– Vi fant ut at organisering er veien til å ha en stemme
På Rockefeller i går ble Industri Energis internasjonale fagforeningspris utdelt til fagforeningen International Domestic Workers Federation (IDWF) og deres generalsekretær Elizabeth Tang, som har kjempet for bedre vilkår for hushjelpere i private hjem verden over.
– Arthur Svensson-prisen er viktig for at regjeringer, arbeidsgivere og ansatte skal anerkjenne oss, sier Shirley Pryce og Lita Anggraini som var i Oslo for å motta prisen.
– Prisen er også et springbrett for å øke bevisstheten om hushjelpenes rettigheter i de skandinaviske landene. Den vil gjøre folk oppmerksomme på at det finnes et forbund – IDWF – som organiserer hushjelpere i private hjem, sier de.
Lederen for IDWF, Elizabeth Tang, har blitt fengslet for hennes fagforeningsarbeid i Hong Kong. Hun er nå ute på kausjon, men fikk ikke forlate landet for å motta prisen.
Derfor mottok Lita Anggraini fra Indonesia og Shirley Pryce fra Jamaica prisen på vegne av IDWF og generalsekretæren.
– Elizabeth har viet livet sitt til hushjelpenes bevegelse. Hun har brakt oss dit vi er i dag. Vi skulle ønske at Elizabeth kunne være her personlig for å motta denne prestisjetunge prisen, sier Shirley Pryce.
Hushjelper i 31 år
Shirley Pryce har selv jobbet som hushjelp i 31 år, og hun beskriver hvor vanskelig forholdene har vært for henne.
– De forholdene jeg opplevde førte til at jeg nå kjemper for hushjelpenes rettigheter, sier hun.
Hun forteller at mens hun jobbet for sine arbeidsgivere, var det tider hun ikke fikk lov til å spise den maten hun lagde.
– Jeg måtte lage forskjellige måltider for meg selv. Jeg jobbet lange timer uten å klage fordi jeg hadde et mål. Noen ganger begynte jeg å jobbe klokken seks om morgenen og var fortsatt på kjøkkenet og pakket mat og gjorde ting klart til neste dag ved midnatt. Deretter måtte jeg stå opp igjen klokken fem på morgenen for å begynne arbeidet på nytt, og gjøre barna mine klare for skolen. Dette er en vanlig syklus for mange hushjelpere, sier Pryce.
Hun beskriver at når arbeidsgiveren kom hjem, måtte hushjelperen være ved døren for å åpne døren og bære tingene deres.
– Det blir livet ditt. Du kan ikke legge deg før arbeidsgiveren er hjemme. Hvis arbeidsgiveren skal på kino, for eksempel, måtte jeg sitte oppe og vente på dem. Selv om barna mine sov, kunne jeg ikke legge meg fordi jeg ville bli sagt opp hvis jeg gjorde det. Jeg måtte vente på at de skulle komme tilbake, åpne døren for dem, og først da kunne jeg legge meg, sier hun.
Kampen fortsetter
Organisasjonen IDWF spilte en sentral rolle for å få på plass ILO-konvensjon 189 om anstendig arbeid for ansatte i private hjem. Pryce påpeker at til tross for vedtaket, blir denne ikke effektivt implementert i virkeligheten.
– Selv om de stemte for vedtakelsen i Genève, blir papirene ofte liggende og samle støv i et skap når de kommer hjem. De klarer ikke å vedta lover for beskyttelse av hushjelpere, så vi må kjempe for det, sier hun.
Dette innebærer lobbying, påvirkningsarbeid, kunnskapsbygging og opplæring av både arbeidsgivere og regjeringer om ILO-konvensjonen.
– Selv om de anerkjenner oss, mangler de respekt for våre medlemmer, og vi må kjempe for å få respekt. Vi har kommet langt, men det er fortsatt en lang vei å gå, sier hun og legger til:
Organisering er avgjørende. Din stemme er kraftfull og avgjørende for å oppnå seire, sier Pryce.
Arthur Svensson prisen er mer kjent internasjonalt enn i Norge
I år er den fjortende året prisen deles ut. Espen Løken, som er forbundets ledestjerne for prisen, sier at han er veldig glad for at Industri Energi tok ansvar for å opprette en slik pris i 2010.
– I den internasjonale fagbevegelsen så er denne prisen mye mer kjent enn den er i norsk fagbevegelse, sier han.
Løken forteller at hushjelpene er en arbeidstakergruppe som sitter nederst ved bordet. De har elendige arbeidsforhold, de har dårlig lønn, og opplever trakassering og seksuell vold.
Han presiserer at det står respekt i hva IDWF har fått til.
– At disse damene, og det er først og fremst damer, har klart å organisere så mange arbeidstakere som jobber hver for seg rundt omkring i private hjem. At de har klart å organisere såpass mange som 670000 på verdensbasis. Og klart å presse myndigheter rundt omkring til å ratifisere disse ILO-konvensjonene og forbedre forholdene til hushjelpene, det har jeg utrolig respekt for, sier Løken.
