Til for medlemmene

Forbundet Styrke ble etablert 11. desember 2023 etter sammenslåing av de tidligere forbundene Industri Energi og Forbundet for Ledelse og Teknikk. Forbundet Styrke er ett av de fire største forbundene i LO med over 80.000 medlemmer innen olje, gass, landindustri, ledelse og teknikk. Forbundet har 2 hovedkontor, i Oslo og i Stavanger. Vi har også kontor i Brussel.

Sammen kjemper vi for lønns og arbeidsvilkår, våre rettigheter, vår sikkerhet og våre rammebetingelser.

Vi er en demokratisk medlemsorganisasjon der Landsmøtet er forbundets øverste besluttende organ.

Forbundet Styrke er et partipolitisk uavhengig forbund forankret i fagbevegelsens verdier. Vi bevilger ikke penger til politiske partier.

Vi er til for våre medlemmer i de bransjer og sektorer vi har organisasjonsretten. Medlemskap sikrer arbeidstakere økt innflytelse på lønns- og arbeidsvilkår, egen arbeidsplass, arbeidshverdagen, fritiden og livskvaliteten.

Forbundet Styrke arbeider for økt gjennomslagskraft for alle medlemmer. Desto flere som velger å bli medlem av Forbundet Styrke – desto større innflytelse får vi.

Vår viktigste ressurs er aktive og skolerte tillitsvalgte. Forbundet Styrke representerer medlemmer og tillits­valgte i bedrifter som står for mer enn 80 prosent av Norges eksportinntekter. Våre medlemmer bidrar til den nasjonale verdiskaping og velferdsutviklingen. Døgnet rundt, hver eneste dag, 365 dager i året.

Den norske og internasjonale fagbevegelsen vil møte store utfordringer de kommende årene, som følge av raske og omfattende endringer i samfunnet og arbeidslivet. Disse utfordringene må vi møte sammen:

– gjennom et sterkt fellesskap, basert på våre verdier, forhandlingskraft, politikk og evne til å gjennomføre.

Sammen videreutvikler vi våre tariffavtaler og våre lønns- og arbeidsvilkår. Sammen fremmer vi tydelige faglige og politiske krav i alle bransjer der vi organiserer medlemmer. Forbundets besluttende organer er Landsmøtet, Landsstyret, Forbundsstyret og Arbeidsutvalget.

Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet.

Visjon og mål

Vårt mål er å styrke medlemmenes påvirkningskraft innen sine lønns- og arbeidsvilkår, tariffavtaleutvikling og best mulig rammebetingelser for arbeidsplassene til medlemmene våre. Dette gjør vi under visjonen: “Sterkere sammen”.

Innflytelsen til arbeidstakere på egen arbeidsplass og egne vilkår sikres gjennom å forsvare og styrke den norske modellen. Vi arbeider for innflytelse, forutsigbarhet, økt produktivitet, økt inkludering, innovasjon, kompetanseutvikling og et styrket velferdssamfunn for alle.

Vårt arbeid handler om medlemmenes arbeidsliv – Det handler om jobb, fritid og velferd. Vi skal ha det godt på jobb og fritid.

Internasjonalt engasjement og solidaritetsarbeid er en naturlig forlengelse av kampen for økonomisk og sosial rettferdighet for arbeidsplasser og velferd, også i Norge. Forbundet Styrke har derfor et sterkt inter­nasjonalt engasjement.

Forbundet Styrke tolererer ikke holdninger og handlinger som diskriminerer eller trakasserer arbeidstakere.

Likestilling og mangfold er sentrale begreper i all vår virksomhet som forbund.

I dag ser vi at ytre høyre vinner terreng i flere land. Retorikken er gjenkjennelig: kvinneforakt, rasisme, homo­fobi, islamofobi og angrep på fagbevegelsen og demokratiske institusjoner. Spredning av misinformasjon, konspirasjonsteorier og hat svekker demokratiet og skaper spenning og konflikt mellom ulike grupper.

Forbundet skal bidra med å skape trygge og inkluderende arbeidsplasser, med nulltoleranse for rasisme, diskriminering og høyreekstremt tankegods. Forbundet skal være en tydelig og samlet kraft for trygghet, demokrati og felleskap for alle.

Overordnede mål og satsningsområder

– Bevare og videreutvikle våre tariffavtaler for å sikre at de er fremtidsrettede.

– Bygge en felles kultur som forsterker identiteten og samhørigheten på vegne av våre medlemmer og tillitsvalgte.

– Styrke og jobbe aktivt for å videreutvikle alle 11 Samarbeidskomiteene for å sikre best mulig samarbeid mellom klubber og avdelinger innen samme bransjeområde.

– Økt organisasjonsgrad i alle forbundets bransjer, næringer og sektorer.

– Øke fokuset på ingeniører, ledere og individuelt avlønnede.

– Være en sterk og tydelig samfunnsaktør, et talerør for våre medlemmer og tillitsvalgte.

– Sette saker medlemmene er opptatt av på den politiske dagsorden.

– Påvirke politiske prosesser slik at samfunnet er lydhøre for våre felles synspunkter.

– Gi de beste tilbudene på etter- og videreutdanning samt kompetanseutvikling innen våre bransjer.

– Aktivt satse på unge, studenter og lærlinger.

– Jobbe for at seniorer kan ta ut den ekstra ferieuken uten å tape inntekt.

– Være attraktive for operatører og tarifflønnede.

Lønns- og arbeidsvilkår og medlemsfordeler

Forbundet Styrke skal ha de beste og mest fremtidsrettede tariffavtalene. Samtidig forvalter vi hundre år gamle tradisjoner og bestemmelser. Utvikling av tariffavtalene og gjennomføring av tariffoppgjør er forbun­dets kjerneoppgave – sammen med tillitsvalgte på overenskomstene – på vegne av våre medlemmer.

Tariffavtalene er kjernen av forbundets virke. Tariffavtalene er i konstant utvikling og regulerer lønns-og arbeidsvilkår for de ulike gruppene av medlemmer forbundet organiserer. Hovedavtalen gir rett til medbestemmelse og medvirkning i bedriftene.

Forbundet Styrke skal aktivt bistå i å utvikle, forhandle og forbedre våre tariffavtaler innen våre organisasjonsområder. Dette gjør vi i forhandlinger lokalt, sentralt og i Arbeidsretten. Vår behandling av uenigheter på tolkning av tariffavtaler preges av effektiv saksbehandling, uredde, gjennomtenkte og kompetansebaserte standpunkter, ivaretakelse av historie og en fremoverlent holdning.

