torsdag 12. januar 2017
Norsk industri er helt avhengig av gode og forutsigbare rammebetingelser for å satse og overleve. Dersom EU velger å endre ordningen med CO2-kompensasjon, kan dette sette kjepper i hjulene på flere norske selskap.
Hydros framtid ser strålende lys ut. Konsernets eksperter har utviklet en unik teknologi som vil revolusjonere produksjonen av aluminium. Etter planen skal teknologien tas i bruk på Hydros nye teknologipilot på Karmøy i andre halvår 2017. Ikke bare vil den nye teknologien gi nye muligheter for Hydro. Kanskje kan den også løfte landets globale konkurransekraft?
Les mer om det nye anlegget på Hydro Karmøy her.
På samme tid går diskusjonen mellom EU-politikerne i Brussel. Trolig vil det skje endringer i kvotesystemet rundt klimagassutslipp fra 2020 og 2030. Dette kan få store konsekvenser for industrien i Norge.
– Ordningen rundt C02-kompensasjon løsnet i 2012. Så kjøpte Hydro seg opp i Husnes. Det hadde ikke skjedd dersom det ikke lønnet seg, sier konserntillitsvalgt Sten Roar Martinsen.
Ligger dårlig an
CO2-kostnaden på strøm kan rett og slett bli for høy. Konsernsjef i Norsk Hydro, Svein Richard Brandtzæg, understreket dette under Hydros nyttårsseminar.
–Veien videre for EU ETS bestemmes nå. Det er viktig å følge med på hva som skjer videre etter 2020. Per nå ligger det ikke bra an for industrien i Norge, sa han i sitt innlegg under nyttårsseminaret.
Norsk industri er avhengig av forutsigbarhet. Det ble også konklusjonen da næringsminister Monica Mæland fra Høyre og leder av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, gjestet scenen. Temaet var framtidens arbeidsplasser i norsk industri. Nestleder i Sunndal Kjemiske Fagforening, Barbro Tverrfjell Auestad, styrte debatten. Hun understreket at dagens ordning om CO2-kompensasjon er så viktig for norsk industri at den må videreføres etter 2020 slik den er eller forbedres. Hva gjør politikerne våre for å få dette til? ville hun vite.
Send A-laget!
Mæland påpeker at Norge har en egen minister for EU/EØS, som jobber tett med saken.
–Vi har vært tidlig på for å påvirke i Brussel. Jeg har også tatt opp våre synspunkt i Brussel flere ganger, sier statsråden.
–Jeg er i tvil om en egen EU/EØS-minister fra Norge gjør inntrykk i Brussel. Det var galt å ta dette ansvarsområdet fra utenriksministeren. Det er veldig mye som står på spill. Det handler om hvordan kvotesystemet blir laget og rammene våre næringer må forholde seg til, sier Støre.
Dette er Mæland uenig i.
-Jeg mener vi påvirker bedre når vi har flere ministre, svarer hun.
Mål om forutsigbarhet og dialog
Politikerne ble også spurt om hva de mener er viktig å jobbe for når det kommer til fastlandsindustrien den kommende Stortingsperioden.
–Forutsigbare rammebetingelser er det viktigste. Og satsing på forskning, utvikling og innovasjon, sier Mæland. Hun peker videre på behovet for nye og flere arbeidsplasser. Enten innenfor eksisterende eller nye næringer.
– Det offentlige må stille bedre opp for industrien. Vi må ha kraftigere ordninger, som for eksempel en garantiordning for investeringer i landbasert industri, og en regjering som tar det teknologiske skiftet på større alvor. Derfor vil jeg om jeg om jeg blir statsminister ta grep for å styrke den teknologiske rådgivingskompetansen og sikre bedre beslutninger og bedre dialog med industri og næringsliv, sier Støre.
Politikerne må være aktive
Nestleder Frode Alfheim i Industri Energi fulgte debatten med stor interesse. Begge parter virker å ha innsett alvoret i hva konsekvensene kan bli dersom endringene blir store i kompensasjonsordningen.
Sikkerheten for framtidig investeringer innenfor aluminium og smelteverksindustrien avhenger av hvor god CO2-kompensasjonsordning blir.
–Politikerne våre må være mer aktive overfor EU når det gjelder CO2-kompensasjonsordningen. Vi må ta vare på industrien vi har og bygge videre på den. Sikkerheten for framtidig investeringer innenfor aluminium og smelteverksindustrien avhenger av hvor god denne ordningen blir. Jeg er enig i at vi må sende A-laget til Brussel, sier han.
Alfheim legger til at Industri Energi kjemper for å få flere verk inn under ordningen, for eksempel nikkelverket i Kristiansand. Dette har forbundet sendt forslag om til LO-kongressen.
–Dagens CO2-kompensasjonsordning betyr at EU har rammeverk som gir nasjonalstater rammer for å lage nasjonale ordninger. Forrige regjering måtte jobbe for å få rammeverket på plass. Norge og Tyskland var pådrivere for å få dette til. Ordningen gjelder fram til 2020. Rammeverket må bli bedre dersom det skal være sjanse for forbedring av norsk CO2-kompensasjonsordningen. Det er viktig at Hydro og annen industri får være aktivt med i myndighetenes arbeid rundt dette, mener han.
