Som ledd i EU-kommisjonens handlingsplan for likestilling 2020-2025 ble Likelønnsdirektivet (EU 2023/970) vedtatt. Direktivet har som mål å styrke prinsippet om likelønn mellom kvinner og menn for arbeid av samme verdi, gjennom åpenhet om lønn og håndhevingsmekanismer.

Direktivet ble vedtatt i mai 2023 – medlemslandene har fått en frist til 7. juni 2026 til å implementere direktivet i nasjonal lovgivning. Norge er, som en del av EØS-avtalen, forpliktet til å innføre EU-direktivene i nasjonal lovgivning. I Norge er direktivets rettslige konsekvenser fortsatt til vurdering.

Direktivet vil gjelde for alle arbeidsgivere og arbeidstakere, både i privat og offentlig sektor. I tillegg omfatter direktivet jobbsøkere, i forbindelse med bestemmelsene om åpenhet om lønn.

Åpenhet om lønn

Jobbsøkere vil etter direktivet ha rett til informasjon om startlønn eller lønnsramme for utlyste stillinger. Informasjonen skal enten fremgå av stillingsannonsen eller gis forut for intervjuet. Det vil bli forbudt for arbeidsgivere å spørre jobbsøkere om hva de har i lønn i sitt nåværende eller tidligere arbeidsforhold.

Videre skal arbeidsgivere sikre at kriteriene som brukes for å fastsette arbeidstakernes, lønn, lønnsnivå og lønnsutvikling, er enkelt tilgjengelig for arbeidstakerne. Kriteriene skal være objektive og kjønnsnøytrale.

Arbeidstakere vil ha rett på informasjon fra sin arbeidsgiver om deres individuelle lønnsnivå, og gjennomsnittlig lønnsnivå, fordelt på kjønn, for kategorier av arbeidstakere som utfører samme arbeid som dem eller arbeid av samme verdi.

Rapporteringsplikt om lønnsgap

Innføringen av direktivet vil gi arbeidsgivere rapporteringsplikt om lønnsgapet mellom menn og kvinner i organisasjonen. Dersom det avdekkes et lønnsgap mellom menn og kvinner på 5 prosent eller mer, og dette ikke kan begrunnes med objektive og kjønnsnøytrale kriterier, og arbeidsgiver ikke retter opp i forholdet innen seks måneder, vil bedriften pålegges å iverksette tiltak.

Arbeidstakere som har blitt utsatt for lønnsdiskriminering vil ha rett på erstatning. Erstatningen skal stille den skadelidende arbeidstakeren i samme situasjon som han eller hun ville vært i dersom lønnsdiskrimineringen ikke fant sted.