid til noe farlig og kriminelt, sier hun.
Sitter i fengsel, kun en telefonsamtale i måneden
Merliak har kjent Yarashuk i mange år, som kollega og venn.
– Han er en leder med kjærlighet og integritet. Han lytter, forstår og løfter andre. Jeg har lært så mye av ham, sier hun, og legger til at det også gjør ekstra vondt å se hvordan regimet har isolert ham fra familien.
Yarashuk får kun ti minutters samtale med kona én gang i måneden. Ingen besøk. Ingen fysisk kontakt. Det er fortsatt uvisst om han er klar over at han har motatt Arthur Svensson-prisen.
Norge krever løslatelse
Utviklingsminister Åsmund Aukrust holdt en tale under utdelingen av Arthur Svensson-prisen. Han kom med et tydelig budskap fra den norske regjeringen.
– Den norske regjeringen krever løslatelse av Yarashuk, sa Aukrust fra scenen i Samfunnssalen.
Uttalelsen ble møtt med applaus og ble et tydelig signal om at kampen for Yarashuks frihet ikke er glemt. Samtidig har Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), FNs organ for arbeidstakerrettigheter, aktivert artikkel 33, som er det sterkeste virkemiddelet mot medlemsland som grovt bryter konvensjonene. Dette har bare skjedd én gang tidligere i ILOs historie.
Alfheim: Vi skylder ham mer enn applaus
Forbundsleder i Forbundet Styrke og leder av Svensson-komiteen, Frode Alfheim, delte ut prisen.
– Yarashuk får prisen fordi han ikke lot seg kneble. Han tok kampen, med livet som innsats. Når han fengsles for å forsvare rettigheter som vi i Norge nyter godt av hver dag, skylder vi ham mer enn applaus. Vi skylder ham å bry oss, konstaterer Alfheim.
I en kronikk i Klassekampen skriver Alfheim at fagforeningsarbeid i Belarus i dag er straffbart, og at Yarashuk ikke er en ekstremist, men en forkjemper for rettigheter som burde være universelle.
– Det er lett å tenke at dette ikke angår oss. Men det gjør det. Vi tar rettighetene våre for gitt. De må forsvares. Når faglige rettigheter kriminaliseres, er det et varsko til hele den demokratiske verden, skriver forbundslederen.
En pris og et signal til verden
Arthur Svensson-prisen har tidligere gått til den belarusiske fagbevegelsen, men årets pris til Yarashuk kommer på et avgjørende tidspunkt.
– Prisen løfter fram Belarus igjen. Den minner verden på at vi fortsatt kjemper. At Aliaksandr ikke er glemt, sier Merliak.
Sønnen bor nå i Bremen, hvor han studerte arbeidsliv og globalisering. Yury forteller at han ikke kan reise hjem til Belarus. Familien hans lever i frykt, men også i troen på at kampen for rettferdighet er verdt å kjempe. Han er enig med Merliak om prisen.
– Det gir håp. Det viser at det internasjonale samfunnet ser oss. Og at min fars kamp ikke er forgjeves, sier han.
Fotogalleri fra utdelingen:
