onsdag 12. mai 2021
– Oppgave nummer én er nå å få flere i jobb. Vi trenger en mer aktiv innsats for å få det til, sier forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim.
Regjeringen la 11. mai fram sitt forslag til Revidert Nasjonalbudsjett for 2021. Koronapandemien legger sterke føringer på også dette budsjettet. Arbeidsløsheten i Norge er høy, og mange har nå vært uten jobb i lengre tid.
– Med nesten 200000 arbeidsløse, skulle man forvente en kraftfull innsats både for å skape flere jobber på lengre sikt og å hjelpe de som står utenfor arbeidslivet gjennom arbeidsmarkedstiltak og satsing på kompetanseutvikling. Her er det mye å gå på når Stortinget nå skal behandle dette budsjettforslaget, sier Alfheim.
Koronapandemien har gitt et helt annet tempo i omstillingen til et nærings- og samfunnsliv med lavere klimagassutslipp. I EU legger den grønne vekststrategien Green Deal føringer for store samfunnsendringer for å nå klimamålene.
– Det grønne skiftet gjør at vi må tenke nytt og forandre oss – det er heldigvis norske arbeidstakere godt vant til, sier Frode Alfheim. Han mener imidlertid det er behov for en mer aktiv næringspolitikk for å bidra til at de nye mulighetene bidrar til jobbskaping i Norge. – Mange land satser nå mer enn det vi gjør i Norge. Hvor er tilretteleggingen for norsk batteriproduksjon, for vaksineproduksjon, for sirkulær økonomi? spør han.
Også i høst ba Industri Energi regjeringen sette av mer penger til arbeidsmarkedstiltak for å hjelpe flere i jobb. – Vi vet at arbeidsløsheten er historisk høy, og vi vet at det tar tid å rigge til gode tiltak som kan hjelpe den enkelte. Da er det uforståelig at det ikke kommer en krone ekstra til flere arbeidsmarkedstiltak, mener Alfheim. Han understreker også at det er behov for økt bevilgning til Arbeidstilsynet. – Med nye oppgaver, må det følge økte bevilgninger. Vi har over tid sett behovet for en styrking av det viktige arbeidet Arbeidstilsynet gjør for et seriøst og trygt arbeidsliv.
I Revidert Nasjonalbudsjett kommer også en oppdatert løypemelding på hvordan det går med norsk økonomi gjennom pandemien. I 2020 falt BNP for Fastlands-Norge med 2,5 prosent, mens nedgangen bare var på 0,8 prosent hvis vi inkluderer utvinning, rørtransport og utenriks sjøfart. Økt produksjon på Johan Sverdrup-feltet er en viktig del av forklaringen på dette. Grunnet stor usikkerhet, anslår regjeringen tre ulike scenarioer for BNP-veksten i 2021: Optimistisk (4,2 pst), nøkternt (3,7 pst) og pessimistisk (0,2 pst).
– Hvor raskt sysselsettingen henter seg inn igjen, vil avhenge av tempoet i gjenåpningen i økonomien, forteller samfunnsøkonom Maria Walberg, som leder samfunnspolitisk avdeling i Industri Energi. Hun understreker at både pandemien og håndteringen av den har rammet skjevt. Næringene som er hardest rammet av smitteverntiltak, som reiseliv, restauranter og hoteller har opplevd fall i omsetning og sysselsetting. – Samlet sett drar industrien nytte av høyere oljepris og økt etterspørsel fra utlandet. Stemningsrapportene fra industrien tyder på en oppgang i antall industrijobber de neste månedene, sier Walberg.
