onsdag 11. september 2019
LOs helikopterutvalg var i slutten av august i Texas for å testfly det nyutviklede offshorehelikopteret Bell 525 Relentless. – Vi er svært fornøyd med å være blant de aller første som får fly denne maskinen fordi det gir oss en unik mulighet til å komme med innspill, sier Henrik S. Fjeldsbø som leder Helikopterutvalget.
Under en steikende sol og med 40 grader i skyggen blir ni representanter fra LOs helikopterutvalg geleidet ut på oppstillingsplassen ved Bells Flight Research Center i Arlington, sør for Dallas i USA. En lyseblå og hvitmalt Bell 525 Relentless står tanket og klar. Helikopteret er en testmaskin, nyutviklet og ennå ikke sertifisert av luftfartsmyndighetene.
Representantene fra Helikopterutvalget er blant de første som noen sinne skal få fly med maskinen.
Michael Hougaard, medlem av Helikopterutvalget og til daglig S92-pilot i Nordsjøen, tar plass i venstre sete på maskinen, mens en testflyger fra Bell inntar kapteinsetet på høyre side. To av utvalgets medlemmer får sitte på provisoriske seter i kabinen, rett bak flygerne.
Pilotene går gjennom sjekklisten, får klarsignal fra tårnet og starter opp motorene. De fem rotorbladene begynner å svive, først sakte, så raskere og raskere.
Rask flygemaskin
Den amerikanske testpiloten takser maskinen til rullebanen før Michael overtar spakene og løfter maskinen opp i hover, det vil si at maskinen står stille i luften, drøyt fem meter over bakken. Han trykker inn to knapper på stikka og kollektiven, så holder maskinen seg i hoverposisjon av seg selv.
Pilotene sjekker at alt er som det skal, så settes nesen skrått nedover og farten øker, før maskinen stiger til 1500 fot, omkring 500 meters høyde. Vi setter kursen mot et treningsområde mot sør, og på veien dit passerer vi over enorme jordbruksområder, små tettsteder og spredte hus. Utsikten fra kabinen er upåklagelig med digre vinduer på sidene og god sikt framover. Farten øker til 165 knop, betydelig raskere enn andre helikopter på sokkelen i dag klarer. Til tross for den høye hastigheten og at helikopteret er en testmaskin, der et blad med vilje ikke er balansert, flyr det silkemykt med lite vibrasjoner og forholdsvis lite støy.
Michael senker farten og legger maskinen i en venstresving, så slipper han spakene. Likevel fortsetter maskinen svingen inntil piloten igjen tar tak i spakene og retter maskinen opp. Etter en rekke ulike manøvrer setter han nesen mot Arlington igjen.
Etter fire slike turer er pilot Michael Hougaard strålende fornøyd. – Dette er et ualminnelig behagelig helikopter å fly. Det er omtrent ingen vibrasjoner og automatikken, i kombinasjon med såkalt fly-by-wire-system, gjør det «smooth» å fly. Det er et utrolig smart helikopter som reduserer sjansen for at piloten gjør feil, samtidig som det føles svært komfortabelt, sier han.
Hougaard er klar på at Bell 525 er et teknologisk steg framover.
– Det er utrolig at maskinen forutser hva piloten vil. Det gjør at jeg som pilot kan ha fokus på å holde oversikt, noe som er avgjørende for sikkerheten, sier han.
Neste generasjon teknologi
Helikopterpilot Torstein Sandven fikk ikke fløyet maskinen selv på grunn av kluss med papirarbeid fra amerikanske luftfartsmyndigheter (FAA), men han fikk testet maskinen i en full-flight-simulator og fulgt med på flygingen fra kabinen.
– Bell 525 vil være en ekstremt bra plattform for å ta oss inn i neste generasjon helikopterteknologi. Vi ønsker all ny teknologi som bidrar til økt sikkerhet velkommen og jeg har klare forventninger til denne maskinen, sier han og understreker at dette er en maskin som er bygd for å gjøre ting selv.
– Den moderne teknologien tar vekk arbeidsmengde fra pilotene og gir oss økt situasjonsforståelse. Når vi får alt det vi ønsker på plass, tror jeg dette vil bli en veldig bra maskin i forhold til å utføre sikre og trygge operasjoner i Nordsjøen, sier Sandven.
