En pådriver for økt helikoptersikkerhet
En stor del av Styrkes og LOs medlemmer bruker helikopter for å komme seg til og fra jobb. – Helikopterutvalget skal være en pådriver for å sikre så trygge helikopteroperasjoner som overhodet mulig, sier utvalgsleder Henrik Fjeldsbø.
Forbundssekretær Henrik Solvorn Fjeldsbø i Styrke fikk i 2012 ideen om å etablere et helikopterutvalg med representanter fra ulike, relevante fagforbund. Allerede året etter ble utvalget formelt startet i regi av daværende Industri Energi. I 2018 løftet opp på LO-nivå og heter nå LOs helikopterutvalg, men utvalget ledes fortsatt av Fjeldsbø og driftes av Styrke.
Siden starten har helikopterutvalget deltatt aktivt i alle typer diskusjoner om helikoptersikkerhet.
I september ble Fjeldsbø tildelt Solakonferansens sikkerhetspris, den høyeste utmerkelsen innen helikoptersikkerhet i Norge, og blant de aller mest anerkjente prisene i den globale helikopterindustrien.
En felles agenda, nemlig sikkerhet
Henrik Fjeldsbø mener det viktigste han har klart er å få alle relevante forbund til å samles i ett felles helikopterutvalg.
-I over tolv år har vi klart å stå sammen og ha en intern enighet, selv om det har vært flere utskiftinger av folk over tid. Samtidig har en viktig del av suksessen vært vår evne til å bygge nettverk i helikopterbransjen, både nasjonalt og internasjonalt.
-For å klare dette har det vært avgjørende at vi alltid er tydelige på at vi ikke jobber med lønns- og arbeidsvilkår. Vårt eneste fokus er helikoptersikkerhet og -beredskap. Det har over tid gitt oss mye tillit i bransjen, sier han.
Klarte å stanse EU-forordning
Den første virkelig store saken helikopterutvalget jobbet med var EU-forordningen Hofo, som legger til grunn et felleseuropeisk offshorehelikopterregelverk.
-Ingen av fagforeningene i helikopterbransjen ønsket dette regelverket i Norge. Derfor valgte vi å samle våre krefter for å jobbe imot innføringen av regelverket, selv om norske luftfartsmyndigheter og selskapene sa at vi aldri ville klare å stoppe det.
-Likevel, gjennom målrettet og langsiktig jobbing mot en rekke aktører, synlighet i media og ikke minst kompetansebygging for å styrke våre argumenter, klare vi å legge stort press og bruke «kjøttvekten» i organisasjonene, slik at myndighetene måtte lytte til oss.
-24. mai 2017 bestemte den daværende Solberg-regjeringen, ved samferdselsminister Ketil Solvik Olsen, å ikke innføre Hofo-regelverket på norsk sokkel. Det var en gledens dag for helikoptersikkerheten på norsk sokkelen, forklarer Fjeldsbø.
Legger fortsatt press på Norge
Hofo er fortsatt ikke innført, men EU-kommisjonen har ikke gitt opp og legger, sammen med europeiske luftfartsmyndigheter (EASA), et betydelig press på Norge og den norske regjering for å få det innført. Og presset har økt det siste året.
-Vi mener det er avgjørende å unngå å innføringen av denne EU-forordningen, for fortsatt å kunne ha kontroll med særnorske sikkerhetskrav, samt sikre norsk driftstillatelse (AOC) og norsk tilsyn. Samtidig ville Hofo ødelagt mye av det sikkerhetsarbeidet og trepartssamarbeidet som vi har bygd gjennom mange år, sier Fjeldsbø.
En parallell prosess har vært å jobbe imot innføring av trykksatt pustesystem (CAT A-EBS) i overlevelsesdrakten til passasjerene som reiser til og fra norsk sokkel.
-Vi så med skrekk på hvordan britene har innført og praktiserer dette. Vi vil ikke akseptere at våre medlemmer utsettes for slik økt risiko, der du ikke engang kan trene reelt på bruk av utstyret, fordi risikoen er for høy. Vårt utgangspunkt er at vi ønsker ny teknologi velkommen. Men hvis du skal innføre noe nytt, så skal det være minst like trygt eller tryggere enn i dag.
Nye helikoptertyper
Innføring av nye helikoptertyper har vært en sentral sak for utvalget helt siden oppstarten.
-Vi forventer at olje- og gassbransjen tar i bruk siste generasjons helikopterteknologi og jevnlig faser inn nye helikoptertyper når det kan bidra til økt sikkerhet, sier Fjeldsbø.
-Det ble spesielt aktuelt etter Turøy-ulykken, da Super Puma H225 ikke lenger var aktuell på sokkelen. Da krevde vi at det måtte finnes en alternativ type, i tillegg til Sikorsky S-92, for å sikre reservekapasitet, såkalt redundans, i tilfelle noe skulle skje med S-92-helikoptrene.
Helikopterutvalget besøker jevnlig produsenter og deltar på konferanser og messer, for å være oppdatert og følge med på utviklingen av ny helikopterteknologi.
– Ved å bygge kompetanse kan vi delta aktivt i diskusjoner og påvirke utviklingen av ny teknologi, alltid med fokus på økt sikkerhet.
Helikopterutvalget er bredt sammensatt og representerer alle aspekter innenfor bransjen: fra passasjerer, teknikere, operasjonssentralpersonell, piloter og redningsmenn, samt kompetanse på beredskap, sikkerhet og regelverk.
