Roser ny langtidsplan for Forsvaret
Alle partiene på Stortinget er vil bruke 1635 milliarder kroner på forsvar fram til 2036. – Denne tverrpolitiske enigheten gir oss sikkerhet og stabilitet. Nå venter vi på flere langsiktige avtaler for den hjemlige forsvarsindustrien, sier 1. nestleder Merete Jonas.
Regjeringen la i april frem et forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Under en pressekonferanse på Stortinget den 4. juni har samtlige partier inngått et forlik som sikrer en økt pengebruk på over 600 milliarder kroner de neste 12 årene.
– Forliket er historisk, og gir muligheten til stabile langtidskontrakter for den norske forsvarsindustrien, sier Merete Jonas, som er 1. nestleder i IE&FLT.
IE&FLT har under arbeidet med Forsvarets langtidsplan løftet frem flere problemstillinger med hensyn til et økt behov for sikkerhet i Europa.
– Forbundet har vært tydelig på at forsvarsindustrien trenger stabile rammebetingelser som ivaretar kompetanse og gir mulighet for langsiktighet.
Organiserer i forsvarsindustrien
Forbundet organiserer i dag ansatte i forsvarsindustrien som lenge har etterlyst mer forutsigbarhet for hvordan innkjøpene til Forsvaret skjer.
– Å skaffe råvarer og komponenter gjøres best om man får oversikt langt frem i tid, fortalte Bjørn Arve Skjulestad til forbundets nettside i mai. Han er hovedtillitsvalgt i bedriftsklubben til IE&FLT hos Kongsberg Defense Aerospace.
Skjulestads arbeidsgiver produserer blant annet NASAMS, som er et luftvernsystem hvor Stortinget ønsker en dobling av kapasiteten i Norge.
Forbundsleder Frode Alfheim og 1. nestleder Merete Jonas besøkte Kongsberg Defense Aerospace i februar. Der ble viktigheten av langsiktig planlegging også diskutert.
– Vi vet at utviklingen av nye teknologier tar lang tid. Systemer som skal sørge for sikkerheten vår i fremtiden kan ta flere tiår fra tegnebordet til produksjon, forteller Jonas.
– Selvforsyningsgraden må økes
I tillegg til høy selvforsyningsgrad og sikring av produksjonen, mener IE&FLT at mest mulig vedlikehold av skip, fly og annet materiell skal foregå i Norge.
– Vi må nå også legge til rette for at kompetansen og ressursene for å kunne gjøre vedlikeholdet på hjemmebane også er tilstede. Nettopp fordi dette gjør oss tryggere i kriser, avslutter Jonas.
