Brevet, sendt fra forbundsleder Frode Alfheim og generalsekretær Judith Kirton-Darling i IndustriAll Europe, peker på at Norge er del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, og advarer om at tiltakene vil ramme en industri som allerede følger EUs regelverk og klimakrav.

Bakgrunnen er at EU vurderer midlertidige tiltak for å beskytte sin egen industri. Det skjer som svar på det de mener er prisdumping fra asiatiske produsenter på ferrolegeringer, som blant annet brukes i stålproduksjon.

I et brev til EØS-landene, hevder EU at importen har ført til alvorlig skade for europeisk industri.

Tiltakene kan vare i inntil 200 dager, og kan innebære toll, minstepris eller importkvoter.

Det var også temaet da ledelsen i Forbundet Styrke nylig møtte statssekretærene Vegard Grøslie Wennesland og Tomas Norvoll i Næringsdepartementet.

I møtet deltok også tillitsvalgte fra blant annet Elkem, Eramet og Finnfjord, selskaper som kan bli direkte berørt av vernetiltakene, samt lederne for Styrkes aluminium- og elektrokjemiske samarbeidskomiteer.

Tre muligheter med tre ulike utfall

– Det er viktig å forstå at dette ikke bare handler om toll. EU vurderer flere modeller. De kan innføre en tollsats på alle som selger til EU, sette en minstepris som alle må følge, eller innføre importkvoter, sier Jan Haugen, leder for elektrokjemisk samarbeidskomité i Forbundet Styrke.

En minstepris kan i teorien være fordelaktig for norske produsenter, dersom nivået settes høyt nok. Toll kan derimot ramme hardere.

– Norske produsenter har høyere kostnader enn konkurrenter i Asia, spesielt når det gjelder strøm og utslipp. En fast tollsats svekker konkurranseevnen ytterligere. Også kvoter kan bli krevende, siden markedet er syklisk og produksjonsvolumene varierer, sier Haugen.

Forbundsleder Frode Alfheim mener det er viktig at Norge ikke settes i samme kategori som aktører som dumper varer.

– Vi må få et unntak som gjenspeiler rollen norsk industri faktisk spiller. Dette handler om arbeidsplasser, lokalsamfunn og en eksportnæring som leverer med langt lavere utslipp, sier Alfheim.

Frykter at konkurrenter vil «vente ut» tiltakene

Selv om tiltakene i utgangspunktet skal vare i 200 dager, frykter mange at de vil forlenges eller bli erstattet av mer varige ordninger.

– Du bygger ikke opp en ny europeisk ferroindustri på 200 dager. Det er derfor grunn til å tro at tiltakene kan bli forlenget, eller at de følges opp med mer varige virkemidler, sier Haugen.

Han advarer også mot strategien enkelte lavkostland kan bruke. Land som India, Malaysia og Kasakhstan kan velge å selge med tap i en periode for å presse ut konkurrenter.

– Norske produsenter som Finnfjord og Ferroglobe har ikke konsern i ryggen og tåler ikke slike markedskampanjer over tid, forklarer Haugen.

Regjeringen jobber på spreng

Under møtet med Forbundet Styrke var statssekretærene tydelige på at det jobbes hardt for å komme best mulig ut av dette.

De viser til at flere departement jobber på for å komme i takt med EU.
Utenriksdepartementet har ledelsen på jobben overfor EU, mens
Næringsdepartementet jobber tett på norske bedrifter og organisasjoner.

Et viktig spørsmål i saken er hvordan EU definerer Norge. For selv om Norge ikke er EU-medlem, er vi en del av det indre markedet gjennom EØS-avtalen. Det gir oss i utgangspunktet rett til likebehandling med EU-land.

Men i denne saken peker EU på reglene fra Verdens handelsorganisasjon (WTO). Ifølge WTO-reglene kan toll bare innføres enten for alle utenfor EU, eller ingen. Norge havner dermed i den gruppen som risikerer å bli rammet, selv om vi er med i EØS.

– Vi stiller oss bak regjeringens argumentasjon. Vi er en del av det indre markedet, og EØS-avtalen bør gi oss likebehandling, til tross for WTO-reglene, sier Haugen.

En beslutning er ventet i august. Norge har formelt bedt om unntak og regjeringen vil fortsette å legge press på EU.