Styres med elektriske signaler
Bell 525 Relentless er et nyutviklet mellomstort helikopter med plass til 16 offshorearbeidere. Det omtales som et «clean sheet design» altså er det utviklet fra blanke ark. Helikopteret er utstyrt med såkalt fly-by-wire, et system som erstatter konvensjonelle manuelle kontroller med elektriske signaler.
Helikoptertekniker og representant i utvalget, Tom Stian Beitland, sier fly-by-wire-teknologi innebærer at helikopteret styres med elektriske signaler som går fra pilotens kontroller, via en datamaskin, til rotorer og rorflatene. Det gir forbedret ytelse og økt stabilitet, sammenliknet med konvensjonelle systemer.
Teknologien har vært i bruk på jagerfly og store passasjerfly i tiår allerede, men 525 er første sivile helikopter med fly-by-wire.
Beitland understreker at Bell 525 er en robust maskin og teknisk sett intuitivt bygd. Girboksen er solid og opphengt med festeordninger i oljefylte lagre som skal gi reduserte vibrasjoner. Girboksen viser svært gode dry run-egenskaper og er testet uten olje i over en time, uten problemer.
– Teknisk sett gir cockpit tilgang til mye nyttig informasjon og det er enkelt å manøvrere i systemene som er produsert av Garmin. Cockpiten er oversiktlig med forholdsvis lite brytere. Det eneste man vil finne i taket er en rotorbremshendel, sier han.
Helikopterets online HUMS-system (IVHM- Intergrated Vehicle Health Management, som Bell har valgt å kalle systemet) er utviklet for i visse situasjoner å gi sanntidsinformasjon til landorganisasjonen, for eksempel hvis det oppstår noe unormalt.
Beitland er dessuten imponert over vedlikeholdsmanualen som er digitalisert og utviklet med 3D-tegninger.
– Kort fortalt betyr det at hele maskinen er oppbygd i 3D og linket sammen med vedlikeholdsmanualen. Det gjør at det blir enklere for oss teknikere å finne komponenter og prosedyrer. Det vil bidra til økt effektivitet i forhold til feilsøking hvis eventuelle problemer skulle oppstå, sier han.
Testet kabin og seter
Helikopterutvalget besøkte i fjor høst produksjonslinjen i Amarillo hvor Bells 525-helikoptrene settes sammen. I år var utvalget blant de første som får testfly maskinen, sammen med representanter fra Bristow, Babcock og Equinor. Delegasjonen fikk også sett nærmere på en 525 som var utrustet slik Bell ser for seg at den vil være som tilbringermaskin offshore, med 16 passasjerseter, fordelt på fire seterekker.
Et av utvalgets medlemmer, Frode Nirisen fra Ekofisk-komiteen, hadde sågar med seg en norsk overlevelsesdrakt for å teste setene mest mulig realistisk.
– Til tross for at det er ganske lavt under taket oppleves kabinen som lys og luftig. Det er store vinduer, som er viktig ved eventuell evakuering, men også i forhold til opplevd sikkerhet. Setene er brede, godt polstret og svært behagelige i forhold til setene på dagens offshoremaskiner, sier Nirisen.
Han påpeker at fire passasjerer i bredden vil bli en ny opplevelse for mange. – Samtidig er det så god bredde mellom setene at det ikke føles trangt, sier han og påpeker at fabrikanten fikk tips om hvordan setene kan justeres i ryggen, for å bli bedre tilpasset passasjerer med norske overlevelsesdrakter.
I løpet av høsten skal Bell utføre en rekke støytester både i kabinen og utenfor. Frode Nirisen er spent på resultatene og understreker at det må lages støykart rundt maskinen for de som jobber på helikopterdekk offshore.
Fylte kabinen med mest mulig folk
Etter en grundig sjekk av seter, nødutganger, bagasjerom med mer ba utvalgets medlemmer om å få teste om maskinen kan egne seg som offshore søk- og redningshelikopter (SAR). Alle setene ble tatt ut og 23 personer, både folk fra utvalget samt en rekke Bell-ansatte, ble stuet tett i tett på golvet.
Kjetil Larsen, som til daglig er redningsmann på SAR-helikopter i Nordsjøen, sier det er viktig å sjekke om kabinen er stor nok til å kunne brukes som redningshelikopter offshore.
– Vi fylte kabinen med så mange folk som vi fikk tak i. Vi fikk greit plass til 23 personer om bord, og ennå var det plass til noen flere. Det betyr at maskinen besto testen om å kunne redde 21 nødstedte, sier han.
