mandag 14. januar 2019
Industri Energi har vært aktivt med i arbeidet med nytt regelverk for innaskjærsdykking. – Vi er fornøyd med de nye forskriftene som et godt utgangspunkt for ytterligere å forbedre sikkerheten for innaskjærsdykkerne, sier rådgiver Leif Morten Rasch i Industri Energi.
Tidligere nordsjødykker, nå rådgiver i Industri Energi, Leif Morten Rasch, beskriver dagens sikkerhetsnivå innenfor innaskjærsdykking som svært varierende, fra det som må betegnes som akseptabelt til det helt uholdbare.
Og han viser til at det dykkes stadig mer intenst og dypere. – Både dykkerne selv, men også enkelte arbeidsgivere, har vært bekymret for sikkerheten og tatt til orde for et bedre regelverk. Det er derfor gledelig og svært viktig at vi nå har fått nye forskrifter som er bedre tilpasset denne aktiviteten, sier Rasch.
De nye forskriftene for arbeidsdykking innaskjærs er gjort gjeldende fra 1. januar 2019, men en del av bestemmelsene trer ikke i kraft før 1. januar 2020.
Industri Energi har bidratt i hele prosessen med utviklingen av de nye forskriftene, både gjennom deltakelse i regelverksreferansegruppen og i Arbeidstilsynets regelverksforum.
Regelverket må stadig forbedres
Kablet kommunikasjon, økt reservegasspusteforråd, overflateforsynt utstyr og styrking av dykkelederrollen har vært noen av Industri Energis aller viktigste krav til det nye regelverket.
-De fleste hovedkravene våre er i mer eller mindre grad innfridd i det nye regelverket. Og vi er godt fornøyd med de nye forskriftene som et utgangspunkt for ytterligere å forbedre sikkerheten for innaskjærsdykkerne, sier Rasch.
Han understreker imidlertid at regelverksarbeid ikke er en statisk øvelse, men noe som stadig må forbedres. – I det videre arbeidet er særlig tilbakemeldinger fra verneombudene viktig. Nettopp derfor satser Industri Energi på å utvikle verneombudsapparatet i dykkerselskapene, sier Rasch.
Krav om jevnlige beredskapsøvelser
Ifølge de nye dykkerforskriftene skal det holdes beredskapsøvelse for dykkemannskapene hver sjette måned. Det har ikke tidligere vært et slikt tallfestet krav. Og, hvis det har vært mannskapsbytte, eller hvis det er mye innleie i et selskap, skal det gis nye beredskapsøvelser.
Leif Morten Rasch understreker at dette er viktig, fordi det er mye gjennomtrekk av folk i enkelte dykkerselskaper og til dels mye innleie av personell.
Et annet sentralt punkt er at det fra 1. januar 2020 stilles strengere krav til dokumentert sikkerhetsopplæring av dykkeleder. Det er et av flere krav som vil styrke dykkeleders rolle i operasjonene og styrke hans/hennes kompetanse.
-Dykkelederen er svært viktig for at dykk skal kunne gjennomføres trygt og i henhold til begrensninger i dykketabell. Det er dykkeleder som planlegger dykket og har det juridiske ansvaret for at dykket gjennomføres i henhold til lovverket, påpeker Rasch.
I tillegg er det nå krav om at det alltid skal være en beredskapsdykker som sitter klar med utstyr på, for på den måten å kunne komme raskt til unnsetning. – Utfordringen tidligere har vært at beredskapsdykker har hatt andre oppgaver om bord og derfor ikke hatt mulighet til å komme raskt i vannet hvis det trengs. Nå er det lovfestet at beredskapsdykker skal sitte klar, sier Rasch og understreker at det ofte står om sekunder hvis en ulykke skjer.
Han peker også på at det i det nye regelverket har kommet bunntidsrestriksjoner, som vil vesentlig begrense bruken av overflatekompresjon, og dermed begrense oksygenbelastningen på lungene. Samme paragraf setter også begrensning i bruk av håndholdt dykkecomputer.
-All arbeidsdykking skal styres fra overflaten og ledes av en ansvarlig dykkeleder gjennom en planlagt dykketabell. Dykkecomputer kan bare brukes som en ekstra sikkerhet. Dersom computeren viser at man må gå opp før tabellen, må man gå opp til overflaten. Skulle det vise seg at dykkecomputer gir lengre bunntid enn tabellen, må man følge tabellen og avbryte dykket, forklarer Rasch.
