Vi har laget en veiledning for tillitsvalgte i forbindelse med permitteringer i bedriftene. Veiledningen viser til Hovedavtalen mellom LO og NHO. For de av våre medlemmer som sokner til Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen og Norges Rederiforbund vises det til egne permitteringsbestemmelser (Hovedavtalen LO – NR, kapittel 7).

Forbundet vil bistå de tillitsvalgte fortløpende per telefon eller e-post.

Ta kontakt med Industri Energi (bransjesekretæren) så fort permittering kommer på tale. Det er helt nødvendig for tillitsvalgte å kjenne til de mest sentrale bestemmelsene i lov- og avtaleverket før en går i drøftingsmøte om permittering. Det er også viktig at forbundet kjenner situasjonen i bransjen.

1. Drøftinger forut for permitteringer

Under drøftingene må følgende spørsmål behandles:

• Er det saklig grunn for permittering?
• Vil de permitterte få rett til dagpenger?
• Omfanget av permittering (antall og sannsynlig varighet)
• Hvem skal gå?

Permitteringsadgangen er hjemlet i Hovedavtalen LO-NHO, nærmere bestemt kapittel VII – Permittering. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften. (Uventet ordresvikt, arbeidskonflikt, maskinhavari o.l.) NB! Ikke all permittering gir rett til dagpenger. Permitteringen må skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke (Folketrygdlovens § 4-lovens § 4-7). NAV har strammet inn praksisen og våre medlemmer har i flere tilfeller fått avslag på søknad om dagpenger under permittering. Tillitsvalgte må derfor påse at det er samsvar mellom permittering etter Hovedavtalen og NAV’s dagpengeregelverk. Det betyr at

• de tillitsvalgte ikke skal akseptere bruk av permitteringer med mindre arbeidsgiver har klarlagt at de ansatte vil få dagpenger
• de tillitsvalgte må ta forbehold i protokollen om at permitteringer bare godtas hvis NAV innvilger dagpenger.
• I motsatt tilfelle skal permittering ikke godkjennes, og de tillitsvalgte skal kreve at de ansatte står i jobb på vanlige vilkår.

Etter instruks fra Arbeids- og velferdsdirektøren av 15.11.2012 skal avtalen mellom partene heretter i større grad vektlegges når NAV skal vurdere om permitteringsårsaken gir rett til dagpenger. Hvis det dokumenteres enighet mellom partene om at arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes og at årsaken til permitteringen er upåregnelig, så skal dette normalt legges til grunn.

Under drøftingene bør partene lete etter muligheter for å begrense omfanget (og om mulig unngå) permitteringer, for eksempel kompetansehevende tiltak, ekstraordinært vedlikeholdsarbeid eller andre alternative oppgaver. Muligheter for utlån av arbeidskraft til andre bedrifter (nabobedrifter, søsterbedrifter ) kan også undersøkes.

Innleide og midlertidige må gå først. Tillitsvalgte skal ikke godta at bedriften bruker innleid arbeidskraft eller midlertidig ansatte i en situasjon hvor de fast ansatte er permittert. Det første som skjer er derfor at slike kontrakter sies opp.

Dernest må man diskutere hvilke kriterier som skal legges til grunn for utvelgelsen.

Hovedregelen er ”sistemann inn, førstemann ut”, det vil si at utvelgelse skjer etter ansiennitet (Hovedavtalens § 7-1(3)). Ansienniteten kan imidlertid fravikes når det foreligger saklig grunn. Forbundets råd er at ansienniteten bør følges så langt det er mulig. Når ansienniteten følges ”til punkt og prikke”, vil den endelige utvelgelsen lettere bli akseptert. Ansiennitetsprinsippet står imidlertid ikke like sterkt som ved oppsigelser fordi permitteringer er av midlertidig art.

Partene bør ved utvelgelsen være spesielt oppmerksom på hensynet ti de arbeidstakerne som er 58-59 år og eldre, med tanke på muligheten for å kunne ta ut AFP fra fylte 62 år. Det kan være riktig å frita denne gruppa for 100% permittering. Kontakt forbundet i tvilstilfeller.

Etter gjennomgangen i drøftingsmøtet er det bedriften som tar den endelige beslutningen.

Uenighet om utvelgelsen fører ikke til at permitteringene utsettes, men uenigheten kan bringes inn for forhandlinger mellom de sentrale partene. Hvis de tillitsvalgte ønsker å bringe en tvist om ansiennitet inn for forbundet, må det foreligge en protokoll med konkret henvisning til de personene tvisten dreier seg om. Hvis konklusjonen blir at bedriften ikke hadde saklig grunnlag for å fravike ansienniteten, kan den bli tvunget til å etterbetale mellomlegget mellom lønn og dagpenger.

