Skipsbyggere i verdensklasse
Den lille byen har teknologi og kompetanse som verdens flåte etterspør. Nå vil Styrke-medlemmer ha tilbake utdanningstilbudet som gjør at flere kan bli værende i Ulsteinvik.
Mens Styrkes forbundsleder Frode Alfheim spaserer rundt en enorm tørrdokk, forteller tillitsvalgte ved Ulstein verft sindig om ordreboken og teknologien.
Båten som ligger på beddingen fyller bare om lag halve kapasiteten til dokken.
– Vi har plass til båter med 233 meters lengde og 36 meters bredde. Såkalt Panamax, forklarer Bjørn Røren, som er klubbleder for tekniske funksjonærer ved verftet.
Han viser til slusekamrene i Panamakanalen, hvis mål gir begrensninger til skip som ønsker å krysse snarveien gjennom Mellom-Amerika.
Sparer utslipp med bedre komfort
Verftet tilhørende Ulstein Group reparerer, designer og bygger båter. Blant teknologiene som vises frem er X-BOW og X-STERN; nyutviklede bauger og akterender som sørger for opptil 60 prosent besparelse i drivstoff.
– Båten ligger roligere i vannet, blir tryggere samt sørger for bedre komfort, forteller Røren.
Lokale bedrifter som Greenyard Kleven og Kongsberg Maritim har også et globalt marked for skipsbygging og tjenester. Sistnevnte har et såkalt ettermarked hvor over 30 000 skip seiler med teknologi som stammer fra lille Ulstein kommune.
– Vi produserer motorer og styringssystemer. Løsninger som sørger for båtenes fremdrift.
– Den maritime klyngen vi er en del av betyr at vi kan levere ferdigproduserte motorer til nabobedriften som bygger selve skipet, forteller tillitsvalgt ved Kongsberg Maritim, Håkon Ulstein.
Vil at de unge blir værende i Ulstein
Men for at ordrebøkene skal fylles, trengs lokale lærlinger og fremtidig arbeidskraft. Leder av avdeling 101 i Styrke, Alf Johan Antonsen, forteller om et behov for at ungdom som tar videregående utdanning blir værende i Ulstein.
– Vi hadde en linje på Ulstein videregående skole som ble lagt ned i 2019. Den sørget for muligheten til å kombinere yrkesfag med studiekompetanse, og gjorde at ungdommen ble bedre kjent med de lokale bedriftene under utdanningsløpet sitt.
Avdelingslederen, som selv jobber på Green Yard Kleven like utenfor Ulsteinvik, mener at TAF-linjen må tilbake på skolen.
– Dette var et fireårig skoleløp som kombinerte lokal lærlingplass med både yrkesfag og studiekompetanse.
Også salgsmanager Karl Johan Barstad hos Green Yard Kleven er enig.
– Ungdommen får en fot innenfor bedriften og etter høyere utdanning videre er det lettere for dem å komme tilbake til oss. Vi er avhengig av dette skjer om vi skal kunne bevare kompetanse og tilbud i fremtiden. Det er vinn-vinn for begge parter.
Imponert forbundsleder lover støtte
– Det er imponerende å se hvordan våre medlemmer er verdensledende på skipsbygging, en norsk tradisjon som strekker seg over tusen år tilbake i tid, forteller forbundsleder Alfheim.
Etter en rundreise i Ulstein kommune med tre bedriftsbesøk og en medlemsmiddag, har han også merket seg Styrke-medlemmenes engasjement for lokalsamfunnet.
– Kravet om å få tilbake TAF-linjen på videregående skole høres fornuftig ut. Vi sliter med frafall i videregående skole over hele landet, og det kreves politisk vilje for å få gjort noe med det.
Mens verftene i Ulstein kommune trenger lærlinger, er det fylkespolitikerne i Møre og Romsdal som avgjør hvilke linjer videregående skoler skal tilby.
– Jeg håper fylkespolitikerne vil lytte til våre medlemmer og tillitsvalgte når de tar opp en så sentral problemstilling om utdannelse og lærlingplasser. Her må vi følge med fremover!
TAF – Fagbrev og generell studiekompetanse samtidig
- Tar fire år eller mer.
- Gir både yrkeskompetanse og studiekompetanse.
- Kalles ofte for enten tekniske allmennfag (TAF) eller yrkes- og studiekompetanse (YSK).
- Ordningen gjennomføres på forskjellige måter i de ulike fylkene. Ett eksempel kan være at man går på skole de to første årene, med tre dager på skole og to dager i bedrift. Deretter er man lærling i de to siste årene.
Kilde: utdanning.no
