Verneombud diskuterer framtidens arbeidsliv på HMS-konferansen
Industri Energi samler denne uka 130 hovedverneombud, verneombud og tillitsvalgte på Flesland utenfor Bergen til forbundets årlige HMS-konferanse. Hovedtema på årets konferanse er «Framtidens arbeidsliv – i skyggen av korona, fleksibilitet og digitalisering».
I en sesjon på Industri Energis HMS-konferanse tirsdag diskuterte hovedverneombudene Trine Stavland, Roger Hansen og Jan Ingvar Aker-Iversen hvordan framtidens arbeidsliv vil påvirke vernetjenesten på land og sokkel.
-Vi ser at det er stadig sterkere fokus på effektivitet i bedriftene og at de ansatte i økende grad måles på hva de leverer. Samtidig skjer hyppige omstillinger, sier hovedverneombud Trine Stavland ved Equinors hovedkontor i Stavanger.
Etter pandemien mener hun mange ansatte vil få anledning til å jobbe hjemmefra, men samtidig understreker hun at dette blir en mulighet for noen, ikke en rettighet for alle.
Arbeidshverdagen blir mer komplisert
Trine Stavland, HVO i Equinor
-Det å ha hjemmekontor forutsetter at arbeidsoppgavene løses minst like effektivt som på kontoret. Samtidig vil arbeidsgiver se på muligheten for å ha færre faste kontorplasser. Vi ser for eksempel at det brukes såkalt «free seating». Da må folk finne en ledig plass når de er på kontoret.
Stavland tror det blir økende problemer med psykososiale forhold framover. -Arbeidshverdagen blir mer komplisert. Det skjer hyppige omorganiseringer, folk settes til å gjøre oppgaver de ikke nødvendigvis behersker og nye arbeidsoppgaver er gjerne uklare. Over tid sliter dette på folk og det kommer til å bli en økende utfordring for vernetjenesten framover, sier hun.
Digitalisering må gjøre hverdagen enklere
Roger Hansen, hovedverneombud hos Yara på Herøya, sier han er positiv til digitalisering hvis det gjør arbeidshverdagen enklere for folk.
-Men vi ser snarere det motsatte. Vi ser blant annet digitale verktøy som tas i bruk uten at det er gjort skikkelige risikovurderinger på om det er helsefremmende, sier Hansen.
Han trekker fram et eksempel der kontrollromsoperatører blir oppringt av en leder, som hjemmefra, på fritiden, via en applikasjon på mobilen, har tilgang til data fra anlegget og kommenterer hva som gjøres på fabrikken. – Slikt er ikke greit, slår han fast.
-Og hva om arbeidsgiver setter opp et overvåkingskamera, uten å ta det opp med vernetjenesten? Helt klart ikke greit det heller, men slikt vil vi se mer av i framtiden, hvis vi ikke tar tak i det, sier han.
Hansen stiller seg også kritisk til økt bruk av engelsk språk på arbeidsplassene.
Arbeidsplasser flyttes på land
Hovedverneombud i det internasjonale oljeserviceselskapet Halliburton, Jan Ingvar Aker-Iversen, forteller at de er inne i en omfattende prosess kalt «IO level 3», der bedriften overfører offshorejobber til et integrert operasjonssenter på land.
-Det reiser en rekke spørsmål rundt hvilke krav som skal stilles, hvor folk skal bo, betaling og så videre, sier han og minner om at offshoreansatte kan bo hvor som helst i landet.
-Vår løsning er at folkene som overføres fra offshore til land fortsatt kan bo hvor som helst i Norge. Når de er på jobb så bor de i et såkalt staffhouse i nær tilknytning til operasjonssenteret som ligger ved Stavanger.
Samtidig blir arbeidshverdagen annerledes for de som er igjen offshore. De får gjerne flere tilleggsoppgaver, utover sine kjerneoppgaver. Vi har også sett eksempler der folk må snu døgnet fem ganger i løpet av en 14 dager lang offshorerotasjon.
Aker-Iversen er ikke i tvil om at man vil se mer bruk av integrerte operasjoner i oljeindustrien framover.
-Hvis du kan sitte i Tananger og utføre jobber som tidligere ble gjort offshore. Hva er det da som hindrer at du kan gjøre jobben fra et annet land eller for den saks skyld fra et hjemmekontor, spør han. – Per i dag setter operatørselskapene en stopper for det, men hvem vet hva som skjer om for eksempel ti år, sier han.
Kan gjøre arbeidslivet farligere
På HMS-konferansen deltar også tidligere forsker og spesialist på arbeidsmiljø Ebba Wergeland. Hun stiller spørsmål om arbeidsmiljøloven er sterk nok for det nye arbeidslivet.
-Roboter og digitalisering kan gjøre arbeidslivet enklere, men det kan også gjøre det farligere, sir hun og understreker at arbeidsmiljøloven alltid er under press.
Mens Therese Hanvold fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) sier det er nødvendig å skape et arbeidsliv der det er plass til både de yngste og de eldre.
-Avgjørende faktorer for å lykkes med det er at vi fortsatt har høy grad av tilfredshet og motivasjon blant arbeidstakerne. Men vi ser framvoksende utfordringer på dette, som følge av økt forekomst av omstillinger og økning av rollekonflikter, sier hun.