Penger fra de rike til de fattige: Hva skjedde under årets klimaforhandlinger?
Forbundet Styrke var på plass under årets klimaforhandlinger i Baku. AU-medlem Barbro Auestad mener omstillingen må ha arbeidstakeres perspektiv i fremste rekke.
– Ingen land fikk alt det de krevde, og vi forlater Baku med et hav av arbeid gjenstående.
Ordene tilhører FNs klimasjef, Simon Stiell, som tross skuffelsen kunne konstantere at verdens rikeste land nå har forpliktet seg til en avtale verdt 300 milliarder dollar i året.
Fra 11. til 22. november ble det forhandlet i Baku, Azerbadsjan om hvordan FN’s klimakonvensjons (UNFCCC) målsetninger skal følges opp.
Det mest omtalte resultatet ble de nevnte 300 milliarder dollarene i året fra såkalt utviklede land (som Norge, EU og USA). Disse pengene skal formidles til utviklingsland for å redusere klimagassutslipp.
Det årlige beløpet vil fortsette frem til 2035, med mål om at beløpet til da skal økes til 1 300 milliarder dollar i året.
Utviklingslandenes krav var at beløpet allerede i år skal telle 1 300 milliarder dollar umiddelbart. Et hav av forskjell fra det endelige resultatet.
Dramatikken fra møtet omhandlet blant annet at utviklingsland som Kina og India også oppfordres til å bidra med penger. At førstnevnte hevder seg i kategorien u-land ble kritisert, blant andre av USA.
Blant de 197 deltakende landene (som har signer klimakonvensjonen), er 152 regnet som utviklingsland.
Styrke og LO krever rettferdig omstilling
– Rettferdig omstilling kan ikke bety at arbeidsplasser skal forsvinne, forteller Barbro Auestad, som er medlem av Styrkes Arbeidsutvalg.
Hun var medlem av LOs delegasjon til toppmøtet i Baku, og fulgte spesielt delen som omfattet den internasjonale fagbevegelsens krav under møtet.
Norge står for om lag 2% av råoljen og 3% av naturgassen som produseres i verden årlig.
Auestad påpeker at den europeiske etterspørselen av norsk energi bare øker, og at energitilførselen fra renere norsk gass er nødvendig for at Europas industri skal kunne omstille seg.
– I Styrke er vi opptatt av at omstillingen til karbonlagring, elektrifisering og produksjonsforbedringer i industrien ikke går på bekostning av arbeidsplasser med nettopp den kompetansen som fremtidens industri trenger.
Ingenting om oss, uten oss
Styrketoppen er også bekymret for hvordan en mangel på norsk energitilførsel til Europa vil føre til store problemer for land som er avhengige av norsk gass for både varme hjem på vinteren og opprettholdelse av egen industriproduksjon.
– Vi må ikke glemme at vi er en del av et europeisk fellesskap. Stanser deler av tysk industri, så begrenses også etterspørselen derfra for grønn norsk prosessindustri, som aluminiumsproduksjon.
Den internasjonale fagbevegelsens mantra under klimaforhandlingene er at ingenting om fagbevegelsen, skal diskuteres uten fagbevegelsen.
– Et klokt utgangspunkt! Det er derfor vi er tilstede sammen med LO.
– Selv om mange var oppgitte av årets forhandlinger, går verden videre. Neste år håper man å få større bevegelse når forhandlingene avholdes i Brasil.
Varmt forhandlingsklima – men fornøyd statsråd
Verden ligger fortsatt langt etter Parisavtalens (2015) mål om å holde temperaturoppgangen under 1,5 grader før 2025.
Klimagassutslippene ligger i dag an til å føre med seg en temperaturoppgang på over 2,5 grader i 2035, dersom de forespeilede politiske løsningene ikke fører til endringer.
Norges klimaminister Tore O. Sandvik var derfor fornøyd med at man i det hele tatt fikk en avtale på plass.
I motsetning til utviklingslandene mente Norge at resultatet var betydelig. Sandvik påpekte til NRK at et spleiselag på over 3 000 milliarder kroner årlig frem til 2035 betyr en økning i politisk vilje.
Både EU og USA uttalte seg også positivt om resultatet.
– Norge bidrar tungt, og det skal vi fortsatt gjøre, fortalte statsråden NRK etter møtet var avsluttet.
Kort om årets klimaforhandlinger i Baku
Conference of the Parties (COP) er FNs årlige forhandlingsmøter for land som har undertegnet FNs klimakonvensjon.
Rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) danner et viktig grunnlag for forhandlingene.
Årets forhandlingsmøte er det 29. i rekken. Derav navnet COP29.
197 land deltok under årets forhandlinger.
Neste års forhandlinger er satt til Belem i Brasil.