Vi skal gjennom utvikling av våre avtaler styrke det enkelte medlemsrettigheter, men også forbun­dets tillitsvalgtes muligheter til å ivareta medlemmene.

Forbundet består av kompetente og engasjerte tillitsvalgte. Forbundet Styrke jobber aktivt for å øke kompetansen blant våre tillitsvalgte og medlemmer for å sikre og videreutvikle sentrale og lokale avtaler.

Medlems- og tillitsvalgtopplæringen er en viktig grunnsten for dette. Skolerte tillitsvalgte er avgjørende for at medlemmene får hjelp med sitt arbeidsforhold og legger til rette for et levende og aktivt organisa­sjonsarbeid lokalt. Forbundets opplæring av tillitsvalgte skal gjennomføres slik at flest mulig kan delta.

Opplæringen skal gjennomføres både digitalt og fysisk, slik at det er mulig å balansere forholdet til arbeidet og familie. Forbundet vil gi et godt utdanningstilbud til alle tillitsvalgte. Forbundet Styrke skal arbeide for at tillitsvalgte skal få skolering med lønn.

Opplæringen skal tilbys i ulik form og varighet og innholdet i opplæringen må reflektere detillitsvalgtes og verneombudenes behov. Forbundet vil legge til rette for lokale kurs og tillitsvalgts-konferanser.

Forbundet Styrke jobber aktivt for å gi medlemmer og tillitsvalgte den beste oppfølging. De skal oppleve høy kvalitet i møter med oss. Vi skal jobbe for å være attraktive i samarbeid med våre samarbeidspartnere og sammen sørge for at vårt totale medlemstilbud er å foretrekke foran våre konkurrenter.

Forbundet styrke skal arbeide for at tillitsvalgte får dekket lønn fra egen bedrift i forbindelse med faglig skolering i sitt verv som tillitsvalgt.

Høy organisasjonsgrad

Jo flere medlemmer vi har – desto større innflytelse får vi. Rekruttering og medlemsbevaring er derfor et av våre viktigste satsingsområder. Rekrutteringen av nye medlemmer skjer først og fremst ute på arbeids­plassen. I tillegg vil forbundet være til stede på universiteter, fagskoler, høgskoler og yrkesutdanninger.

Uorganiserte får ofte de samme godene i tariffavtalene som de organiserte – uten å bidra. Det er derfor i vår felles interesse å øke antall organiserte gjennom å beholde og rekruttere nye medlemmer.

Det er avgjørende viktig at Forbundet Styrke bistår tillitsvalgte i rekruttering av nye medlemmer og oppføl­ging av eksisterende medlemmer på sin arbeidsplass. Forbundet skal ha en målrettet rekrutteringsstrategi.

Forbundet skal sørge for virkemidler som støtter opp om rekruttering lokalt. Forbundet vil, gjennom tett samhandling med de tillitsvalgte, fortsette arbeidet med å videreutvikle en verktøykasse til ansatte, klubber og avdelinger som blant annet skal kunne brukes til rekruttering.

Forbundet vil også legge til rette for at tillitsvalgte, gjennom erfaringsutveksling i sum, lykkes med økt organisasjonsgrad.

Forbundet skal i landsmøteperioden ha en gjennomgang av hvilke områder det er realistisk – og strategisk viktig å øke organisasjonsgraden i. Forbundsstyret skal godkjenne prioriterte områder og satsinger for å nå dette målet.

Forbundet Styrke Ung

Forbundets ungdomsarbeid har som oppgave å organisere ungdom, få unge medlemmer aktive i Forbundet Styrke og profilere forbundets politiske prioriteringer overfor unge fagorganiserte og ungdoms-politiske miljøer.

Forbundet Styrke jobber systematisk for å nå ut til studenter, fagskolestudenter, lærlinger og yrkesskole­elever som skal ta læretiden sin i våre bransjer med skole- og arbeidsplassbesøk.

En stor del av arbeidet til ungdomsutvalget er å skape relevante aktiviteter og arenaer for unge medlemmer.

I dette arbeidet er det å etablere flere lokale ungdomsutvalg viktig. Slik kan flere unge medlemmer bli aktive i fagforeningsarbeidet både på sin arbeidsplass og sentralt. Samtidig er det viktig at ungdomsut­valget bidrar med å få flere klubber og avdelinger til å velge ungdomstillitsvalgte.

Her har også de lokale avdelinger/klubber et ansvar for å gi plass til de unge tillitsvalgte slik at de kan få verdifull læring på de arenaer hvor dette er mulig.

For å bygge sterke og engasjerte tillitsvalgte er det viktig at det holdes kurs, samlinger og konferanser regelmessig. Det skal satses på å arrangere egne kurs og konferanser for unge medlemmer, samt at det skal arrangeres samlinger for unge tillitsvalgte spesielt.

En av de største konferansene ungdomsutvalget har ansvaret for er ungdomskonferansen. Denne skal opprettholdes som en faglig og sosial arena for unge medlemmer.

Økt organisering blant innvandrere

Forbundet har en viktig rolle i å sikre rettferdige lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakere. Vi mener det er på tide å intensivere innsatsen for å øke organiseringen blant innvandrere.

Mange innvandrere jobber i bransjer med lave lønninger, usikre ansettelsesforhold og ofte dårlige arbeidsvilkår. Uten et sterkt felles­skap er de mer utsatt for utnyttelse og manglende rettigheter.

Rammebetingelser

Forbundet Styrke jobber for stabile og forutsigbare rammebetingelser som kan støtte videre vekst, velferd og klimaomstilling. Norge må ha en langsiktig og forutsigbar politikk for å sikre at vi tiltrekker investeringer og fremmer bærekraftige satsinger i fremtiden.

EØS-avtalen er et sentralt fundament for Norges eksport og import. Stabile rammer i finanspolitikken er avgjørende for Norge.

Alle medlemmene i Forbundet Styrke er avhengige av tilgang til stabil og rimelig kraft. Både som innbyg­gere og arbeidstakere. Å sikre at norsk industri får tilgang til kraft til bærekraftige priser er avgjørende for å opprettholde konkurranseevnen.

Vannkraften er en bærebjelke i norsk energiforsyning og gir landet et stort fortrinn med et miljøvennlig, fornybart og fleksibelt kraftsystem. Nok kraft til rimelig pris er vårt krav.

Forbundet har et sterkt fokus på at politiske beslutningstakere innfører og opprettholder rammevilkår som gagner våre medlemmer og samfunnet som helhet. Forbundet Styrke sine krav til rammebetingelser er samlet i en egen næringspolitisk plattform.