Protokollen er viktig

I protokollen fra drøftingene må det framgå hvorvidt det er enighet eller uenighet om

• grunnlaget for permitteringene
• forbehold om at permitteringen gir rett til dagpenger, i motsatt fall skal ikke tillitsvalgte godkjenne permitteringen
• hvor mange og i hvilke avdelinger
• sannsynlig varighet
• utvelgelsen (konkret på navn)

Nærmere om drøfting og medbestemmelse: Se Hovedavtalens § 9-6.

2. Frister

Det skal gis 14 dagers varsel før permittering iverksettes. Varselet skal gis skriftlig til den enkelte hvis ikke annet er avtalt. I varslingsperioden har arbeidstakeren arbeidsplikt og bedriften betalingsplikt.

Så fort arbeidstakeren har mottatt permitteringsvarselet, må han melde seg hos NAV og fylle ut søknad om dagpenger.

Ved permittering på grunn av uforutsette hendinger som nevnt i Arbeidsmiljølovens § 15-3(10) (ulykker, naturhendelser etc) er varslet 2 dager , ved brann 14 dager. (Hovedavtalens § 7-3(2).

Fristen gjelder ikke når konflikt i annen bedrift eller tariffstridig konflikt i egen bedrift eller ulegitimert fravær fører til at arbeidstakere ikke kan sysselsettes på rasjonell måte. (Hovedavtalens § 7-3(4).

3. Arbeidsgivers lønnsplikt

En arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på 15 dager. Lønnsplikten gjelder fra og med den første arbeidsdagen permitteringen omfatter. Perioden løper ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær. Når arbeidsgiverperioden har vært stanset, løper den videre fra den dagen arbeidet skulle vært gjenopptatt om permitteringen ikke hadde funnet sted.

Etter arbeidsgiverperioden er arbeidsgiveren fritatt fra lønnsplikt ved hel eller delvis permittering i 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder (fritaksperioden). Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstiden. Arbeidsgiverens lønnsplikt gjeninntrer etter fritaksperioden. Lønnsplikten etter fritaksperioden gjelder ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær.

Betalingsplikten stanser de dagene den permitterte arbeidstakeren ville hatt fri etter arbeidsplanen, og starter igjen den dagen arbeidet skulle ha vært gjenopptatt. Fridager som er betalt etter lov eller tariffavtale, regnes imidlertid som arbeidsdager i lønnspliktperioden.

Plikten til å betale permitteringslønn gjelder ikke ved permittering som er følge av arbeidskamp (Permitteringslønnslovens § 3(3)).

Etter utløpet av arbeidsgiverperioden er det tre ventedager uten inntekt før utbetaling av dagpenger starter.

4. Dagpenger

For at den permitterte skal få rett til dagpenger, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 50 % (Folketrygdloven § 4-3). Vær oppmerksom på at biarbeid / egen næringsvirksomhet / betalte verv fører til fratrekk i dagpengeutbetalingen.

NB! Dagpengene bortfaller helt de meldeperiodene hvor antall timer på meldekortet overstiger 50 % av full jobb (vanligvis 37,5 timer). 50% permittering er derfor ikke å anbefale i kombinasjon med biarbeid som gardsdrift, frivillig brannvesen, instruktør/trener for idrettslag etc.

Hjemmevakt i permitteringsperioden skal føres opp på meldekortet med 1/5 av vakttida pluss arbeidet tid.

Meldeperioden er 14 dager.

Dagpenger under arbeidstvist

Arbeidstakere som permitteres på grunn av arbeidstvist (streik eller lockout) mister retten til dagpenger hvis det må antas at vedkommendes lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfallet av tvisten. Også arbeidstaker som var permittert før tvisten oppsto, kan anses som deltaker i tvisten, dersom vedkommende ville ha vært omfattet av arbeidstvisten hvis han/hun ikke hadde vært permittert.  (Lov om Folketrygd § 4-22).

Medlemmer som kommer i en slik situasjon, vil motta streikebidrag fra forbundet

5. Endring i dagpengeregelverket

Permitteringsreglene blir endret fra tid til annen. For oppdatert regelverk vises det til Permitteringslønnsloven og til NAV’s nettsider (www.nav.no).

6. Permitteringsperiode (antall permitteringuker)

Med virkning fra 1. januar 2019 ble dagpengeperioden redusert redusert fra 49 til 26 uker. Samtidig ble lønnspliktdagene i starten av permitteringsperioden økt fra 10 til 15 dager. Permitteringsperioden er dermed totalt 29 uker i løpet av en periode på 18 måneder.

7. Avbrudd

Avbrudd i permitteringsperioden pga. arbeid i mer enn seks uker vil innebære ny permittering. Dette innebærer ny varsling, nye lønnspliktdager etter lønnspliktloven, og nye ventedager før rett til dagpenger.  Arbeidsgiver kan da fordele hele eller delvise permitteringer på flere personer over lengre perioder uten å bli belastet med kostnadene med nye lønnspliktdager.

