Professor Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole satte agendaen på konferansen med en grundig redegjørelse om bakgrunnen for Russlands invasjon av Ukraina, vurdering av hvordan Russland ser på situasjonen nå og hvordan dette påvirker norsk sikkerhetspolitikk.

Heier understrekte at vi i Norge er i en geografisk skjebnesituasjon med Russland, ved at vi har felles grense i nord.

-Vi har fått en helt annerledes sikkerhetspolitisk situasjon, der Norge spiller en viktig rolle som lyttepost for Nato, samtidig som vi er en dominerende energileverandør til Europa. Den russiske hæren har lidd store tap i Ukraina og utgjør ingen territoriell trussel for andre stater i Europa nå. Derfor vil Russland se etter og utnytte våre sårbarheter. Da er sivilsamfunnet vårt utsatt, sier han og nevner for eksempel strøm, vann, samferdselsknutepunkt og energisystemer.

-Hvis kritisk infrastruktur blir rammet vil det kunne skape uro i befolkningen. Det er nettopp det Russland ønsker, for å svekke befolkningens tillit til myndighetene og over tid bryte ned motstandsviljen og støtten til Ukraina. Vi må være årvåkne, både i hverdagen og på arbeidsplassene, sier Heier.

Han ble etterfulgt av Margaret Haavik fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Jørgen Dyrhaug fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) som advarte om at flere utenlandske aktører er interessert i opplysninger fra norske bedrifter og at de enkelt kan ramme oss ved for eksempel ukritisk bruk av digitale verktøy.

-Vi i NSM ser mye mer enn dere aner, men trolig bare en brøkdel av det som foregår i cyberspace. Det er ikke spørsmål om det vil skje cyberangrep mot dere som jobber i konkurranseutsatt industri, men når det vil skje og om dere i det hele tatt vil merke det. Det vil jeg at dere skal tenke på, både på jobb og privat, sier Dyrhaug.

Høy grad av selvbestemmelse og medvirkning

Roger Hansen fra LOs brusselkontor orienterte om hvordan Norge og LO jobber med fagforenings-, klima- og energisaker opp mot EU-systemet, mens forsker Ståle Østhus i Stami gikk gjennom en undersøkelse om hvordan Norge scorer på en undersøkelse om arbeidsmiljø i Europa.

-Norske arbeidstakere stilles overfor høye krav og det er høyt tempo på arbeidsplassene, samtidig kan norske arbeidstakere, i større grad enn de fleste europeiske arbeidstakere, bestemme hvordan arbeidet utføres og påvirke beslutninger.

-I sum scorer Norge generelt bedre på arbeidsmiljø enn gjennomsnittet i Europa, men dårligere enn flere enkeltland, både generelt i arbeidslivet og i industrien, sier han.

Kontraktsregimet på sokkelen påvirker risikoen

Rolf Johan Bye, spesialistrådgiver fra Safetec, gikk grundig gjennom en undersøkelse om hvordan nye driftsformer og kontraktsregimet påvirker sikkerheten i petroleumsnæringen.

Han viser til at det er betydelig variasjon mellom de ulike operatørenes kontraktsfilosofi, men understreker at aktørbildet på sokkelen domineres av én stor, dominerende operatør.

-Vi ser at mer av den økonomiske risikoen i dette selskapets kontraktsfilosofi er overført til leverandørene og at hvis leverandørene ikke gjør jobben raskt nok, så får de en smekk over fingrene, med økonomisk straff. Det har skjedd mange store endringer i næringen samtidig, og flere undersøkelser viser at HMS prioriteres lavere enn før.

-For arbeidstakerne ser vi at det er høy arbeidsbelastning, høyt tempo, økt fare for feilhandlinger og uforenelige arbeidsoppgaver. Vi ser også at personell i operasjonssentre ofte mangler offshoreerfaring. Det gir flere utfordringer når de skal kommunisere og samhandle med personell ute i havet, sier han.

Bye er klar på at høyt fokus på såkalte ytelsesmålinger (KPI) medfører stress og nedprioritering av oppgaver man ikke blir målt på.