Helse, miljø og sikkerhet

Forbundet Styrke jobber målrettet for at helse, miljø og sikkerhet (HMS) skal ha høyeste prioritet på alle arbeidsplasser hvor vi har medlemmer – både offshore, i landbasert industri og i andre relevante næringer og sektorer. Vi skal være en pådriver for kontinuerlig forbedring, medvirkning og forebyggende arbeid, og sikre at alle arbeidstakere kommer trygt hjem fra jobb – hver dag.

Det skal være verdens høyeste HMS-standarder på våre medlemmers arbeidsplasser og med lovfestede rettigheter til et godt arbeidsmiljø.

Press i arbeidslivet

Organiseringen av arbeidsoppgaver er i stadig endring og det ser ut til at det fortsetter i stadig økende takt.

For mange innebærer det at arbeidshverdagen allerede har endret seg med hensyn til aktivitet, mengde, variasjon, samtidige oppgaver, alenearbeid, skiftende arbeidstider også videre.

Krav om kostnadskutt er en av de store driverne for denne utviklingen. Kostnadskutt og økt press på bemanning påvirker både fag,sikkerhet og ytterligere eksponering for en rekke arbeidsmiljøfaktorer på den enkelte arbeidstaker.

Våre medlemmer har erfaring med digitalisering og automatisering. Mange medlemmer opplever likevel at utviklingen har gått raskere de siste årene, for mange handler dette om stillinger og bemanning. Vi ser at denne utviklingen kommer til å bety store endringer for blant annet sikkerhet, eksponeringsutfordringer, psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og organisering av den enkeltes arbeid og oppgaver.

Vernetjeneste og verneområder forventes å bli påvirket av denne type endringer i høyeste grad.

Det er viktig at velferdssamfunnet stiller opp ved nedbemanning og nedleggelser; rettigheter på dette området må bestå enten det er kompetansetiltak, psykososial oppfølging eller permisjonsrettigheter.

En rekke bedrifter og industrier utfordrer regelverket. Dette ser ikke ut til å avta i fremtiden, tvert imot forsterkes situasjonen i Norge. Problemstillingen er først og fremst gjeldende på topartsnivå lokalt, regio­nalt og nasjonalt, men kan være så bred og omfattende i enkelte bransjer at det også er en politisk oppgave å håndtere i trepartssamarbeidet.

Forbundet vil arbeide for at all aktivitet er i samsvar med gjeldende regel­verk og forskrifter.

Forbundet Styrke vil arbeide for å finne gode fleksible skiftplaner som tar hensyn til arbeidernes helse,trivsel og arbeidsmiljø, fremme bevisstheten rundt de helsemessige og psykososiale konsekvensene av skiftarbeid samt støtte forskning på området.

Skift- og turnusordninger og arbeid på ubekvemme tider, skal bare forekomme når det er strengt nødvendig. Det skal legges stor vekt på hva arbeidstakerne mener når en arbeidsplan skal utarbeides

eller endres. Arbeidsgiver kan ikke se bort fra hva forskningen sier om arbeidstidsordninger med negativ helseeffekt, men må prøve å tilpasse advarslene fra forskning med ønskene på den enkelte arbeidsplass.

Forbundet Styrke skal arbeide for å styrke retten til redusert arbeidstid for ansatte som jobber i alternative skiftordninger. Arbeidstakere som inngår i turnusordninger med skift mellom dag, kveld og eventuelt natt, skal omfattes av bestemmelsen om 36,5 timers arbeidsuke – selv om fordelingen mellom skiftene ikke er helt lik.

Forbundet Styrke skal arbeide for å endre arbeidsmiljøloven §10-4 (3), slik at 1/5 av beredskapsvakt utenfor arbeidsplassen som hovedregel regnes som arbeidstid. Alle former for kontrolltiltak er mulige inngrep i arbeidstakers integritet. For eksempel kan bruk av kamera- og produksjonsovervåking knyttes til enkeltpersoner i bedriftene som igjen kan øke muligheten for inngripen overfor den enkelte arbeidstaker.

For enkeltpersoner kan slike kontrolltiltak oppleves som både diskriminerende, utstøtende og i seg selv tilføre en negativ arbeidsmiljøfaktor både fysisk og psykososialt. Forbundet Styrke vil aktiv benytte seg av kunnskapen og erfaringen som finnes hos datatillitsvalgte i de lokale avdelingene, samt videreutvikle arbeidet med å få på plass personvernombud med et egnet mandat.

Norsk språk er ofte ikke et foretrukket arbeidsspråk. Det er av stor sikkerhetsmessig og sosial betydning at alle arbeidstakere i bedriftene forstår instrukser og er i stand til å kommunisere med hverandre, spesielt i situasjoner med uønskede hendelser. Engelsk språk kan gi utfordringer også for utenlandske arbeidstakere som heller ikke har engelsk som sitt morsmål.

Forbundet krever at bruk av norsk språk skal være hovedre­gelen i norsk arbeidsliv. Andre språk kan brukes i tillegg til norsk når dette er hensiktsmessig for å sikre god kommunikasjon, dette kan sikre at sikkerhet og beredskap ivaretas for alle arbeidstakere.

Forbundet Styrke har startet et prosjekt og et politisk arbeid som skal ivareta de i arbeidslivet som har dysleksi, og lese- og skriveutfordringer og sørge for at de er inkludert i arbeidslivet. Forbundet vil fortsette å være en pioner i dette arbeidet og arbeide for den nasjonale oppfølgingen av prosjektet.

Psykisk helse og det psykososiale området

Psykisk helse utfordres i økende grad som følge av høyere arbeidspress, stress, uforutsigbare rammevilkår, utstøting fra arbeidslivet, og uklare grenser mellom arbeid og fritid. Mange arbeidstakere opplever også usikkerhet knyttet til arbeidsforhold og fremtidig jobbsikkerhet.

Psykisk helse må likestilles med fysisk helse i arbeidslivet. Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljø­ faktorer har en vesentlig innvirkning på psykisk helse generelt. Samtidig har psykiske helse innflytelse på arbeidsmiljø så vel som sikkerhet på arbeidsplassen.

Forbundet Styrke vil arbeide for at bedriftene tar større ansvar og etterlever krav og intensjon i regelverket for et helsefremmende arbeidsmiljø også på det psyko­sosiale området.

Forbundet Styrke vil bidra til større åpenhet på arbeidsplassen knyttet til psykisk helse ved å styrke kompetansen til lokale tillitsvalgte og verneombud. Kurs for tillitsvalgte og verneombud skal inkludere temaet, vi skal delta i og bidra til opplysningsarbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet, fremme det inkluderende arbeidet, og ikke minst skal vi fortsette arbeidet med utvikling av sterkere regelverk og veiledningsmateriale.