Ustabilt med trådløs kommunikasjon
I de nye forskriftene er det krav om livline og kommunikasjonskabel. – Det sistnevnte er nytt og har vært et svært viktig krav for Industri Energi. Nettopp fordi vi har sett at det har skjedd dødsulykker der trådløs kommunikasjon ikke har fungert, sier Rasch. Han viser til at trådløs kommunikasjon under vann er ustabilt og utrygt.
Det stilles også skjerpede krav om kontroll og vedlikehold av utstyr. Og fra 2020 blir det krav om større reservepustegassforråd, skjerpede krav til førstehjelpsutstyr, krav om meldeplikt for dykkerselskaper og digital loggføring av dykkeoperasjoner.
Det stilles også krav om forsvarlig bemanning. Det vil si at dykkerlag skal bestå av fire personer, nemlig dykkeleder, dykker, beredskapsdykker og linemann.
– Vi krevde at laget skulle bestå av fire sertifiserte yrkesdykkere. Det fikk vi ikke fullt gjennomslag for. I regelverket er det ikke satt spesifikke krav til linemann. Imidlertid er det åpenbart at linemann må være trent til å utfylle tiltenkte oppgaver. Han må for eksempel kjenne til dykkeoperasjonen, må kunne linesignalene og være i stand til å være en ressurs for laget i en redningsoperasjon, sier Rasch.
Kravet om fire dykkere blir ikke gjort gjeldende før 2020, slik at mindre bedrifter og oppdragsgivere skal gis mulighet til å innrette seg etter kravet. Rasch oppfordrer likevel oppdrettsindustrien å innføre krav om firemannslag umiddelbart.
-Oppdrettsindustrien har økonomiske muskler til å gjennomføre dette nå, sier han.
Regelverket vil tolkes strengt
Kravet om at all arbeidsdykking skal være overflateforsynt mener Rasch i stor grad ivaretas i det nye regelverket ved at all arbeidsdykking krever sertifikatklasse B.
– Her er hovedregelen at tilførsel av pustegass skal skje gjennom overflateforsynt utstyr. Unntaket er redningsdykking, sportsdykking og enklere vitenskapelig arbeid. Det nye regelverket gir noe rom for tolkning på dette punktet, men vi har fått forsikringer fra Arbeidstilsynet om at dette vil tolkes strengt, sier Rasch.
Industri Energi har også stilt et sentralt krav om såkalt påseansvar, men det nevnes ikke i forskriftene.
– Vi er tydelige på at også oppdragsgiver må ha et ansvar for sikkerheten, etter liknende mønster som i petroleumsvirksomheten. Det vil være det viktigste punktet i en videre utvikling av regelverket, fordi det gjør oppdragsgiveren medansvarlig for sikkerheten, sier Rasch.
Leif Morten Rasch forsikrer at Industri Energi vil jobbe videre for å få et slikt ansvar inn i regelverket.
Trenger et tydelig virkeområde
Virkeområdet for de nye forskriftene er ennå uavklart og Industri Energi venter på en utredning fra Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet som skal klargjøre dette.
– Det var også tilsvarende diskusjon rundt dykking i Nordsjøen tidlig på 1990-tallet. Da fant man ut at dykkerne måtte underlegges arbeidsmiljøloven i sin helhet, uavhengig av om man dykket fra en fast installasjon eller fartøy. Vi mener samme prinsipp også må gjøres gjeldende for dykking som foregår utenfor petroleumsvirksomheten.
-For øvrig mener vi de nye forskriftene bare må gjelde for innaskjærsdykking. Regelverket er ikke robust nok til å beskytte dykkere som jobber langt til havs. For dykking på en havgående merd eller installasjon til havs bør de samme regler gjelde som for petroleumsvirksomheten, slår Rasch fast.
Han mener det er uforsvarlig hvis en dykker på havgående merd skal underlegges et svakere regelverk enn dykkerne i petroleumsvirksomheten. – Hvor langt til havs det nye regelverket for innaskjærsdykking skal gjelde bør utredes uavhengig av hvilken vernelovgivning som velges.
Les mer om Industri Energis satsing på innaskjærsdykking:
Skriver arbeiderhistorie når dykkere samles til fagforeningskonferanse
Industri Energi tar tak for å bedre sikkerheten for innaskjærsdykkere
