Arbeidsgruppen, ledet av professor Geir Sverre Braut, ble oppnevnt av regjeringen våren 2025.

Mandatet har vært å gi innspill til den kommende stortingsmeldingen om helse, miljø og sikkerhet (HMS) i havindustriene – inkludert olje og gass, havvind, karbonlagring og havbunnsmineraler.

Arbeidsgruppen har arbeidet i ett år med å beskrive utviklingen siden forrige stortingsmelding om HMS (2018), situasjonen slik den er i dag og utfordringene framover. Hovedvekten ligger på olje- og gassnæringen, ettersom de øvrige næringene fortsatt er i en tidlig fase.

Fredag la den fram sin endelige rapport på en pressekonferanse i Oslo.

Uenighet om utfordringer

Partene i gruppen, som representerer både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, er enige om at det gjøres mye godt HMS-arbeid på sokkelen. Samtidig er det uenighet om hvor store utfordringene er – og hvor de ligger.

– Vår hovedbekymring er at bransjen blir stadig mer kompleks, samtidig som bemanningen reduseres, sier Bjerkeli.

Han peker på en sammensatt utvikling:

– Det vi ser er en «cocktail» med arbeidstidsbrudd, eksponeringsfaktorer som skadelige stoffer, støy, vibrasjoner, mangelfulle risiko- og arbeidsmiljøkartlegginger, kanskje et mer krevende psykososialt arbeidsmiljø – og økende bruk av kunstig intelligens.

Advarer mot økende risiko

Bjerkeli mener avstanden mellom beslutningstakere på land og ansatte ute på anleggene og offshore har blitt for stor.

– Samtidig kuttes kostnader, og operasjonene skal gjennomføres mer effektivt. Denne trenden vil fortsette. I sum gir det røde varsellamper, sier han.

Den siste RNNP-rapporten (Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet) viser at bortimot hver femte offshorearbeider har jobbet mer enn 16 timer i løpet av ett døgn på sin siste tur.

– Det er et klart regelverksbrudd og innebærer økt risiko, i tillegg til å være helsemessig uforsvarlig over tid, understreker Bjerkeli.

Kritikk av kontraktsformer

En Safetec-rapport fra 2023 peker dessuten på en negativ utvikling i petroleumsnæringen, der nye kontraktsformer og virksomhetsmodeller har hatt uheldige konsekvenser for både ansatte og leverandørselskaper.

– Dette bekrefter det vi i Styrke har advart mot lenge. Selskapenes vedvarende jakt på kostnadskutt og effektivisering påvirker både hms- og partssamarbeidet, sier Bjerkeli.

Han understreker at det funksjonelle regelverket i havindustriene forutsetter et velfungerende partssamarbeid og høy organisasjonsgrad.

I forrige stortingsmelding om HMS ble flerbruksfartøy og vern av arbeidstakere på sokkelen viet stor oppmerksomhet.

– Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med denne saken. Det er, så vidt vi kjenner til, fortsatt ikke gjort. Vi forventer at arbeidet tas opp igjen, sier Bjerkeli.

Bekymret for vedlikehold

RNNP-rapporten viser også et ujevnt bilde når det gjelder forebyggende vedlikehold, både på landanlegg og offshore.

– Det bekymrer oss. På et tidspunkt kan utfordringene bli større enn selskapene klarer å håndtere på en god måte. Vi frykter at enkelte allerede i dag ikke har full kontroll, sier han.

-Forebygging handler om tiltak for å unngå en negativ utvikling. Når denne lista over utestående vedlikehold blir lenger og lenger, er det ikke vanskelig å se for seg at rustflekken kan bli til et hull. Færre hender og eldre innretninger og anlegg gir en krevende situasjon, men ingen kan si at det ikke kunne planlegges for det.

Partssamarbeidet er under press

Bjerkeli synes arbeidet i den partssammensatte gruppen har vært både nyttig og viktig.

– Det er viktig å ha arenaer der partene sammen beskriver situasjonen og utfordringene. Rapporten blir et viktig bidrag til regjeringens arbeid med den kommende HMS-meldingen.

Han trekker særlig fram én hovedutfordring framover, nemlig om trepartssamarbeidet mellom fagforeninger, bransjeorganisasjoner og myndigheter – og topartssamarbeidet i bedriftene – blir godt nok ivaretatt.

– Det krever betydelig innsats fra alle parter. Industrien er vant til omstilling, men endringene kommer raskt, folk og ressurser er ikke tilgjengelig som før og det er mange parallelle prosesser. Partssamarbeidet er under press, og den norske arbeidslivsmodellen tåler ikke hva som helst, sier Bjerkeli.

Han understreker at uten et velfungerende samarbeid vil heller ikke det funksjonelle regelverket og sikkerhetsregimet kunne opprettholdes.