Equinors nye redningshelikopter er ikke stort, men vil kunne gjøre jobben på Oseberg
Equinor skal ta i bruk en ny type redningshelikopter på Oseberg-feltet i Nordsjøen. -Den valgte maskinen vil kunne gjøre en god jobb, selv om størrelsen bringer med seg noen utfordringer, sier Kjetil Larsen, redningsmann og medlem av LOs helikopterutvalg.
Beslutningen i Equinor om å kjøpe inn et nytt søk- og redningshelikopter (SAR) som skal stasjoneres på Oseberg Feltsenter, ble tatt i samråd med de lokale fagforeningene like før jul i fjor. Valget falt på italienske Leonardo AW139.
-AW139 er et moderne helikopter som ble sertifisert omtrent samtidig som Sikorsky S92. Det er en velkjent maskin i den globale offshorehelikopterbransjen, men den er ikke brukt tidligere på norsk sokkel, bortsett fra en kort periode på Valhall i fjor, sier Henrik Solvorn Fjeldsbø, leder i LOs helikopterutvalg og forbundssekretær i Industri Energi.
Sammenliknet med store helikoptre som Sikorsky S92 og Super Puma, er AW139 forholdsvis liten. Mens de to førstnevnte tar 19 passasjerer i tilbringerrollen, tar AW139 tolv passasjerer. -Det er likevel ingen tvil om at AW139 kan gjøre jobben som søk- og redningshelikopter i Troll-Oseberg-området på en tilfredsstillende måte, sier han.
Fjeldsbø understreker at offshorebaserte SAR-helikoptre er en sentral del av beredskapen på norsk sokkel. -Primæroppgaven til helikoptrene er medisinsk evakuering av akutt syke og skadede personer, samt opplukking av personell ved helikopterlanding i sjø, forklarer han.
Skal leveres med toppmoderne utstyr
AW139-maskinen som Equinor har bestilt skal leveres i juni 2025, med full-is-beskyttelse, to redningsheiser og det aller nyeste av avionikk og ekstrautstyr. Helikopterutvalget får opplyst at en maskin skal være stasjonert ute på Oseberg Feltsenter, mens en tilsvarende reservemaskin skal stå på Flesland, utenfor Bergen.
Helikopterutvalget var nylig på besøk ved Leonardos fabrikk i Vergiate i Nord-Italia, for å lære mer om AW139-helikopteret. -Vi har ikke hatt denne helikoptertypen på radaren før, siden vi har ment at større, såkalte supermedium eller tunge helikoptre, vil kunne gjøre jobben som SAR best. Men på Oseberg er ikke hangaren stor nok, så da er AW139 et godt alternativ, forklarer Fjeldsbø.
Hovedutfordringen med den mindre kabinstørrelsen er at helikopteret sannsynligvis ikke kan plukke opp 21 nødstedte i én operasjon. Det er antallet som må reddes hvis en fullastet tilbringermaskin skulle nødlande på sjøen, altså med 19 passasjerer og to piloter.
-I et slikt scenario vil helikopteret måtte plukke opp så mange det klarer, fly til nærmeste installasjon for å sette de av og så returnere for å plukke opp de resterende. Det er mange installasjoner i Troll-Oseberg-området og en SAR-maskin på Statfjord som kan bistå. Det bør derfor gå greit å plukke opp alle på godt under to timer, som er kravet på norsk sokkel, sier redningsmann Kjetil Larsen. Han har 20 års erfaring fra SAR-helikoptertjenesten på Oseberg-feltet.
Larsen fikk et godt inntrykk av AW139-maskinen under besøket ved fabrikken i Italia.
-Selv om det ikke var anledning til å prøvefly helikopteret, fikk jeg inntrykk av at det er en solid arbeidsplattform for oss redningsmenn. Kabinen er en del mindre enn hva jeg er vant med fra Super Puma, men det vil ikke by på problemer å behandle pasienter på en god måte.
Han er også imponert over at fabrikanten Leonardo tilbyr en heissimulator der besetningen kan trene sammen om hvordan en rekke ulike redningsoppdrag skal løses. De tilbyr også trening på medisinske scenarier i en modell av helikopteret.
-Jeg vet ikke om Equinor har tenkt å benytte seg av dette tilbudet, men jeg oppfordrer de til å gjøre det, for å samtrene besetningen på scenarier som det er vanskelig å trene på reelt, sier han.
Det er ennå ikke klart hvilket helikopterselskap som får oppdraget med å fly og bemanne den nye helikoptertypen på Oseberg. Det anbudet kommer trolig ut i løpet av høsten.