Utvalget har også gitt en rekke tekniske innspill til Bell om hvordan de bør designe diverse løsninger i forhold til en eventuell søk- og redningsmaskin. –Vi ser at Bell ennå er tidlig på planleggingsstadiet for SAR-konfigurasjon av helikopteret og de lytter ivrig til våre erfaringer og innspill, sier Larsen.
Nordsjøen er viktig for Bell
Bell og Tru Simulation&Trainings representant i Norge, Ole Petter Bakken, er stolt over at Helikopterutvalgets medlemmer er blant de aller første som får fly Bell 525 og testet kabinen.
– Ingen andre enn Bells egne testpiloter har fløyet maskinen så mye som Michael Hougaard. De tilbakemeldingene Bell får fra utvalgets flygere og de andre representantene er svært verdifulle for oss ettersom vi ser på Nordsjøen som et viktig satsingsområde for denne maskinen, sier han.
Bakken forventer at maskinen er sertifisert av amerikanske og europeiske myndigheter i 2020/21 og klar for det norske offshoremarkedet med fullt avisingsutstyr innen 2022/23.
Unik mulighet til å påvirke
Leder av LOs helikopterutvalg og forbundssekretær i Industri Energi, Henrik Solvorn Fjeldsbø, omtaler delegasjonsturen til Bell i Texas som både nyttig og lærerik.
– Dette var en positiv opplevelse, både i forhold til å sjekke kabinen, høre mer om status rundt sertifiseringsprosessen, videre planer og ikke minst å få oppleve å fly maskinen, sier Fjeldsbø.
Han understreker at det er viktig at Helikopterutvalget får oppleve nye helikoptre i luften på et tidlig stadium, med utvalgets egne flygere i cockpit og passasjerer i kabinen, for på den måten kunne gi tilbakemeldinger før helikopteret blir sertifisert.
– Det gir oss en unik mulighet til å kunne påvirke hvordan helikopteret endelig blir, og sånn sett ivareta våre medlemmers sikkerhet, men også hensynet til komfort for passasjerer og flygere.
Han understreker at 525-maskinen som utvalget fikk fly er en testmaskin, spekket med testutstyr, og ikke fullt ut representativ for hvordan en tilbringermaskin vil være. – Likevel fikk vi et klart innblikk i hva Bell 525 kan levere og jeg forventer at det endelige sluttproduktet vil bli enda bedre, sier han.
Nyttige møter med ledelse og fagforening
Under besøket i Texas hadde Helikopterutvalget også en rekke møter, både med konserndirektøren i Bell, Mitch Snyder, programdirektør for 525, Byron Ward og med tillitsvalgte Mark Upton, Greg Athens og Byron Maxfield fra fagforeningen United Aerospace Workers (UAW).
– Vi hadde diskusjoner rundt våre inntrykk, arbeidsmiljø, samt sikkerhets- og kvalitetsfilosofien i selskapet. For oss er det særlig viktig å snakke med den lokale fagforeningen, siden den har innsikt i hva som foregår i selskapet og for å høre om eventuelle utfordringer. For oss er det betryggende å kunne ha slik dialog, sier Fjeldsbø.
– Dessuten inviterte vi de amerikanske fagforeningsrepresentantene til Norge for delta på vårt eget helikopterseminar til våren, for å bli enda bedre kjent med vårt forbund og våre tillitsvalgte, og således bygge gode relasjoner, sier han.
Ønsker flere alternativer på sokkelen
– Siden Turøy-ulykken våren 2016 har det vært bred enighet i det norske helikoptermiljøet om at vi ikke ønsker Airbus H225 Super Puma tilbake i offshoretrafikk. Samtidig foretrekker vi å holde oss til en organisasjonsmodell med to helikoptertyper, slik vi alltid har hatt i Nordsjøen, siden det gir redundans og mer robusthet, sier Fjeldsbø.
Han understreker at Helikopterutvalget følger med i markedet og søker å skaffe seg førstehåndskunnskap om alle aktuelle maskiner.
– Vi ser at et helikopter i den såkalte supermedium-klassen kan fylle mange av oppgavene som Airbus H225 tidligere gjorde. Og Helikopterutvalget har sett nærmere på flere alternativ, som Airbus H175, Leonardo AW189 og nå Bell 525.
– Til syvende og sist er det ikke vi som bestemmer hvilke helikoptre operatørselskapene velger å bruke, men vi kan påvirke både produktutviklingen og de som skal kjøpe helikoptrene. Og vi vil aldri akseptere hvis noen vil prakke på oss dårlige løsninger, sier han.