8. Oppsigelse under permittering

Ved oppsigelse under permittering gjelder Hovedavtalens § 7-6:

Arbeidsgiver sier opp

Permitterte arbeidstakere er fortsatt knytta til bedriften med rett og plikt til å begynne igjen, så lenge de ikke er formelt oppsagt. Arbeidstakerne plikter å jobbe i oppsigelsestida med mindre ny arbeidsavtale er til hinder for det. Faller arbeidsplikten bort, faller også betalingsfristen bort.

Arbeidstaker sier opp sjøl

Dersom arbeidstakere som er permittert utover 3 måneder og inntil videre, sier opp for å gå over i annet arbeid, kan vedkommende fratre uten oppsigelsesfrist. Arbeidstakere som ikke blir gjeninntatt ved permitteringens utløp, har rett til lønn i oppsigelsestida.

Arbeidsmiljølovens § 15-3(9) gir den som er permittert uten lønn på grunn av innskrenking eller driftsstans, rett til å gå til oppsigelse med en oppsigelsesfrist på 14 dager.

9. Fiskeindustrien

1. Det er gitt særregler om permitteringer i fiskeindustrien, herunder også fiskeoljeindustrien. Arbeidstakere i fiskeforedlingsbedrifter er unntatt fra lov om lønnsplikt ved permittering. De har derfor ikke krav på lønn i en arbeidsgiverperiode. Permitterte i fiskeindustrien har rett til dagpenger ved minst 50 prosent reduksjon i arbeidstiden Videre slipper de å opparbeide ventetid. Retten til dagpenger inntrer fra første dag som permittert etter varselfristens utløp.

De kan arbeide hos permitterende arbeidsgiver i inntil 26 uker før de må fremme krav om dagpenger på nytt. Det gjelder særskilte regler for beregning av vanlig arbeidstid for ansatte i fiskeindustrien (jfr. kravet om reduksjon i arbeidstiden).

10. Oljeservice og offshoreservice

1. Oljeserviceavtalens og offshoreserviceavtalens inneholder følgende bestemmelse om permittering (§ 3.26):

”Timer utover et gjennomsnitt på 33,6 timer pr. uke (30,33) siden siste avregning av årstimeverket, skal avspaseres før permittering effektueres. Ansatte som det er bestemt skal permitteres, går ut i permittering fortløpende etter endt avspasering. Ved inntak etter endt permittering tas de ansatte som har disponibelperiode på dette tidspunkt inn før de som har friperiode. Disse tas inn etter behov senest når deres disponibelperiode starter. Permittert personell tas under ellers like vilkår inn etter ansiennitet.

Ved permittering skal grunnlønn betales i arbeidsperioden (ref. Lov om lønnsplikt ved permittering). Arbeidsgiverperioden inntrer etter avsluttet avspasering av opparbeidet tid. ”

11. Mer informasjon

For utfyllende regler, vises til NAVs nettsider og Compendia Personal. Alle tillitsvalgte i Industri Energi har tilgang til Compendia gjennom Klubbkontoret på forbundets nettside. Brukernavn og passord til Klubbkontoret/Compendia Personal fås ved henvendelse til forbundet.

12. Hold kontakten med de permitterte

1. I permitteringsperioden bør tillitsvalgte sørge for å holde møter med bedriften med jevne mellomrom (for eksempel ukentlig). Det bør også holdes hyppige medlemsmøter eller allmannamøter og gjerne etableres felles møteplasser slik at medlemmene får en kanal for forslag og synspunkter og for at tillitsvalgte kan informere medlemmene. NAV kan gjerne inviteres til medlemsmøter og allmannamøter for å informere om dagpengerettigheter m.v.

Fagforeninger som baserer seg på å informere medlemmene ved hjelp av skriv og oppslag på arbeidsplassen må finne andre løsninger for å nå fram til de permitterte, for eksempel ved SMS, epost og sosiale medier.
Vær oppmerksom på enkeltmedlemmer som kan komme opp i svært vanskelige situasjoner. Tillitsvalgte må være tilgjengelig for den enkelte. Ta kontakt med de lokale bankene og informer om situasjonen.

13. Kontingent ved permitteringer

Ved permittering skal forbundets medlemsservice ha beskjed så tidlig som mulig fra tillitsvalgte hvem dette gjelder, og fra hvilken måned de ikke er på trekk. Dette for å oppdatere vårt medlemsregister, og slik at faktura for kontingent og eventuelt advokatordningen Min Advokat raskt kan sendes ut fra oss. Faktura skal gjelde fra første måned de ikke er på trekk. Kontingentsatsen til forbundet under arbeidsledighet (forsikringsandelen) er kr. 242,- per måned (inkludert Min Advokat). Medlemmet opprettholder dermed sitt medlemskap og sine forsikringer gjennom forbundet. Eventuell lokal kontingent må avdelingene selv sørge for å kreve inn.

Når medlemmer som permitteres blir tatt inn i arbeid igjen, må avdelingen sørge for at disse medlemmene blir trukket fagforeningskontingent og eventuelt premie for advokatforsikring fra første lønnsutbetaling.

Har du spørsmål?

Henvendelser vedrørende medlemskap og kontingentforhold rettes til post@styrke.no.