Forbundet Styrke vil bidra til og støtte ordninger som bygger robust forebygging og håndtering av psykisk uhelse. Det er behov for kompetanse og opplysningsarbeid for at også en kollega kan oppleves som den gode samtalepartneren, uten at dette nødvendigvis er knyttet til klubb, vernetjeneste eller bedriftshelsetje­nesten. Arbeidsplassen skal bidra både forebyggende og helsefremmende.

Varsling

Arbeidsmiljøloven ble endret januar 2020 med tydeligere presiseringer rundt varslingsbegrepet, utvidelse til å gjelde flere grupper og eksplisitt at ytringer om eget arbeidsforhold normalt ikke forstås som varsling.

Vi vil arbeide for at det også tas et politisk ansvar for å styrke vernet av varslere. Det er behov for et nasjo­nalt varslingsombud, for å ivareta varslere og varslingsinstituttet på et overordnet nivå, følge utviklingen i samfunnsdebatten og det generelle ytringsklimaet i Norge.

Yrkesskader og sikkerhet

Mange av våre medlemmer er daglig eksponert for kjemikalier, støv, støy, gasser, vibrasjoner og så videre og gjerne over flere år. Vi vil begrense skadeomfanget til det minimale. Forbundet vil arbeide for at industrien reduserer eksponeringen av støy og vibrasjoner til anbefalte normer.

Dagens kriterier for yrkessykdommer er ikke i samsvar med belastningene arbeidstaker blir utsatt for i arbeidslivet. Forbundet vil jobbe for at yrkesrelaterte psykiske lidelser og muskel-/skjelettlidelser skal omfattes av yrkesskadebestemmelsene.

Forbundet Styrke vil jobbe for at arbeidsgivers plikt til å tilby helseundersøkelser til arbeidstakerne sine styrkes. Uavhengig av type virksomhet, skal arbeidsgivers plikt knyttes til, men ikke avgrenset til, en risikovurdering av den enkeltes arbeidsforhold og eksponering.

Dette må inngå som grunnlag for behovet for helseundersøkelse. For offshore ansatte bør det inkluderes mulighet for PSA-testing ved 2-årig helsekontroll.

Helikoptersikkerhet er et prioritert arbeidsområde for forbundet da det er av stor betydning for våre medlemmer som jobber offshore. Som for andre områder er også helikoptersikkerhet gjenstand for et ønske om internasjonal standardisering, kostnadsreduksjon og effektivisering.

Det er en økende tendens til at myndigheter og oljeselskaper ønsker at Norge skal tilpasse seg europeisk regelverk og standarder. Vi mener at reelt partssamarbeid, norsk tilsyn og kontroll med offshore helikopteroperasjoner er essensielt for å beholde og videreutvikle helikoptersikkerheten med utgangspunkt i dagens nivå.

HMS i nye næringer

I de kommende årene kan det bli økt aktivitet innen nye næringer som havvind, batteri, hydrogen og ammo­niakk for å nevne noen. Utviklingen av disse næringene gir nye arbeidsplasser og styrker andre industrier i Norge, men representerer samtidig nye arbeidsmiljøutfordringer.

Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet har viktig kompetanse og erfaring innen industrinæringer til havs. Denne kompetansen må det bygges videre på i nye næringer og legges til rette for en helhetlig regulering tidlig i prosessene. Nye arbeidsplasser skal også ivareta helse, miljø og sikkerhet for alle. Vi vil delta aktivt i arbeidet med utviklingen både på regulerings- og regelverksområdet så vel som i forebyg­gende og mer praktisk orientert tilnærming til disse industriene.

Forbundet Styrke vil kreve de høyeste HMS-krav i alle bransjer våre medlemmer arbeider i.

Kompetanse

Forbundet Styrke arbeider for et utdanningssystem som ivaretar et kontinuerlig og livslangt behov for utdanning og utvikling. Kompetanse og riktig utdanning i alle ledd er en avgjørende faktor for å sikre konkur­ranseevnen og er nøkkelen til arbeidslivets innovasjon og verdiskapning.

Lik rett til utdanning og livslang læring er viktige bærebjelker for å nå disse målene. Utdanning skal være et offentlig ansvar, gratis og tilgjen­gelig for alle.

Retten til kontinuerlig utvikling av egen kompetanse vil ivareta medlemmenes trygghet i arbeidsfor­hold og attraktivitet i arbeidslivet. Stadig høyere kompetansekrav på medlemmenes arbeidsplasser gjør det avgjørende å sørge for at våre medlemmer har tilgang på etter- og videreutdanning.

Det er sentralt at arbeidstakeres kompetanse utvikles i takt med den teknologiske utviklingen og mer avanserte produksjonsprosesser. Forbundet styrke skal jobbe for at LO-stipendstøtte økes for helårsstudium (2 semester) til minst 20.000 per studieår. Kravene for å få støtte bør også gjennomgås og forenkles.

Lærlinger og relevant praksis

Mangel på lærlingplasser er et problem og det utdannes for få fagarbeidere i dag. Mange bedrifter tar inn mange lærlinger, men mange ender opp med å stå uten læreplass. Lærlingeinntaket er også en sentral del av kompetanseutviklingen i bedriftene og både antall og type lærefag som tas inn er avgjørende for å kunne ta i bruk framtidig teknologiutvikling.

Forbundet mener at alle som går videregående yrkesfag skal ha sin lærlingetid i bedrift og ikke som elev i skole. Selv om det nå er åpnet for en generell mulighet for å ta fagbrev som elev på skolen må ikke dette lette på jobben med å skaffe lærlingplasser til alle i bedriftene og det må bli mer attraktivt å ta inn lærlinger.

En blanding mellom skolegang og mer relevant praksis i bedrift allerede i vg1 og vg2 vil skape bedre utdanning. Det er også viktig at arbeidet med å finne læreplass starter tidligere og at elevene støttes i denne prosessen. Lærlinger må få bedre oppfølging av arbeids- og opplæringsforhold i bedrift.

Muligheten til utplassering i bedrifter på ungdomskolen kan bremse frafall og lette rekrutteringen til vår industri. Forbundet Styrke vil jobbe for å se på muligheten til å gå rett som læring fra ungdomsskolen.

Frafallet i videregående opplæring er en bekymring. Forbundet Styrke mener at et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv er nødvendig for å øke fullføringsprosenten.

Et viktig tiltak for å bedre omstillingsevnen til norsk arbeidsliv er at alle som i dag jobber uten fagbrev eller annen formell utdanning får tilbud om å formalisere sin kompetanse.

Læretiden spiller en viktig rolle i arbeids­livet ved å kombinere utdanning med praktisk erfaring. I dag er det imidlertid slik at lærlingers ansiennitet ikke alltid anerkjennes i sin helhet i overenskomstene. Dette fører til at lærlinger starter med lavere ansiennitet og færre rettigheter enn andre arbeidstakere med tilsvarende erfaring. Ifølge opplæringsloven skal tidligerelæretid eller allsidig praksis i tilknytning til læreplanen godskrives fullt ut som læretid for lærlinger.

Likevel er det variasjoner i hvordan dette praktiseres i ulike bransjer og overenskomster. Forbundet Styrke skal jobbe for at hele læretiden til lærlinger skal godkjennes som full ansiennitet i alle overenskomster.

Høyere yrkesfaglig utdanning, universitet og livslang læring

Det er viktig å tilby høyere utdanning over hele landet i regi av både fagskoler, høyskoler og universitet. Den overordnede styringen og finansieringen av denne type utdanning skal være et offentlig ansvar hvor det er samfunnets behov og ikke ønsket om profitt for kommersielle aktører som skal gjelde.

Universitetene, høyskolene og fagskolene skal derfor være offentlig eid og det offentlige skal sørge for gode rammevilkår for både EVU, forskning og læring.

Universitet og høyskolesektoren må arbeide for å redusere frafallsprosenten. Mer av læringen må flyttes ut av forelesningssalen og inn i verdiskapende bedrifter. Det skapes mest kunnskap når man knytter læringsin­stitusjonen tett opp til det daglige jobbvirket og at arbeidstakernes jobberfaring er en integrert del av undervisningen.

Praksis bør være et tilbud på alle studier slik at alle kan tjene opp relevant arbeidserfaring i løpet av studietida og lett få seg jobb når de er ferdigutdannet.

Høyere yrkesfaglig utdanning må bygges kraftig ut med en opptrappingsplan som sikrer 100 000 studie­plasser. For å anerkjenne utdanningen på lik linje med høyere akademisk utdanning, må Nasjonal kvalifika­sjonsrammeverk revideres slik at fagskolene kan tilby utdanning på nivå 6.7 og 8 tilvarende nivå for bachelor, master- og doktorgrad.

Ved omlegging av drift eller endring av prosedyrer som krever oppdatert kompetanse av arbeidstakerne må det gis tilbud om etterutdanning i arbeidstida. Like viktig som oppdatering av kompetanse er også beskyt­telsen av kompetanse og å hindre utvanning av fagene. Bedriften må ha en plan for kompetansevedlikehold.

Forbundet mener at det må settes av nok tid innenfor normal arbeidstid slik at arbeidstakere skal kunne oppgradere seg i tråd med bedriftens kompetansebehov.

Bedriften må da dekke alle kostnadene ved utdanningen. Arbeidstakere må kunne ta permisjon med lønn i forbindelse med undervisning, arbeid med fag, lesedager og eksamen. All relevant kompetanseheving skal lønne seg. For arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning i tillegg til full jobb må dagpengeordningen i tilfelle permittering og arbeidsledighet opprettholdes også for yngre arbeidstakere.

Det er avgjørende at utdanningsinstitusjonene tilbyr korte utdanningsmoduler med høy arbeidslivsrelevans.

Høyere yrkesfaglig utdanning i fagskolene, som gjennomføres i bransjeprogrammene med korte moduler, er et godt eksempel som høyere akademisk utdanning i større grad bør følge.

Fagforeningene har hatt, har, og vil i fortsettelsen ha en avgjørende innflytelse på utviklingen av arbeids­ livet og velferdssamfunnet i Norge. Læren om den norske modellen, med to- og trepartssamarbeidet, må i større grad inn i pensum i det norske utdanningssystemet. Det er sentralt at dette også blir en del avledelsesopplæringen.

Kunnskapen om spillereglene i organisasjonslivet må økes. Alle kommer i kontakt med organisasjonslivet på en eller annen måte i løpet av livet, enten om det er i idrettslaget, gjennom tillitsvalgtsarbeid, FAU. eller på andre områder i arbeidslivet. Det er viktig med kunnskap som å skrive protokoll og innkalling, hvordan en ber om ordet, vite hva en forretningsorden er, for å nevne noe.

Basert på erfaringer med ungt entreprenørskap i skolen, må det og være tilsvarende opplegg for kunnskap om organisasjonsarbeid.

Arbeidsliv og velferd

Forbundet Styrke skal bidra til et arbeidsliv der ambisjonen er: Arbeid til alle. Arbeidsledighet er sløsing med samfunnets ressurser og er ikke til gode for den enkelte når det gjelder muligheter for lønnsinntekt, selve arbeidet og sosialt fellesskap.

Det er forbundets målsetting å styrke et anstendig arbeidsliv, beholde og videreutvikle eksisterende arbeidsplasser og skape arbeidsplasser i nye næringer.

Faste stillinger og retten til heltid må være hovedregelen i arbeidslivet. Forbundet Styrke oppfordrer bedrifter til å legge til rette for bruk av arbeidstakere fra Vekstbedrifter og arbeid- og inkluderingsbedriftertil å komme ut i ordinært arbeide.

Andelen unge som står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring øker. Dette skjer samtidig med at indus­trien trenger flere fagarbeidere. Industrien har tradisjonelt vært en stor sysselsettingsmotor i Norge.

Forbundet Styrke har også lokale erfaringer med at industrien tar inn ungdom via utradisjonelle kanaler.

Dette er et arbeid forbundet vil arbeide for å styrke og ekspandere.

I tråd med at vi lever og arbeider lengre, må arbeidet med å utvikle en god seniorpolitikk forsterkes.

Bedriftsdemokrati, partssamarbeid og et seriøst arbeidsliv

At hovedavtalens bestemmelser følges, og tariffavtaler etterleves er avgjørende for et velfungerende og seriøst arbeidsliv. Tariffavtaler i bedriftene bidrar til forutsigbarhet og større mulighet både for bedriftog fagforening.

Topartssamarbeidet må utvikles og den lokale forhandlingsretten må styrkes slik at den bringes i tråd med intensjonen i overenskomstene, hovedavtalene og lov og avtaleverk.

Brytes reglene av arbeidsgiver, møtes dette av flinke tillitsvalgte som understøttes av juridisk kompetanse.

Forbundet Styrke vil også fortsette partsarbeidet med våre forhandlingsmotparter, både i og utenfor NHO-området. Alle våre medlemmer er avhengig av rammevilkår. I mange saker er samarbeidet mellom de sentrale parter avgjørende for gjennomslag til beste for bedriftene og medlemmene.

Fagforeningsfradraget må økes.

Forbundet har flere hovedavtaler som utgjør rammebetingelsene for det lokale arbeidet mellom arbeids­giver og tillitsvalgte. Forbundet vil videreutvikle disse.

Forbundet Styrke støtter lovverk og tiltak som fremmer et seriøst og inkluderende arbeidsliv. Forbundet Styrke skal jobbe for å styrke og videreutvikle IA avtalen. Vi arbeider for en sterkere arbeidsmiljølov som sikrer arbeidstakeres rettigheter, tiltak mot sosial dumping og at bruken av midlertidig ansettelser begrenses.

Forbundet Styrke skal jobbe for å styrke og videreutvikle IA-avtalen. Sosial dumping er arbeid som avlønnes mindre enn overenskomstene. Sosial dumping må avsløres og bekjempes. Den beste måten å bekjempe sosial dumping på er å organisere uorganiserte og kreve tariffav­taler gjort gjeldende.

Forbundet Styrke har opplevd bedrifter som nekter organiserte medlemmer tariffav­taler. Slike bedrifter utfordrer selve grunnsteinen i det organiserte arbeidslivet.

Forbundet vil bruke det som trengs av ressurser for å få på plass tariffavtaler, og ønsker å videreutvikle bestemmelsene som regulerer sympatistreik og boikott.

I bedrifter dekket av våre overenskomster inngås det enigheter mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver om små og store saker, og i ulike fora. Våre tillitsvalgte er kunnskapsrike og løsningsorienterte. Dette er hovedregelen i det seriøse arbeidslivet. Løsningene blir best når topartssamarbeidet fungerer i bedriftene.

Det er arbeidsgivers ansvar at våre tariffavtaler følges opp på den enkelte arbeidsplass. Oppdager de tillits­valgte at så ikke er tilfelle må bruddet på tariffavtalen påtales. En topartsavtale er begge parter ansvarlig for.

Sammenhengen mellom arbeid, familie og sosiale forhold er viktige elementer i arbeidslivet. Angrepene på velferdsgodene våre kan ikke aksepteres. Sykelønnsordningen er viktig for oss, permitteringsregelverket og dagpengeordningen likedan. Forbundet vil forsvare og forbedre disse ordningene.

Rett til permisjon for å følge barn til lege og spesialist, fraværsdager, pleie av syke barn som er over 12 år, barn som har særlige behov for tilsyn, pleie av nærstående i terminalfasen må i større grad ivaretas. Dette gjelder også i en endret tid. Retten til å få permisjon må følge barnet. Ofte er det også en utfordring for rett på lønnet permisjon eller gode nok tilskudd gjennom folketrygden.

Vi er opptatt av å arbeide for å bedre disse ordningene, også for skift- og turnusarbeidene personell.

Likestilling

Til tross for at Norge regnes som et av verdens mest likestilte land er det fortsatt store og systematiske forskjeller mellom kvinner og menn i arbeidslivet. Det er langt fra likelønn og mange kvinner jobber deltid.

Lønnsforskjellene øker med alderen. Kvinner er i tillegg overrepresentert i midlertidige stillinger. Forholdene begrenser kvinners økonomiske frihet, selvstendighet og mulighet til å delta på like vilkår i arbeidslivet.

Fagforeningen må derfor ta ansvar og arbeide målrettet for at heltid blir en rettighet også i kvinnedominerte yrker. Vi må være en aktiv pådriver for likelønn gjennom større åpenhet og lønnskartlegging og vi må sørge for at arbeidsgivere etterlever aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven.

Mange kvinner møter fortsatt utfordringer knyttet til verneutstyr som ikke er tilpasset kvinnelige kropper samt manglende fasiliteter som egne skifterom og toaletter på enkelte arbeidsplasser. Forbundet må stille krav om at dette utbedres i hele arbeidslivet.

Vi må jobbe for et mer familievennlig arbeidsliv – også i mannsdominerte bransjer – for å sikre reell valgfrihet og likestilling for alle. Sikkerhet rundt graviditet samt tilrettelegging for gravide, ammende og småbarnsfor­eldre er fortsatt ikke godt nok ivaretatt på mange arbeidsplasser. Forbundet skal arbeide for bedre tilrette­legging og fleksibilitet, og redusert stigma knyttet til graviditet og foreldrepermisjon. Kravene vil fremmes i tarifforhandlingene og tas inn i overenskomstene.

Det er viktig at forbundet legger til rette for småbarnsforeldre, slik at de kan delta på våre kurs, ta på seg tillitsverv og delta aktivt. For eksempel gjennom gode rutiner ved permisjon fra frivillige verv og utvikle egne retningslinjer for barnepassordningen, med økte satser og gjelde for alle med barn under 12 år.

Forbundet Styrke skal arbeide for økt forskning på kvinnehelse, med særlig vekt på hvordan industrien kan tilpasses kvinners fysiske og helsemessige behov. Forbundet skal være en aktiv pådriver for at industrien utvikler seg med tydelig fokus på kvinners helseutfordringer og arbeidsmiljø.

Handlingsplan

Forbundet Styrke mener at fascisme, rasisme, høyreekstremisme og antidemokratiske krefter må bekjempes gjennom økt kunnskap og engasjement i befolkningen.

Forbundet skal lage en handlingsplan for hvordan man skal øke kunnskapen blant våre medlemmer innen antifascisme, antirasisme, inklude­ring, likestilling og viktigheten av demokrati og gi medlemmer verktøy og kompetanse til å identifisere og bekjempe fascisme, rasisme, diskriminering og antidemokratiske krefter.

Pensjon

Pensjon består gjerne av tre deler. Pensjon fra folketrygden (NAV), tjenestepensjon/avtalefestet pensjon (AFP) og eventuell egen sparing.

Forbundet er opptatt av å sikre alle arbeidstakere en forutsigbar pensjon. Pensjon er utsatt lønn og vi skal ha en lønn å leve av når vi blir pensjonister. Arbeidstakere som har fylt femti år skal opprettholde rettigheter som følger av dagens ordning. De vil også kunne motta AFP etter dagens ordning hvis de har minst 18 års opptje­ning i tariffbundet virksomhet samlet og har minimum 7 år mellom 50 og 62 år.

Forbundet vil videre styrke AFP-ordningen gjennom at arbeidstakere i tariffbundne virksomheter opparbeider en rett til AFP, basert på antall år i virksomheten. Vi vil også at uføre skal ha en rett til AFP, basert på opptjeningen fram til uføretidspunktet.

Forbundet skal fortsatt, sammen med LO, arbeide aktivt med å påvirke slik at vi sammen med arbeidsgivere og myndigheter fatter vedtak som sikrer gode framtidsrettede pensjonsordninger for alle.

Tjenestepensjonsordningene er en viktig del pensjonssystemet i Norge. Vi vil arbeide for å styrke mulig­hetene arbeidstakere har til å ha en aktiv medvirkning på utvikling og forbedring av disse ordningene.

Endringer gjort i pensjon og uføretrygd og kravet om å stå lenger i arbeid, påvirker også forbundets arbeid. Fokus på det gode arbeidsliv og krav om tilrettelegging av arbeidet som sikrer at våre medlemmer kan full­føre arbeidslivet på en sikker, trygg og helsemessig måte vil være en viktig utfordring fremover.

Bolig

Forbundet skal jobbe politisk for en mer rettferdig og regulert boligpolitikk i Norge. Vi vil bidra til at flere får tilgang på trygge og rimelige boliger – enten det er gjennom styrking av Husbanken, utbygging av student­boliger, utvikling av en ikke-kommersiell tredje boligsektor eller at bedrifter bidrar med rimelige boligalter­nativer for sin ansatte.

Tannhelse

Forbundet Styrke skal jobbe for at tannhelsetjenesten skal dekkes av folketrygden på lik linje som øvrige helsetjenester.

Bruke hele landet

Norge er et land med en distriktsbosetting. Mye av dette er knyttet til industri og verdiskaping rundt om i landet som gir positive lokale ringvirkninger. Dersom industrien og lokal verdiskaping forsvinner utfordres grunnlaget for bosetting i distrikts Norge.

Forbundet Styrke vil arbeide aktivt for å opprettholde industri- og verdiskaping og bosettingsmønsteret langs kysten og i distriktene i Norge gjennom at folk fortsatt har arbeidsplasser der de bor.

Forbundet Styrke skal arbeide for å bidra til utvikling av offentlige tjenester og infrastruktur over hele landet, slik at de store ressursene i distriktene kan utvikles i trygge og levedyktige lokalsamfunn.

Internasjonalt

Internasjonalt engasjement og solidaritetsarbeid er en naturlig forlengelse av kampen for økonomisk og sosial rettferdighet på nasjonalt plan og forbundet vil i kommende periode videreføre en aktiv internasjonal solidaritetsprofil.

Forbundet Styrkes medlemmer håndterer en stor del av Norges eksport. Det gjør det naturlig å ha en sterk internasjonal profil. Forbundet jobber etter to hovedspor. På den ene siden interna­sjonal solidaritet. På den andre siden internasjonal næringspolitikk med sterkt fokus på Europa som vår viktigste samarbeidspartner.

Arbeidstakers rettigheter er under press i verden, også her hjemme. Det som skjer i verden, påvirker oss. Flesteparten av forbundets medlemmer er arbeidstakere i flernasjonale selskaper og det er viktig for forbundet å involvere seg i landene der norske selskaper er etablert. Åpenhetsloven og globale rammeav­taler vil kunne være viktige verktøy i det internasjonale arbeidet.

Arbeidstakere, penger, kontrakter, varer og tjenester flyttes over landegrensene. Samtidig blir fagforeningsaktivister og tillitsvalgte trakassert, forfulgt og drept for å stå opp for rettigheter vi tar for gitt i Norge. Det er viktig at vi kjenner til og er solidariske med de kampene fagbevegelsen kjemper i ulike land og at vi samarbeider med fagbevegelsen på tvers av landegrenser.

Forbundet Styrke har medlemmer i store globale konsern, og derfor er det avgjørende å samarbeide med fagforeninger på tvers av landegrensene, særlig i de bransjene hvor våre medlemmer er ansatt.

Fagforeningene i forskjellige land står overfor ulike utfordringer, og det er viktig for oss å forstå og støtte disse kampene. I noen land kjemper fagforeningene for selve retten til å organisere seg, og dette er noe vi må være bevisst på. Ved å knytte bånd med fagforeninger i samme bransje, kan vi styrke solidariteten og samarbeid på tvers av landegrensene. Dette vil gjøre oss i stand til å støtte hverandre i kampen for bedre arbeidsforhold, rettigheter og en sterkere kollektiv stemme på arbeidsplassen.

Det er viktig at forbundet deltar i internasjonalt fagligpolitisk arbeid. Gjennom dette arbeidet bidrar vi til å bygge gode og viktige globale avtaler og er med på å øke fagorganiseringa. Etableringen av en fagbeve­gelse er ofte det første skrittet i kampen for et demokratisk samfunn.

En sterk global fagbevegelse og sterke sivile samfunnsorganisasjoner gjør verden tryggere og er en forutsetning for rettferdig fordeling og anstendig arbeid. Gjennom medlemskap og aktivt engasjement i de nordiske, europeiske og globale arbeidstakerorganisasjoner som vi er medlem av, skal vi bygge fagforeningsmakt.

Forbundet Styrke er opptatt av samarbeid og tilstedeværelse i Europa, både gjennom vårt nordiske og europeiske samarbeid og ved Europakontoret i Brussel. EU-kommisjonen og Europaparlamentet er insti­tusjoner som fatter viktige beslutninger og EUs regler, lover og direktiver påvirker norske arbeidsplasserog arbeidsforhold.

Forbundets medlemmer er en vesentlig aktør i norsk eksport og import. Det er viktig for forbundet å følge relevant utvikling i EU og sikre oppdatert informasjon gjennom Europa-kontoret. Vi

vil videreføre å være aktive i Europeiske samarbeidsutvalg (EWC) og globale nettverk. Forbundet skal ha et aktivt samarbeid med søsterforbund og fagforeninger i andre land.

Det globale sivilsamfunnet er under økende press, og i over halvparten av verdens land er det innskren­kinger i ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og forsamlingsfrihet. Regjeringer bruker lover og reguleringer til å begrense sivilsamfunnets handlingsrom, ofte under dekke av nasjonal sikkerhet og antiterrortiltak.

Aktivister, miljøforkjempere, fagforeningsaktivister og journalister utsettes for trakassering, arrestasjoner og i ekstreme tilfeller drap. Flere land har kuttet eller omdirigert bistandsmidler til de store krisene i Ukraina og Gaza, på bekostning av langsiktig utviklingsarbeid og støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner, inkludert fagbevegelsen. USA har redusert bistandsbudsjettet massivt, noe som har fått globale ringvirkninger.