– Det gjør at det tas snarveier og at det skjer underrapportering av avvik og hendelser for å unngå dårlige indikatorverdier. Vi ser også at det er stor grad av innleie for å kompensere for svingninger i aktivitetsnivået, samtidig som det er knapphet på ledig, kompetent arbeidskraft. Høy grad av innleie kan gi mindre effektive team og medføre økt arbeidspress på de fast ansatte. I sum representerer alt dette økt risiko i næringen, sier han.

Sjefingeniør Irene Dahle fra Petroleumstilsynet følger opp og understreker at utviklingen på dette området har gått i feil retning i lang tid.

-Noen spør om det virkelig er Ptils oppgave å se på rammebetingelsene, men det er klart at hvis rammebetingelsene får konsekvens for risiko, så har vi det ansvaret. Det er ikke ulovlig å skvise kontrakter, men det er ulovlig å bli skvist. En leverandør har altså ansvar for å ikke akseptere å bli skvist, men det er en utfordring når den ene operatøren har nærmest monopol, sier hun.

Lange arbeidsperioder øker faren for lidelser

På andre dag av HMS-konferansen var fokus satt på arbeidsmiljø.

Jurist Lene Thorsheim fra Arbeidstilsynet understrekte at lange arbeidsperioder øker risikoen for å få problemer med innsoving og over tid øker faren for hjerte- og karsykdommer.

-Arbeidsmiljøloven er klar på at arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, sier hun.

Thorsheim understreker også at uforutsigbart arbeid er forbundet med stress og tidspress.

-Skal vi klare å få orden på arbeidstidspresset så må vi ta et steg tilbake og planlegge arbeidet bedre. Man må ta utgangspunkt i det reelle forventede behovet og ta høyde for forventet sykefravær.

Hun oppfordrer bedriftene, tillitsvalgte og vernetjeneste å samarbeide om slike planer.

-Å ta tak i overtidsbruken og sikre at arbeidstakerne får nødvendig hvile, bør ligge lengst fremme i hjernebarken og er verdt å kjempe for, sier hun.

På spørsmål om hva man kan gjøre i forhold til de som har særlig uavhengige stillinger, svarer hun at de med slike stillinger på egenhånd skal ha friheten til å bestemme når de har behov for hvile.

– Problemet er når dette blir misbrukt. Mange opplever at strikken dras for langt. Da kan man ha rett på overtidsbetaling tre år tilbake i tid, sier hun.

Kan bli retningslinje for psykososialt arbeidsmiljø

Rådgiver Bergljot Fuhr Lunde i LO deltar i Arbeidstilsynets partssammensatte gruppe som vurderer om det er behov for en egen retningslinje for psykososialt arbeidsmiljø.

Hun påpeker at hvordan arbeid er organisert, har stor betydning for hvordan den enkelte opplever sin arbeidssituasjon.

-Det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet henger tett sammen. Vi må derfor jobbe med det organisatoriske arbeidsmiljøet for å få orden på det psykososiale arbeidsmiljøet, sier hun og viser til at om lag 15 prosent av alt sykefravær kan knyttes til psykososiale forhold på arbeidsplassen.

-Psykososiale utfordringer kan føre til en rekke psykiske og fysiske lidelser. Og det er helt klart behov for bedre regulering av arbeidsmiljølovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet, sier hun.

Claus Jervell fra Mannsutvalget stilte på konferansen spørsmålene hvorfor gutter og menn faller utenfor? Og hvordan får vi endret samfunnsstrukturen fra menn “for” familien til menn “i” familien. Begge spørsmålene kan ha stor betydning på hvordan vi i framtiden vil organisere arbeidslivet.

– Menn er overrepresentert i toppsjiktet, men de er også overrepresentert i bunn, påpeker Claus Jervell.

Årets HMS-konferanse ble avsluttet av Johanna Myklebust og Joachim Kjennerud fra Mental Helse. De understreker at det handler om å skape åpenhet, trygghet og tillitsrelasjoner. -Arbeidsplassen skal ivareta folkene også på de mindre gode dagene. Betydningen av et godt arbeidsmiljø har direkte påvirkning på den mentale helsen, sier de.