Hva er en sluttavtale?

I denne artikkelen brukes begrepet «sluttavtale» om en avtale som inngås som et alternativ til oppsigelse eller avskjed av et arbeidsforhold. Sluttavtaler er aktuelt både ved nedbemanninger og i situasjoner der arbeidsgiver ønsker å avslutte arbeidsforholdet på grunn av det de mener er et brudd på arbeidsavtalen. Det er likevel viktig å understreke at det er frivillig å inngå en sluttavtale. Dette gjelder både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstaker kan verken tvinges til å inngå eller kreve å få en sluttavtale.

I Norge eksisterer prinsippet om avtalefrihet. Det innebærer at personer som hovedregel står fritt til å inngå avtaler med det innholdet de ønsker. I utgangspunktet er det dermed få grenser for hva arbeidstaker og arbeidsgiver kan avtale i en sluttavtale. Noen punkter går likevel igjen, eller er lure å ha med, og disse vil gjennomgås i denne artikkelen.

Pass på!

Inngåelse av sluttavtaler kan påvirke retten til ytelser som dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd m.m. fra NAV. Det er derfor svært viktig at arbeidstakere som mottar eller kan tenkes å motta slike ytelser i fremtiden, og er i forhandlinger om en sluttavtale, søker informasjon fra NAV om hvordan dette kan påvirke retten til ulike ytelser.

En annen ytelse sluttpakker kan påvirke, er retten til avtalefestet pensjon (AFP). Om man er omfattet av en slik ordning, er det viktig å søke informasjon om hvordan en sluttavtale kan påvirke retten til AFP. For privat AFP, finner man mer informasjon på nettsiden til Fellesordningen for AFP på afp.no.

Til sist, noen generelle tips og råd. Om noe i avtalen er uklart, er det viktig å få dette forklart og eventuelt presisert før avtalen signeres. Om man er usikker på hvordan innholdet i avtalen vil påvirke andre rettigheter man har, for eksempel dagpenger, anbefaler vi også å søke hjelp før du signerer en sluttavtale.

Typiske punkter i en sluttavtale

Hvem som er partene i avtalen: Typisk oppgis arbeidsgivers navn og organisasjonsnummer og arbeidstakers navn og fødselsnummer.

Bakgrunnen for at avtalen er inngått: Vanligvis tas det inn en setning om bakgrunnen for at sluttavtalen er inngått. Dersom sluttavtalen er inngått som et alternativ til oppsigelse ved nedbemanning, er dette særlig lurt å få med, for å unngå risikoen for forlenget ventetid på dagpenger hos NAV.   

Opphørstidspunkt: Det er viktig at avtalen inneholder informasjon om hvilken dato arbeidsforholdet anses avsluttet. Dette kalles gjerne opphørstidspunktet.

Fratredelsestidspunkt: Noen ganger avtaler partene et fratredelsestidspunkt. Dette gjøres der arbeidstakeren skal fritas for arbeidsplikt, før arbeidsforholdet formelt anses avsluttet (opphørt). Fratredelsestidspunkt er i praksis den siste dagen arbeidstakeren skal utføre arbeid for arbeidsgiver. I perioden mellom fratredelsestidspunktet og opphørstidspunktet har arbeidstakeren i utgangspunktet krav på ytelser etter arbeidsavtalen. Hvis det skal gjøres noen avkortninger eller reduksjoner i ytelsene i perioden etter fratreden, for eksempel hvis arbeidstakeren finner seg en ny jobb, bør dette avtales. Det bør også avtales om arbeidstakeren står fritt til å ta nytt arbeid før opphørsdatoen.

Ytelser etter arbeidsavtalen: En sluttavtale bør inneholde informasjon om hva som skal skje med eventuelle ytelser arbeidstakeren har etter arbeidsavtalen. Eksempler på dette kan være ferieavvikling og/eller avspasering, eventuelle bonuser, refusjon av utgifter eller feriepenger. Det bør også stå om og når slike ytelser skal utbetales.

Sluttvederlag/etterlønn: Hvis partene er enige om at arbeidstakeren skal få et økonomisk vederlag ut over de ytelsene som følger av arbeidsavtalen, må dette avtales. I avtalen bør det stå det fulle beløpet som skal utbetales, om det skal være en engangsutbetaling eller flere løpende utbetalinger, eventuelle rater, tidspunkt(er) for utbetaling og hvilken konto det skal betales til. Det bør også stå om det skal beregnes feriepenger, pensjonsoppsparing m.m. av sluttvederlaget og hvordan beløpet skal skattes. Merk at det også kan avtales andre goder, som at arbeidsgiver skal betale for jobbsøkerkurs eller utdanning.

Attest: Det kan være lurt å skrive ned i sluttavtalen at arbeidstakeren skal ha en attest, hva som minimum skal stå i denne og når attesten senest må gis til arbeidstaker.

Taushetsplikt og lojalitetsplikt: Ofte vil sluttavtaler inneholde et punkt om taushetsplikt. For eksempel kan partene bli enige om at innholdet i avtalen skal holdes hemmelig, med unntak av der det er nødvendig for å oppfylle plikter overfor offentlige myndigheter. Det kan også avtales at lojalitetsplikten i arbeidsforholdet skal bestå etter arbeidsforholdets opphør.

Konkurranseregler og immaterielle rettigheter: Noen arbeidsavtaler har regler som forhindrer arbeidstakeren å ta arbeid hos, eller drive, konkurrerende virksomhet. Det er også vanlig med regler om opphavsrett og immaterielle rettigheter i arbeidsavtaler. Om arbeidsavtalen inneholder dette, bør sluttavtalen inneholde informasjon om og i hvilken grad, partene skal forholde seg til slike regler videre.

«Endelig oppgjort»: I sluttavtaler avtales det som regel alltid at partene ved signering av avtalen er enige om å anse alle rettigheter og plikter seg imellom som endelig opp- og avgjort.Dette avskjærer muligheten til å prøve avslutningen av arbeidsforholdet for retten. I noen få tilfeller kan det likevel dukke opp ting som ikke kan sies å være en del av det endelige oppgjøret og som derfor kan prøves for retten.

Fortrinnsrett: Det kan også avtales at eventuell fortrinnsrett til nye stillinger bortfaller, men dette er i utgangspunktet ikke noe FLT anbefaler.

OBS! Denne listen er ikke fullstendig. Det kan være lurt å undersøke om også andre punkter bør tas med i en sluttavtale.