Forbundet Styrke mener at Regjeringens budsjettforslag gir trygghet og forutsigbarhet i urolig tid. Med krig i Europa og energikrise kreves en satsning på norske arbeidsplasser og energieksport til Europa.

Styrke har kjempet for en langsiktig CO2-kompensasjonsordning, som kan gi kraftforedlende industri trygghet for å investere i arbeidsplasser og ny teknologi. Etter to år med usikkerhet for den kraftforedlende industrien, la Regjeringen våren 2024 frem en ny kompensasjonsordning i sitt reviderte nasjonalbudsjett.

Fortsatt CO2-kompensasjon

Regjeringen lover nå at denne ordningen skal vedvare til 2030, med et årlig tak på 7 milliarder kroner. Med flertall i Stortinget vil dette tilsvare 35 milliarder 2024-kroner over fem år.

Ordningen følger enigheten i 2024 med Norsk Industri, Fellesforbundet og Styrke, hvor man blant annet fikk fjernet et såkalt gulv på CO2-kvoteprisen.

— Dette er et signal fra Regjeringen som vil gi forutsigbarhet til eksportindustrien. Det er svært viktig med tanke på investeringer i ny teknologi, slik at vi kan bevare og opprette nye arbeidsplasser innen prosessindustrien, forteller Frode Alfheim som for forbundsleder i Styrke.

Han legger til at det også er viktig at industrien sikres kraft og nettilgang i en tid hvor avgiften på CO2 stadig økes.

Vil innføre karbontoll som beskytter norsk og europeisk industri

Regjeringen forbereder seg også på tilknytning til EU’s karbontoll (CBAM), slik at norske eksportbedrifter får mer rettferdige vilkår.

En slik avgift vil hindre at land der industrien ikke betaler for sine karbonutslipp, får en konkurransefordel ved å kunne selge jern, stål, aluminium, kunstgjødsel, sement, elektrisitet og hydrogen billigere på det europeiske markedet.

— Vi berømmer regjeringen for å ha kommet seg et steg videre når det kommer til karbontollen CBAM. Jeg kan i alle fall ikke tolke det annerledes når man bevilger 50 millioner kroner for å tilrettelegge for ordningen. Dette vil jo være unødig pengebruk hvis man ikke tilslutter seg ordningen fullt og helt.

I sitt forslag til statsbudsjett varsler regjeringen at det planlegges tilknytning til CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) innen 1. januar 2026.

— Dette vil gjøre det mindre attraktivt for bedrifter å flytte produksjonen sin til Kina. At Norge her følger europeisk klimapolitikk er avgjørende, forklarer en fornøyd Alfheim.

Arbeidsmarkedstiltak som monner

Det bevilges penger til 5800 tiltaksplasser, hvor tiltaket som velges kommer an på hva som er mest tjenlig for den enkelte.

Antallet plasser for varig tilrettelagt arbeid (VTA) økes med 500 i budsjettforslaget.

— Dette betyr mye for de som står på utsiden av arbeidsmarkedet. Vi har over tid arbeidet for en økning i antallet plasser også når det er lav arbeidsledighet.

Samtidig trengs det enda flere VTA-plasser, så lenge det hevdes at alle som kan jobbe, skal få jobbe, påpeker forbundsleder Alfheim.

Bevilgningene til abeidsmarkedstiltak foreslås økt med 6,3 prosent, tilsvarende drøyt 500 millioner kroner til 11,6 milliarder kroner.

LES OGSÅ: Regjeringen lover rask vurdering av etablering av kompensasjonsordning for oljepionerene.