Strømprisene når stadig nye høyder og lite tyder på bedring med det første. Forbundsleder Frode Alfheim er sterkt uroet over situasjonen.

– Det ene er at vi alle vil få svært ubehagelige strømregninger gjennom vinteren, men mange av våre medlemmer har også arbeidsplasser som er avhengige av strøm til en konkurransedyktig og forutsigbar pris, da er ikke akkurat strømprisrekorder noe vi ønsker oss til jul, sier han.

Industrien avhengig av langsiktig tilgang på rimelig kraft

Industri Energi organiserer den kraftintensive industrien, som blant annet inkluderer Hydro, Elkem, Yara, Alcoa, Eramet og Glencore. Disse er avhengige av store mengder strøm i sin produksjon og er derfor sårbare dersom de høye strømprisene vedvarer.

– Selv om mange i bransjen for øyeblikket er sikret gjennom lengre kraftavtaler, er det viktig å huske på at det hele tiden er behov for å fylle på med nye avtaler. Det blir en krevende øvelse om vi ikke får gjort noe med de elleville strømprisene. Det er viktig å huske at disse fabrikkene er del av en global konkurransesituasjon, sier Alfheim.

Forbundslederen minner også om at langt fra hele produksjonen er dekket av lange kraftavtaler. De fleste fabrikkene kjøper også en viss andel innen spotmarkedet.

Krever politisk handlekraft

Alfheim er klar på at krisen må møtes med betydelig politisk innsats.

– Nå må politikerne vise handlekraft. Vi kan ikke sitte stille i båten og håpe dette går over av seg selv. Jeg forventer at de innser alvoret og tar tak i situasjonen.

Han forteller at det vil være flere viktige politiske arenaer for å jobbe med strømkrisen i den nærmeste tiden framover; energimeldingen den forrige regjeringen lagde skal ferdigstilles, den nye regjeringen skal nedsette en energikommisjon og det skal opprettes et eget offentlig utvalg utviklingen av strømnettet.

– Dette er viktige arenaer for å få tilbake kontrollen over energipolitikken igjen, men det må ikke være snakk om noe saktegående arbeid. Her må det være full fart og stor handlingsvilje. Det skal vi være krystallklare på overfor regjeringen, sier Alfheim offensivt.

– Vårt klare krav er at alle disse arbeidene må bidra til at både vanlige folk og industrien skal sikres forutsigbar og stabil tilgang til kraft til rimelige priser, legger han til.

Mer produksjon, bedre nett og sterkere styring

Av hvilke konkrete tiltak Alfheim ønsker, trekker han frem oppgradering og modernisering av eksisterende vannkraft, fortgang i havvindutbyggingen på norsk sokkel og at linjenettet må rustes opp i tråd med moderne behov.

– Dette er tiltak vi må ha fullt trykk på nå. Mer produksjon og bedre overføringsnett er motgift mot høye strømpriser, sier han.

Forbundslederen mener det også er mulig å få bedre styring over hvordan vannkraften benyttes.

– Det ser ut som om bransjen deler av året kjører ned vannreservoarene for å få prisene til å gå opp. De burde i større grad sørge for en jevn og høy vannstand, som sikrer billig strøm. Det burde være samfunnsoppdraget, ikke det å tjene mest mulig penger, sier han til VG.

Alfheim legger til at forbundet også i 2018 advarte mot konsekvensene av å fortsette strømeksportene, selv med lav fyllingsgrad i magasinene.

Også Arendals Fossekompani vil beskytte fyllingsgraden

Også kraftprodusenten Arendals Fossekompani har nylig uttrykt samme ønske:

– Vi bygger vår virksomhet på ideene Sam Eyde hadde helt fra starten – nemlig at vannkraften skulle bidra til å bygge industri. Det blir jo ikke verdiskaping eller arbeidsplasser av høye strømpriser alene. Vi søker langsiktig verdiskaping. Da vil vi ikke ha høye strømpriser, sier konsernsjef Ørjan Svanevik til Dagens Næringsliv og fortsetter:

– Vi bør innføre forbud mot å eksportere strøm til utlandet når fyllingsgraden i vannmagasinene våre er under et visst nivå. Det er både enkelt og fullt mulig å gjennomføre.