Full støtte fra Arbeiderpartiet til CO2-kompensasjons-ordningen

torsdag 16. februar 2017

– Stortingsrepresentant Terje Lien Aaslands (Ap) kraftfulle støtte i spørretimen i debatt med klima-og miljøminister Vidar Helgesen for å opprettholde CO2-kompensasjosnordningen er gledelig, sier nestleder Frode Alfheim i Industri Energi.

Helgesen kunne i spørretimen i Stortinget onsdag 15. februar ikke garantere for hvilke tiltak for CO2-kompensasjon vi vil ha i Norge fra 2021-2030 når EU skal revidere sitt regelverk. NHO er bekymret, og administrerende direktør Kristin Skogen Lund har bedt Regjeringen om å være mer offensiv overforEU.

Alfheim sier at det råder betydelig usikkerhet om hvilken innsats Regjeringen legger ned for å videreføre CO2-kompensasjonsordningen i forhold til EU.

– Vi er ikke fornøyd med innsatsen så langt. Dagens ordning løper ut i 2020. Vår posisjon er at vi fortsatt krever full CO2-kompensasjon. Tiden går fort, og derfor har vi bedt om et møte med næringsminister Monica Mæland for å sørge for at Norge legger ned den innsatsen som er nødvendig i forhold til EU, sier han.

11000 ansatte

Lien Aasland minnet i spørretimen om hva som skjedde da den blå-blå Regjeringen overtok regjeringskontorene i 2013

– Regjeringen var i ferd med å redusere CO2- kompensasjonsordningen høsten i 2013, men det ble det heldigvis ikke noe av, sier Aasland.

Aasland var bekymret på vegne av 11000 ansatte i kraftkrevende industri. Dagens CO2-kompensasjonsordning varer frem til 2020, og er godkjent både av EU og ESA (EFTAs overvåkningsorgan). I den ligger at industrien kan få kompensert opptil 75 prosent av kostnadene i henhold til kvotesystemet. Lien frykter at EU vil foreslå å endre dette til 50 prosent fra 2021 til 2030, og at Norge må følge etter.

Til dette repliserte klima- og miljøminister Vidar Helgesen at Regjeringen er meget foroverlent i sine samtaler med EU for å fremme initiativ som skal unngå karbonlekkasje til land som ikke har så streng miljølovgivning som Norge.

Ikke beroliget

– Jeg er sikker på at vi skal finne en CO2 kompensasjonsordning også fra 2021 som ivaretar norsk kraftkrevende industri. Dessuten er det slik at CO2-kompensasjonsordningen fortsatt skal vedtas av denne sal (les: Stortinget), og ikke i Brussel, sa han i spørretimen.

Lien var fortsatt ikke beroliget.

– Uten dagens CO2-kompensasjonsordning hadde aldri pilotanlegget til Hydro Karmøy sett dagens lys. Derfor er det særdeles viktig at dagens CO2-ordning opprettholdes med tanke på fremtidige investeringer fra kraftkrevende industri, sier han.

671 millioner kroner

Dette er spørsmålet i sin helhet som Terje Lien Aasland sendte til klima-og miljøminister Vidar Helgesen i spørretimen:

«Norsk kraftkrevende industri har siden 2012 fått CO2 kompensasjon. For at denne ordningen skal kunne videreføres også etter 2020, må EUs kvotedirektiv og statsstøtteregler være utformet slik at den norske ordningen kan videreføres. Revisjonen av EUs kvotedirektiv er nå under behandling i Europaparlamentet. Hvilke initiativer har statsråden tatt overfor EU for å sikre muligheten for å videreføre denne ordningen.»

Årets bevilgning til kraftkrevende industribedrifter er på til sammen 671 millioner kroner i kompensasjon for økte kraftkostnader som følge av klimakvotesystemet.

Ordningen er basert på EU-kommisjonens retningslinjer som åpner for statsstøtte til utvalgte industrisektorer som er ansett for å være særlig utsatt for karbonlekkasje (2012/C158/04). EFTAs overvåkningsorgan ESA vedtok 2012 tilsvarende retningslinjer for EØS. Det gjelder EFTA-landene Norge, Liechtenstein og Island.

Les også:Kjemper for CO2-kompensasjonsordningen