Hei alle sammen.

Vår etatstillitsvalgt Øyvind Båtvik var med i forhandlingsutvalget til LOstat hos Riksmeklingsmannen i år. Utvalget bestod av representanter fra alle foreningene som organiserer på statlig avtaleområde. I tillegg hadde vi støtte fra representanter fra hovedkontoret vårt i Oslo. Øyvind har satt sammen en oversikt over hovedpunktene til den nye HTA avtalen, som dere kan begynne å sette dere inn i, før uravstemningen sendes ut i morgen 04.06.2026.

Mer om oppgjøret og den nye avtalen kan dere også finne her:

Løsning for LO i statsoppgjøret  – Styrke

Løsning for LO i statsoppgjøret – LO Stat

Riksmeklerens møtebok 2026.pdf – den nye avtalen, hvor endringene er uthevet i sterk svart skrift.

Fra Etatstillitsvalgt Øyvind Båtvik:

Årets mekling har vært svært krevende. Styrke hadde flere krav som vi ønsket gjennomslag for, men det viktigste for oss i år var å få tilbake likelydende avtaler som igjen vil gi oss felles lønnsmasse. Det fikk vi selv om det kostet oss dyrt på andre områder.

Det vanskeligste valget var å gi slipp på sentrale tillegg. Dette har vært et viktig prinsipp for oss, og en av de store forskjellene på vår avtale og de andre. Allikevel så vi viktigheten av likelydende avtaler, selv om dette var et vrient valg. For det første så er dette med på å sikre en helhetlig lønnsforhandling der man i større grad vil kunne unngå at skjevheter oppstår.

Tidligere har oppsplitting av lønnsmassen, kombinert med lokale forhandlinger i ulike møter, gjort at ansatte i praksis har blitt forhandlet for med ulike pengesummer til fordeling. Dette har blant annet vært knyttet til hvilken hovedsammenslutning man tilhører, og dermed hvilken del av lønnsmassen man er en del av. Konsekvensen har vært en økt risiko for at kollegaer med like eller likeverdige oppgaver kan få ulik lønnsutvikling, ikke nødvendigvis på grunn av forskjeller i arbeid, men som følge av hvordan lønnssystemet er organisert.

Med en felles lønnsmasse blir utgangspunktet mer likt for alle. Det gir bedre grunnlag for å prioritere likelønn og utjevning, og reduserer risikoen for systematiske forskjeller mellom grupper. Det forhindrer derfor at slike utfall kan forekomme og videre balanseres maktfordelingen mellom partene, og arbeidstakersiden kan også få større innflytelse sentralt. -Klart dette avhenger av enighet på arbeidstakersiden. 

Økonomisk ramme og hovedprofil.

Meklingsresultatet i år gir følgende økonomisk ramme:

Total ramme: 4,4 prosent

Overheng: 1,7 prosent

Glidning: 0,8 prosent

Disponibel ramme: 2,7 prosent av lønnsmassen.

Et sentralt trekk er at;

• hele den disponible rammen skal fordeles lokalt
• det gis ingen sentrale tillegg

Dette innebærer at lønnsveksten for den enkelte arbeidstaker vil avhenge av lokale forhandlinger.

Det presiseres at dette er for årets oppgjør. Neste år vil det bli nye forhandlinger hvor LO Stat fremdeles vil jobbe for sentrale tillegg.

Samtidig er flere tidligere sentrale mekanismer endret eller fjernet;

• Minstelønnsbestemmelser er tatt ut. 
• Godskrivingsregler er dessverre fjernet.
• Ansiennitetsstiger videreføres, men dessverre uten implementering av nye stillingskoder.

Mer ansvar legges på lokal lønnspolitikk

Avtalen legger nå større ansvar på virksomhetsnivået:

• Lokal lønnspolitikk skal fortsatt utformes i samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte.
• Det kan fortsatt etableres minstelønnsnivåer lokalt ved behov
• Lønnsutvikling skal knyttes til blant annet:

Arbeidsoppgaver

Ansvar

Innsats

Kompetanse og erfaring

Andre viktige endringer i avtalen:

Tillegg og satser

Flere kompensasjonssatser økes:

• Kveldsarbeid: fra 25 til 40 kr/time
• Helgearbeid: fra 65 til 84 kr/time
• Beredskap (hvilende vakt): økt til 19–32 kr/time
• Delt dagsverk: økt til 320 kr

Øvrige bestemmelser

Boliglån i Statens pensjonskasse: opptil 2,8 mill. kroner.

Midler til kompetanseutvikling og partssamarbeid videreføres.

Flere partssammensatte utvalg opprettes (bl.a. livsfasepolitikk og hjemmekontor)

Hva skjer nå videre?

Meklingsresultatet sendes nå ut til uravstemning, 4 juni.

Svarfristen vil være 15 juni.

For at resultatet skal være bindende må minst 2/3 delta, eller et absolutt flertall må stemme ja eller nei. Ved eventuell forkastelse kan det bli streik, tidligst fra 18. juni, med betydelig fare for at resultatet blir at vi får en egen tariffavtale, som vil gi oss mindre penger til fordeling siden vi da ikke får tilgang til lønnsmidler på akademiker/unio/ys avtalen, samt midlene som avsettes til de uorganiserte.

Oppsummert så har lønnsoppgjøret i staten 2026 både økonomiske justeringer og strukturelle endringer i hvordan lønn nå fastsettes.

Hovedtrekket er en tydelig dreining mot lokale lønnsforhandlinger. Samtidig sikres felles rammer og tariffavtale som grunnlag for forhandlingene.

Hvordan dette vil påvirke lønnsutvikling, forskjeller og rekruttering i staten, vil i stor grad avhenge av praksis i lokale forhandlinger i tiden fremover.

Dere trenger ikke per nå å sende inn lønnskrav til årets kommende forhandlinger. Først må vi avvente resultatet fra uravstemning, også vil vi da senere sende ut gjeldene skjemaer som skal brukes. Sannsynligvis da etter fellesferien. Vi planlegger også et webinar om hvordan lønnskrav skal fylles ut når den til nærmer seg. Årets lønnsforhandlinger er ventet at skal avholdes til høsten.

Med hilsen
Christine Marie Lundstrøm Bendiksen

Nestleder STYRKE Statens vegvesen