-Vi har solid kompetanse på mange fagfelt, noe som faktisk er helt unikt i verdenssammenheng i denne bransjen. Det opplever vi å få stor anerkjennelse for, både nasjonalt og internasjonalt.
Fjeldsbø mener det også er avgjørende å kunne ha en fornuftig dialog med alle typer aktører i bransjen, enten det er med piloter, teknikerne eller oljearbeiderne.
-Ikke minst må vi snakke med, og kunne finne fram til gode løsninger sammen med lederne i bransjen og myndigheter, sier han.
Vil spre samarbeidsmodellen til andre land
Internasjonale allianser og nettverk blir stadig viktigere for å bygge sikkerhet. Helikopterutvalget ønsker dessuten å bidra til at modellen, med et bredt sammensatt utvalg av ansattrepresentanter, kan etableres i andre land.
–Vi har samarbeid med fagforeninger i Storbritannia og Nederland. I tillegg jobber vi med helikoptersikkerhet i internasjonale organisasjoner som Industri All og ITF, sier Fjeldsbø og understreker at Styrke har en ledende rolle i spørsmål om helikoptersikkerhet i disse organisasjonene som representerer flere millioner medlemmer.
Helikoptersikkerhetsstudiene (HSS) som gjennomføres av Sintef, på oppdrag fra oljeindustrien og myndighetene, er ifølge Fjeldsbø viktige fordi de viser utviklingstrekk og gir nyttige, faglige tilrådninger om hvordan sikkerheten kan styrkes ytterligere.
Forbundet Styrke er en av sponsorene av disse studiene.
Tett på store og små hendelser
I det daglige arbeidet følger og deltar helikopterutvalget i alle typer diskusjonene om sikkerhet i helikopterbransjen.
-Vi følger nøye med på det som skjer i forhold til standarder og regelverksutvikling. Og vi er alltid tett på store og små hendelser.
Fjeldsbø peker på økonomisk straff, som helikopterselskapene får av oljeselskapene ved forsinkelser (såkalte penalties), som eksempel på en annen type sak utvalget jobber med.
-Vi mener slike ordninger bør avskaffes, siden økonomisk straff kan stresse helikopterorganisasjonene på en slik måte at de mister oppmerksomhet på sikkerheten.
Helikopterutvalget har dessuten etablert sin egen helikopterkonferanse der man får informert egne medlemmer om hva utvalget og bransjen jobber med for å øke helikoptersikkerheten på norsk sokkel.
Fjeldsbø understreker at det er et problem når så mange som 15 prosent av de offshorereisende oppgir at de opplever frykt når de flyr helikopter.
-Det er ikke holdbart og vi ønsker å bidra til å redusere denne frykten, sånn at folk får en bedre arbeidshverdag, sier han.
Trenger et ekstra sikkerhetslag
For tiden er helikopterutvalget særlig opptatt av å sikre at såkalt «utvidet pre-flight-check» fortsatt blir utført før flyginger til sokkelen. Det innebærer at teknikere åpner luker på helikoptrene for å sjekke at alt er i orden før avgang.
-Slike sjekker har vært utført i Norge i lang tid og gir et ekstra sikkerhetslag for å sikre trygge operasjoner. Det gjøres jevnlig funn under slike inspeksjoner. Og vi har ferske eksempler der flyginger er stanset på grunn av sprekker i girkasse og drivstofflekkasjer, opplyser han.
Ifølge Fjeldsbø er det spesielt viktig å opprettholde et slikt ekstra sikkerhetslag når bransjen skal ta i bruk nye helikoptertyper på sokkelen.
– Tiden for å droppe slike inspeksjoner er i alle fall ikke ved innfasingen av nye helikoptre. Da må vi være spesielt oppmerksomme og årvåkne, sier han.
Norsk spesialkompetanse
Helikopterutvalget er dessuten opptatt av å ivareta norsk spesialkompetanse i offshore helikopterbransjen.
-Vi krever at såkalte camo-organisasjoner, som planlegger vedlikehold, må ligge i Norge. Og vi jobber for at det må være en sterk offshore helikopterklynge på Sola med nærhet til operasjonene. Derfor jobbet vi hardt for å ivareta kontrollsentralen på Sola, da Avinor ville legge den ned. Vi vil også ha vedlikeholdsorganisasjoner, samt trenings- og simulatorsentre på Sola.
-En slik klynge, der tung kompetanse fra alle deler av helikoptervirksomheten er geografisk samlet, er viktig for å bygge relasjoner og kunne jobbe sammen for å ivareta og forbedre sikkerheten.
Skal være synlige og tydelige
Fjeldsbø forsikrer at helikopterutvalget skal være pådriver for å sikre trygge helikopteroperasjoner i Norge.
-Vi skal være synlige og tydelige om våre standpunkter. Det er viktig for medlemsmassen vår. Derfor er det viktig at deltakerne i helikopterutvalget har et personlig sterkt engasjement for å bygge best mulig helikoptersikkerhet. Dette er noe vi alle brenner for, sier han.
Samtidig forventer han at det blir mer krevende framover.
– For det første må rammevilkårene være slik at helikopterselskapene fortsatt kan investere i utviklingen av sikkerhet. Samtidig er bransjen i ferd med å fase inn nye offshorehelikoptre. Det følger vi nøye med på. Og vi registrerer at det er en ny diskusjon på gang rundt nødpustesystem i passasjerdraktene. Vi må unngå å innføre noe som øker risikoen, sier Fjeldsbø.
