I sitt høringssvar til regjeringens fagskolemelding ber Forbundet Styrke Stortinget om å følge opp meldingen med tydelige vedtak.

Arbeidsutvalgsmedlem Henning Skau i Styrke er svært fornøyd med at Regjeringen nå foreslår overgang til rammefinansiering for yrkesfag over hele landet.

– Dette vil kombinert med økte satser sikre forutsigbarhet og økonomisk handlingsrom for sektoren. En gamechanger norsk konkurransekraft, er Skaus tilbakemelding til Utdannings- og forskningskomiteen.

Skau forteller at fagskolene trenger dette rommet for å kunne tilpasse seg arbeidslivets behov samt sikre kvalitet.

– Det mangler fortsatt en opptrappingsplan for sektoren. En slik plan vil ta hensyn til arbeidslivets behov samt kostnadsberegning av ulike studieløp.

Styrke mener at fagskolenes fleksibilitet og evne til å snu seg raskt rundt, spiller en nøkkelrolle i omstillingene vi står i.

– De gir også voksne i jobb en reell mulighet til å ta videreutdanning uten å måtte trå ut av arbeidslivet.

Bedriftene ber om mer

Både Navs bedriftsundersøkelse og NHOs Kompetansebarometer viser år etter år at etterspørselen for fagkompetanse øker.

– Fagskoleutdanning er et alternativ som gir deg et praksisnært og arbeidslivsrettet utdanningsløp. Det er ikke rart at arbeidsgiverne vil ha mer av dette, sier Skau.

Tidligere i år kom det også tall fra Utdanningsdirektoratet som viser at aldri før har flere elever valgt yrkesfaglig utdannelse.

Til tross for betydelig vekst i antallet fagskoleplasser de siste årene, meldte NHOs medlemsbedrifter senest i 2023 at de manglet i alt 12 000 fagskole nyansatte med fagskoleutdanning.

Syv av ti medlemsbedrifter hadde behov for å rekruttere personer med fagskoleutdanning.

Arbeidslivet trenger fagskoledoktorer

Regjeringen åpner sin melding “Fagfolk for en ny tid’ med målsetningen om å sikre flere kandidater og flere mer kompetente kandidater til norsk arbeidsliv“.

Forbundet Styrke ber derfor Stortinget forsterke et av regjeringens forslag.

I dag stanser klassifiseringen av fagskoleutdanning før man når nivået bachelor.

– Det er gledelig at regjeringen nå foreslår at man skal kunne ta fagskoleutdanning på nivå 6 og 7 etter det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, sier Skau.

Kort fortalt betyr dette at man skal kunne ta tilsvarende bachelor- og mastergrad på fagskolen. I dag stanser man på nivå 5.

– Men i andre europeiske land går man helt til nivå 8 for fagskoleutdannelser.

Dette tilsvarer graden Ph.d. eller doktorgrad på universiteter og høyskoler.

– Nå som det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for utdanninger skal revideres er det rimelig at man åpner for også det siste nivået for fagskolene.

Og med det ville likestillingen av høyere yrkesfaglig utdannelse gjort nok et sprang. Men først skal altså Stortinget debattere regjeringens melding og innspillene som er gitt.