Hovedoppgjøret 2022: Brudd i statsoppgjøret
LO Stat brøt fredag forhandlingene med staten i hovedtariffoppgjøret. – Statens vendte i realiteten tommelen ned for våre hovedkrav. Da var det ikke noe poeng i å fortsette, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.
Skulle partene ikke bli enige innen fristen, vil det utløse den første konflikten i staten på 10 år, og folkene i Vegvesenet vil være villige til å streike.
– Vi var villige til å finne en god løsning i forhandlinger. Men staten vil åpenbart til Riksmekleren, så da får vi ta turen dit i år også, sier Aas.
LO Stats hovedkrav i årets oppgjør er følgende:
- et lønnsløft gjennom reallønnsvekst for alle
- kompensasjon for mindrelønnsutvikling i forhold til industrien
- en generell lønnsutjevning
- å minske forskjellen mellom kvinner og menns lønn
- å ivareta de lavest lønte arbeidstakerne
Klare krav
Det er slik at 4 av 5 statsansatte, mange av dem LO-medlemmer, har høyere utdanning. Denne gruppen vil bli godt ivaretatt gjennom LO Stats krav. Alf Edvard Masternes, leder av FLT i Statens vegvesen, slår fast at vegvesenet vil slite med å beholde og rekruttere kompetanse uten et reelt lønnsløft eller styrkede rettigheter:
– Det er en kjensgjerning at staten lenge har ligget under det private næringslivet i lønn. Vi har akseptert dette fordi vi har hatt andre virkemidler for å tiltrekke oss og beholde de riktige folkene i Hovedtariffavtalen. Nettopp derfor er det viktig for oss å beholde opparbeidede rettigheter. Forsvinner de, må det kompenseres med høyere lønn. Hvis ikke, klarer vi verken å beholde eller rekruttere riktig kompetanse til etaten, sier Masternes.
Kravene til FLTs folk i vegvesenet er klare. De krever reallønnsvekst, at man ikke går løs på deres opparbeidede rettigheter og at man får en avklaring på hva som er reisetid i staten.
Oppgitt
– Motparten skal ha ros for at de, i sterkere grad enn i de siste årene, har vist forhandlingsvilje på noen av kravene vi har stilt. Problemet er at de ikke kom oss tilstrekkelig i møte på fordeling og rettferdig lønnsutvikling for alle medlemmene, sier Aas.
Aas kjenner han blir oppgitt for at de nok en gang må til Riksmekleren for å finne en løsning.
– Det er blitt mer regelen enn unntaket. Det syns jeg er synd, sier han, og legger til at Unios linjeskifte heller ikke har forenklet forhandlingene. Der ønsker de et tariff-samarbeid med Akademikerne.
Sentralt eller lokalt
Da LO Stat la fram sitt første kravdokument onsdag 20. april, var rettferdig fordeling et viktig poeng.
Aas har stått fast på at det er sentrale kronetillegg som sikrer alle best. Men her ble ikke han og forbundene som utgjør LO Stat, hørt:
– I motsetning til oss, ønsker staten at mye av lønnsmassen skal forhandles lokalt. En slik modell gir god uttelling for de få, mens mange får lite eller ingenting. Det gir ikke mindre, men større ulikhet.
Kravet fra LO Stat har derfor vært et kronetillegg til alle, avtalt sentralt.
– Et sånt krav gir uten tvil best likelønnseffekt, noe vi kommer til å kjempe for videre når vi møtes hos Riksmekleren.
Aas mener at statens tilbud ikke tar innover seg at de må være en god arbeidsgiver for alle statsansatte.
– I år er det et helt spesielt tariffoppgjør. Høye strømpriser og sterk prisvekst slår direkte inn i økonomien til folk flest. Og det er nå en gang slik at det er de som tjener minst, som rammes hardest. Det mener vi må hensyntas, sier Aas.
Partene står langt fra hverandre i forhandlingene om et nytt lønnssystem som også er en del av årets forhandlinger.
Meklingen innledes mandag 2. mai, og har utløp 23. mai ved midnatt.
LO Stat har i overkant av 43.000 medlemmer i staten.
Les også:
