Industri Energi har lenge advart om at kabelen Statnett vil bygge til England vil være samfunnsøkonomisk ulønnsom, og vi har blant annet vist til Riksrevisjonens vurdering av Statnetts analysemetoder. Riksrevisjonen mener både vi og Statnett tar dem litt for mye til inntekt for våre respektive syn, og riksrevisor Per-Kristian Foss har skrevet et innlegg som vi her gjengir i sin helhet.
Merk: All tekst under dette avsnitt er en nøyaktig gjengivelse av Riksrevisjonen og Foss sitt innlegg. Artiklene våre som Foss viser til i teksten, eret innlegg av Leif Sande i Dagsavisen samt enartikkel på nettsiden vår.
Industri Energi, Statnett og Riksrevisjonen om utbygging av sentralnettet
Av riksrevisor Per-Kristian Foss
Statnett og Industri Energi påberoper seg i innlegg i Dagsavisen nylig mer støtte enn det som er riktig fra Riksrevisjonens konklusjoner om Statnetts nettutbygging.
Statnetts Kristian Pladsen hevder 19. april at Riksrevisjonen har konkludert med at «Statnetts metode for gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser er basert på anerkjente prinsipper og legger godt til rette for systematiske analyser». Leif Sande i Industri Energi har skrevet at «Statnett får kritikk av Riksrevisjonen for dårlig kvalitet på beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet», og ifølge forbundets nettsider er advarselen om at kabel Norge–England ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom «en konklusjon også Riksrevisjonen støtter».
Begge tar oss litt for mye til inntekt for sitt syn på om forbindelsen vil være samfunnsøkonomisk lønnsom, og om den, slik det er hevdet, vil øke strømprisene med 2–3 eller 20–50 øre per kWh. Det har vi ikke vurdert.
Det er riktig at vi har konkludert slik om Statnetts analysemetode. Men vår undersøkelse har også vist at utførelsen av analysene har hatt varierende kvalitet, og at relevant informasjon ikke alltid kommer tydelig fram i beslutningsgrunnlaget. Analysene varierer i framstilling og detaljeringsgrad, og i en del er det ikke klart hvilke virkninger som er inkludert eller hvordan de er verdsatt. Det er heller ikke alltid tydelig hvilke forutsetninger som er lagt til grunn.
At analysene ikke er utarbeidet på en oversiktlig og likeartet måte, begrenser muligheten til reell vurdering av samfunnsøkonomien og vanskeliggjør prioritering mellom prosjektene. Det begrenser også muligheten for å etterprøve analysene.
Statnett er i en periode med rekordhøye investeringer, opp mot 70 milliarder kroner de neste ti årene. Det er av allmenn interesse at Statnett velger samfunnsøkonomisk lønnsomme og kostnadseffektive løsninger.
Statnett bør også være mer åpen om økonomi og kostnader. Åpenhet og oppfølging av måloppnåelse er viktig for etterprøvbarhet og tillit til et monopolselskap. Vi mener at Olje- og energidepartementet og Statnett kan bli bedre på det området.
Undersøkelsen er å finne på våre nettsider – www.riksrevisjonen – under Rapporter og i Dokument 3:2 (2016–2017) på sidene 180–228.