Egeninteresser har blitt viktigere for mange giverland, og den globale fagbevegelsen og sivilsamfunns­organisasjoner har færre ressurser til rettighetsarbeid, organisering og bygging av sterke folkeligeorganisasjoner.

Forbundet skal samarbeide med sivilsamfunnsorganisasjoner som deler verdigrunnlaget med Forbundet Styrke. Forbundet vektlegger særlig samarbeidet med fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon, Norsk Folkehjelp.

Gjennom FNs bærekraftsmål har det internasjonale samfunnet forpliktet seg til å sørge for at ingen blir utelatt. De store framskrittene de siste tiårene har blitt satt tilbake under pandemien og tallet på hvor mange som lever i ekstrem fattigdom øker. Reduksjon av ulikhet er nødvendig for å nå FNs bærekraftsmål og skape et mer rettferdige samfunn. Omstilling må ikke føre til ulikhet. Det må jobbes aktivt med at omstillinger er rettferdige og tar var på alle. Norge må legge mer vekt på målet om reduksjon av ulikhet.

En bedre fordeling av ressursene må være et tverrgående hensyn i norsk utenrikspolitikk. Ulikhet må aktivt bekjempes. Det er en av de sterkeste driverne bak konflikter og manglende utvikling. Ulikhet har en inngripen på alle områder i samfunnet og i alle bærekraftmål.

Effekten av de ulike utviklingstiltakene må vurderes i norske utviklingspolitiske planer. Forbundet Styrke vil spesielt arbeide for å stille krav til at regjeringer arbeider for styrket internasjonalt

samarbeid og en rettferdig finansiering av vaksiner. Vi vil internasjonalt støtte offentlige og universelle

velferdsordninger for alle og at støtten til fagbevegelse og sivilsamfunn økes.

Forbundet Styrke vil fortsette å stille krav til regjeringen når det gjelder FNs bærekraftmål for å redusere ulikhet gjennom utenriks- og utviklingspolitikken og at styrkede faglige rettigheter i alle land er en del av utenrikspolitikken til Norge.

Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter

Forbundet vil videreføre den årlige utdelingen av «Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettig­heter». Prisen er etablert som den viktigste prisen innen internasjonal fagbevegelse og får stor oppmerk­somhet internasjonalt. Den er et viktig verktøy for å rette oppmerksomhet mot fagforeningsaktivister og fagforeninger som trenger internasjonalt søkelys og støtte for å få gjennomslag for grunnleggende faglige rettigheter.

Prisen har også satt fokus på fagbevegelsens viktige rolle i kampen for demokrati og mennes­kerettigheter. Forbundet skal følge opp prisvinnerne gjennom felles prosjekter og gjennom samarbeid for å fremme faglige rettigheter, menneskerettigheter og demokrati. Myanmar-uttalelsen fra LO-kongressen 2025, fremmet av forbundet, er et eksempel på slikt samarbeid.

Nei til Atomvåpen

Fagbevegelsen har dype røtter i fredsbevegelsen, og særlig i anti-atomvåpenbevegelsen som oppstod etter andre verdenskrig. Ifølge ikkespredningsavtalen (NPT) er atomvåpenstater rettslig forpliktet til å ruste ned og avskaffe atomvåpen, men disse forpliktelsene blir ignorert.

Atomvåpenstatene har i stedet trukket seg fra nedrustningsavtaler og er i ferd med å ruste opp sine arsenaler. De nye atomvåpnene som utvikles er mye farligere enn tidligere. I januar 2021 ble FNs atomvåpenforbud en del av internasjonal folkerett og det ble dermed forbudt å lagre, produsere og bruke atomvåpen.

Et stort flertall av den norske befolkningen ønsker seg et atomvåpenforbud, og forbundet styrke krever at Norge slutter seg til atomvåpenforbudet.

Vest-Sahara

Marokko fortsetter okkupasjonen og plyndringen av naturressurser i Vest-Sahara. Eksport av fosfat og fiskeprodukter fra territoriet er den viktigste kilden til finansiering av okkupasjonen.

Ledende forkjempere for selvbestemmelse er idømt livstidsdommer i marokkanske fengsler. Forbundet Styrke anerkjenner arbeidet Støttekomiteen for Vest-Sahara utfører for et fritt Vest-Sahara.

Forbundet Styrke krever at regje­ringen er en pådriver for saharawienes legitime rett til selvbestemmelse og uavhengighet.

Palestina

Norge har fordømt terrorangrepet på Israel 7. oktober 2023 og understreket landets rett til selvforsvar, men at dette må skje innenfor rammen av folkeretten. Situasjonen i Palestina har forverra seg og undertrykkingen av palestinere eskalerer.

Den internasjonale domstolen (ICJ) slo i juli 2024 fast at den israelske okkupasjonen er ulovlig. Den strider mot palestinernes selvbestemmelsesrett, forbudet mot apartheid og forbudet mot tvangsflytting. Domstolen krever umiddelbar avslutning og tilbaketrekning og pålegger Israel å betale erstatning.

FNs generalforsamling fulgte opp domstolen i september 2024 og krever at Israel avslutter okkupasjonen innen 18. september 2025. Domstolens avgjørelse forplikter alle land, inklusiv Norge, til å ikke anerkjenne eller medvirke til opprettholdelsen av okkupasjonen.

Blokaden av Gaza, den folkerettsstridige muren og utbyggingen av ulovlige bosettinger fører til oppsplit­ting av Palestina og hindrer palestinsk selvstyre og selvstendighet. Forbundet Styrke krever at Israel avslutter okkupasjonen og annekteringen av palestinsk land, og opphever blokaden av Gaza.

Forbundet ber norske myndigheter om å støtte en demokratisk tostatsløsning og å anerkjenne Palestina som egen stat innenfor grensene av 1967. Videre ber forbundet regjeringen om å jobbe aktivt for reelle fredsforhandlinger og de palestinske flyktningenes rett til retur i tråd med FN-resolusjon 194.

Vi krever at norske myndigheter og næringsliv etterlever folkeretten i konfliktområder og okkuperte områder.

Statens pensjonsfond utland, norske selskaper og finansinstitusjoner må avstå fra handel og investeringer i selskaper som bidrar til opprettholdelse av okkupasjonen.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har startet etterforskning av krigsforbrytelser. Norge må arbeide for at personer mistenkt for krigsforbrytelser etterforskes og straffeforfølges.

Ukraina

Forbundet Styrke fordømmer på det sterkeste Russlands invasjon av Ukraina og krever russisk tilbaketrek­king. Vi vil bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina, og at gjenoppbyggingen er i tråd med folkets interesser, menneskerettigheter og faglige rettigheter, bærekraftig utvikling og sosial rettferdighet.