Et samlet LO krever økt kjøpekraft i mellomoppgjøret
-Det er kampglød i LO-familien og sterk enighet om hovedkravene i lønnsoppgjøret, fastslår forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
Et enstemmig representantskap med 116 tillitsvalgte fra de ulike forbundene vedtok tirsdag LOs tariffpolitiske uttalelse for mellomoppgjøret.
Hovedkravet er å sikre lønnstakernes andel av verdiskapingen og sikre økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser.
-Det er full oppslutning i LO om å kreve økt kjøpekraft i mellomoppgjøret. Vi skal ha vår del av verdiskapingen, sier Frode Alfheim.
Han viser til at fjorårets oppgjør ble svekket av skyhøy prisvekst, som i stor grad skyldes krigen i Ukraina. -Nå må vi ha et løft for alle, sier han og viser til at det er et LO med kampglød, som er klar til å møte NHO til forhandlinger 27. mars.
-Jeg forventer tøffe forhandlinger, men slik er det bestandig. Etter tallene vi fikk fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) i går, så står NHO overfor en utfordring i årets forhandlinger, sier Alfheim.
TBU-tallene viser at det var en prisvekst i fjor på 5,8 prosent, mens lønnsøkningen var i snitt 4,1 prosent. Frontfagsoppgjøret endte på 3,7 prosent. Samtidig var det store ulikheter mellom ulike bransjer og yrkesgrupper.
-Det er viktig å få opp kjøpekraften i alle sektorer. Samtidig må vi sikre retten til hele, faste stillinger. Gjennom kravene vil LO sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn.
Kan true frontfagsmodellen
– Lønnsoppgjøret handler om at vi skal ha vår del av kaka. Vi jobber ikke for at arbeidsgiverne skal legge all verdiskapingen i madrassen heller, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik under LOs representantskapsmøte.
Hun mener det er nettopp det som har skjedd det siste året. -Kapitaleierne i industrien har stukket av med mer av verdiskapingen. Mindre av verdiskapingen har blitt lagt igjen i lønningsposen til de ansatte.
LO-lederen mener frontfagsmodellen trues av enkelte som ønsker høyere lønnsøkning enn andre.
-Norsk arbeidslivsmodell sikrer høy yrkesdeltakelse, små forskjeller og høy tillit. Det kan ikke være slik at enkelte grupper stikker fra og gir økte forskjeller, som svekker den norske modellen. I årets oppgjør må overskuddene komme de ansatte til gode, sier hun.
Følsvik understreker at mindre bruk av bonuser vil gi en mer rettferdig fordeling.
-Det tar vi med oss i lønnsoppgjøret og det vil NHO merke, sier hun.
Tok oppgjør med bonusordningene
I debatten som fulgte tok Eirik Birkeland, klubbleder i Ekofisk-komiteen og leder i operatørforum i Industri Energi, et oppgjør med den utstrakte bruken av bonusordninger.
-Bonusordningene slik de praktiseres i dag framstår som et parallelt lønnssystem som truer det organiserte arbeidslivet, frontfaget og den norske modellen, sier han.
Birkeland understreker at bonuser er ensidig kontrollert av bedriftene.
-De undergraver frontfaget ved at man i lønnsoppgjøret forhandler et resultat i tråd med ramma, samtidig som bonusen kan svinge mer enn hele lønnsoppgjøret. Slik økes forskjellene i lønn uten en saklig begrunnelse.
Han mener at det bør bekymre hele LO.
– Resultatene er skapt i fellesskap, men premieres svært ulikt. Dette er grunnleggende urettferdig og ødelegger arbeidsmiljøet. Skal bonus brukes, må et minimumskrav være at den skal være lik i kroner for alle ansatte i en bedrift, sier Birkeland.
Forbundsleder Frode Alfheim er glad for at Birkeland tar opp problemet med bonuser på LOs representantskapsmøte. -Bonuser er utbredt i deler av medlemsbedriftene våre. Vi tar dette med oss i forhandlingene og må sikre at bonusordninger ikke undergraver frontfagsmodellen, sier Alfheim.
Her kan du lese LOs tariffpolitiske uttalelse.