«Storebroren» er også aktuell for norsk sokkel
Helikopterutvalget fikk også oppdatering på det større Leonardo Aw189, som er aktuelt både som tilbringer-, skyttel- og redningshelikopter på sokkelen, som et tillegg til dagens Sikorsky S92A-helikoptre.
-Jeg ser flere utfordringer med AW189 sammenliknet med dagens Sikorsky-maskiner. Blant annet er det høyt opp til lasteluken. Det kan gi både ergonomiske og praktiske vansker for helidekkmannskapene. Trolig må en person krype inn i lasterommet for å stable bager. Lasterommet er også mindre enn hva vi er vant med på S92, så det vil neppe være nok plass til at alle passasjerene kan ha med to bager hver, sier Tor Egil Steine, som til daglig jobber innen kran og logistikk, og innehar rollen som helidekkleder (Helicopter Landing Officer-HLO) på AkerBP installasjonen Ivar Aasen.
Leonardo opplyser at det finnes en løsning med en liten trapp som kan felles ned fra lasteluka for å bedre adkomsten til lasterommet. Og de har utviklet en såkalt pod som kan festes på undersiden av helikopteret. Med poden vil det kunne ta ytterligere seks-syv offshorebager.
-Poden vil helt klart hjelpe for å kunne få med all bagasje, men luken de har på den, må forsterkes for å tåle den kraftige vinden i Nordsjøen. Den innfellbare trappen har vi ikke sett ennå, men slik vi blir fortalt at den skal virke, tenker jeg at også den må forsterkes, sier han.
Steine er positiv til at Leonardo har utformet kart som viser hvilke områder rundt helikopteret som er mest utsatt for støy og at støynivået generelt er betydelig lavere enn på S92.
Trenger et alternativ i tillegg til Sikorsky
Mohammad Afzal, som er Fellesforbundets representant i Helikopterutvalget, synes AW189 virker som et spennende og godt alternativ, i tillegg til dagens Sikorsky-maskiner. -Dette virker som en god maskin, men det er helt avgjørende at offshorearbeiderne får med seg all bagasjen sin. Våre medlemmer driver ofte kampanjevedlikehold og er ikke fast på en installasjon over lengre tid. De må få med seg sakene sine på hver tur, sier Afzal.
Han omtaler dagens Sikorskys S92-helikoptre som fantastisk bra, men understreker at det trengs en alternativ modell, i tilfelle det skulle skje noe med S92 som kan sette den på bakken i en kortere eller lengre periode.
-AW189 er et godt alternativ, og jeg synes Leonardo virker åpne og transparente. Ikke minst virker de genuint interessert i å få tilbakemeldinger for å kunne gjøre justeringer og forbedringer på produktene sine, sier Afzal.
Dette helikopteret er per nå det eneste blant alternativene (AW189, Bell 525 og Airbus H175) som er ferdig sertifisert med alt nødvendig utstyr, inkludert avisingsutstyr.
Kan forenkle hverdagen for teknikerne
Tekniker og styremedlem i Norsk Helikopteransattes forbund, Tom Erik Økvik, beskriver CT7-motorene på AW189 som velutprøvd.
–Det tekniske treningsanlegget Leonardo har bygd virker gjennomtenkt. Og med dedikerte maskiner for praktisk trening vil det gi godt utbytte for nye teknikere. Dette kan ha større læringsverdi enn når vi har praksis hos en operatør, hvor tilgang på maskiner kan være begrenset, sier Økvik.
Han fikk godt inntrykk av en virtuell, databasert tekniker-simulator som Leonardo har utviklet. -Simulatoren åpner for bred og dyp praktisk læring ved mangel på materiell. Men det beste vil uansett være å skru på et faktisk helikopter sammen med instruktøren, fortsetter han.
Leonardo tilbyr en mobilapplikasjon hvor man kan lese av såkalt HUMS-data som overvåker kritiske komponenter direkte fra maskinen via WiFi, uten å måtte ta ut minnekortet. -Det har bra potensial, og kan forenkle hverdagen for tekniker som ikke trenger å forlate maskinen for å manuelt laste ned data på en pc inne på kontoret, slik som i dag, sier Økvik.
Industri Energi Equinor Sokkel var i fjor representert i arbeidsgruppen som skulle se på hvilke muligheter som fantes når SAR-helikopteret av typen Super Puma L1 på Oseberg skulle fases ut. Det startet med et mandat som sa at det bare kunne gjøres mindre endringer på hangaren på Oseberg om nødvendig. Det innebar at Sikorsky S92, som brukes som SAR en rekke andre steder på sokkelen, ikke ville fått plass. Og ved et slikt valg, hadde man endt med en SAR-base på Flesland utenfor Bergen, noe gruppen ikke ønsket.