Banebrytende dysleksi-prosjekt ett steg nærmere nasjonal satsing
– Jeg er opptatt av at vi kjører dette prosjektet videre, sa forbundsleder Frode Alfheim i et møte med samarbeidspartene LO, NHO, Norsk Industri, og Dysleksi Norge. Prosjektet han sikter til er Hanne-prosjektet, som har som mål å gjøre industriarbeidsplassen dysleksivennlig for de som sliter med lese- og skrivevansker.
Prosjektet, som ble skapt og innført ved Glencore Nikkelverk i Kristiansand for flere år siden, har hatt en sterk innflytelse.
Derfor er målet med møtet å ta dette prosjektet videre til andre arbeidsplasser, siden det er mange voksne som sliter med dysleksi, både i og utenfor industrien.
Det kommer sjeldent fram i offentligheten fordi det er et tabubelagt tema.
– Vi må få i gang en pilot
Så langt har prosjektet hatt pilotprosjekter i virksomhetene Glencore, Jotun og Ineos.
Representanter fra alle bedriftene, ledet av Cay Nordhaug fra Glencore, var til stede på møtet for å dele sine erfaringer med partene som ønsker å satse på prosjektet. Det er NHO, Norsk Industri, Industri Energi og LO. I tillegg bringer Dysleksi Norge en solid fagkunnskap og interesse inn i prosjektet.
Møtet fant plass i LO sine kontorer på Youngstorget i Oslo, med LO-sekretær Are Tomasgard i spissen.
– Det viktigste nå er at vi får i gang en pilot, med basis i det dere gjør nå i de tre bedriftene Jotun, Ineos og Glencore. Vi må få frem potensialet. Vi må bruke funnene og skape metodikk fra pilotprosjektet. Vi må også starte et spleiselag, sa Tomasgard under møtet, og henviste til at dette må gjøres før prosjektet blir tatt videre til myndighetene.
Hanne-prosjektet har så langt vært lovende
– Da vi startet dette prosjektet på nikkelverket i Kristiansand, så visste vi at det var en 8-10 stykker som hadde disse utfordringene. Nå som vi har fått en åpenhet rundt dette, så er det faktisk over 60 stykker hos oss. Så over 10 prosent av våre ansatte har en eller annen form for lese- eller skriveutfordringer, sier hovedtillitsvalgt i Industri Energi, Cay Nordhaug.
Generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem, synes prosjektet er utrolig viktig, og påpeker at det er mange voksne som strever med å lese og skrive.
– Det er vansker som får mest oppmerksomhet i skolen, men det er klart at dette er ikke vansker som går over. Vi slutter bare å snakke om det når vi er ferdig på skolen, sier hun og fortsetter:
– I samfunnet ellers tror jeg mange har en tanke og et inntrykk om at det er så mye åpenhet. Folk sier dette er ikke noe farlig å snakke høyt om. Men det er fortsatt vanskelig for mange. Derfor er det et kjempeviktig prosjekt. Folk må snakke om dette temaet åpent.
Cay Nordhaug er enig. Han sier at nøkkelen for at prosjektet er åpenhet og tillit.
– Jeg har kjent til at de har slitt med dette i lang tid, men det er en lang vei fram til å stå frem åpent å fortelle om det. Da må du skape tillit og trygghet, og det klarte vi. Og på den måten har vi også klart å involvere bedriften, som har tatt dette på alvor.
– Et prosjekt vi har ventet på
Dysleksi Norge har tidligere fokusert hovedsakelig på barn, men dette prosjektet vil gi dem muligheten til å rette øynene mot voksne, som også har skrive- og lesevansker.
– Det er et prosjekt vi har ventet på. Vi har hatt et ønske om å jobbe med arbeidstakere en god stund, uten at det har vært lett å finne et konkret prosjekt. Nå er jo dette prosjektet kommet i gang, og skal kanskje startes opp på ordentlig, og det blir jo fantastisk.
Harald Eik, som er direktør for HMS ved Glencore Nikkelverk, sier at prosjektet er en milepæl fordi Dysleksi Norge har utviklet sitt fokus til å inkludere voksne i industrien.
– Nå er vi i samme båt, med samme mål. Og vi prøver å gi de økonomiske muskler slik at de kan ta dette arbeidet videre.
Han sier at møtet i dag var viktig for prosjektets fremtid.
– I dag har vi greid å forankre dette i LO og NHO, slik at de vil ta det arbeidet videre, og at vi vil få ressurser i Dysleksi Norge, som kan være til hjelp for andre bedrifter og andre arbeidsplasser, som ønsker å ta fatt i den utfordringen.
Viktig for fremtidig arbeidskraft
Før i tiden var det enklere å få jobb i industrien. Hadde du lese- og skrivevansker kunne du bortimot bare banke på døra så fikk du jobb.
Etter hvert har det blitt flere og flere krav, og industrien har gått mer fra å være en muntlig industri til en skriftlig industri.
– Det jeg synes er trist at du i dag trenger fagbrev for å få jobb på nikkelverket, og andre sånne typer industriplasser. Andre plasser trenger du bachelor- og mastergrad. For 10 år siden trengte du ikke det, påpeker Cay Nordhaug.
Frode Alfheim mener det er så mange formalkrav i dag at flere flinke folk forsvinner ut. Hanne-prosjektet vil hjelpe flinke folk som havner utenfor.
– Det er et stort behov for kloke hender og hoder som skal inn i de nye jobbene, og da må vi legge til rette for at folk ikke havner utenfor. De må få støtte til å komme inn. Partene i arbeidslivet, og myndighetene, er nødt til å se på hvordan vi ikke får det store frafallet fra videregående og ut av systemet, sier han og fortsetter:
– Vi må sørge for at de får fullført utdanningen, komme seg inn i arbeidslivet og bli en del av et fellesskap, og delta i verdiskapingen av Norge.
Målet er at dysleksivennlig arbeidsliv i alle bransjer
På spørsmål om han tror Hanne-prosjektet kommer til å få nasjonal satsing, svarer Cay Nordhaug positivt.
– Så absolutt. Nå har alle partene vært samlet på LO-huset. Det er et rungende ja rundt bordet der inne. Det er helt fantastisk. Jonas Gahr Støre, vår statsminister, har vært på besøk hos oss og støtter prosjektet. Næringsministeren også. Så jeg har stor tro på at vi endelig skal klare å få løftet dette prosjektet opp på et nasjonalt nivå.
