Kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet blir klarere fra årsskiftet
–Endringene i arbeidsmiljøloven er en tydeliggjøring av arbeidsgivers ansvar for å følge opp det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet. Det skal gjøre det enklere for arbeidsgivere å forstå hva som kreves og hvordan de kan sikre et godt og trygt arbeidsmiljø, sier forbundssekretær Håkon Aasen Bjerkeli i Styrke.
Stortinget vedtok før sommeren endringer i arbeidsmiljølovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet.Endringene innebærer en presisering av at kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder for det psykososiale arbeidsmiljøet og det blir tydeligere hva det kan handle om.
Lovendringen trer i kraft 1. januar 2026.
– Dette er et viktig og positivt vedtak for alle arbeidstakere. Det psykososiale arbeidsmiljøet har stor betydning for både helse, trivsel og tilhørighet i arbeidslivet, sier forbundssekretær Håkon Aasen Bjerkeli i Styrke.
Forbundet Styrke har sammen med LO vært en aktiv pådriver for å få disse endringene på plass. Bjerkeli har deltatt i flere utvalg og arbeidsgrupper som knyttes opp til temaet, blant annet i Arbeidstilsynets Regelverksforum.
– Det er viktig for oss å vise at dette angår våre medlemmer. Samtidig er det viktig å få fram at et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø er tett knyttet til utviklingen av psykisk helse, sier Bjerkeli.
Forventer positiv effekt for sikkerhetsarbeidet
Han understreker at det også i dag er krav om å jobbe forebyggende med det psykososiale arbeidsmiljøet og at det derfor ikke er snakk om en endring av regelverket, men en tydeliggjøring.
-Overordnet betyr det at bedriftene skal gjøre samme kartlegging og risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet, som for det fysiske arbeidsmiljøet. Et krav som egentlig alltid har vært der, men nå blir det tydeligere og mer konkret hva det faktisk innebærer.
Bjerkeli mener endringene vil få positiv effekt for det generelle sikkerhetsarbeidet, særlig i mange av de bransjene Styrke organiserer.
-Jeg er overbevist om at hvis det psykososiale arbeidsmiljøet blir bedre, så vil det få en positiv effekt også på det generelle sikkerhetsarbeidet. Det handler om at folk i større grad vil kunne «ha hodet med seg», være mer årvåkne og tørre å si fra når de ser noe som ikke er så bra. Det handler også om at folk har omsorg for hverandre og at du kan stole på kollegaene.
Selv om arbeidsgiver har hovedansvaret, har også arbeidstakere og verneombud et ansvar for å bidra til et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Skal være et helsefremmende arbeidsliv
Forbundssekretæren viser til at det psykososiale arbeidsmiljøet har relasjon til de ansattes psykisk helse.
-For mange er arbeidsplassen en viktig forebyggende arena for den generelle psykiske helsen. Vi skal ha et helsefremmende arbeidsliv her i landet. Det blir stadig viktigere ettersom skillene mellom arbeidstid og fritid ikke er så klart avgrenset som tidligere, sier han.
Slik endres loven:
Arbeidsmiljølovens §4-3 vil presisere at kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder på det psykososiale området:
«Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.»
Arbeidsmiljøloven stiller allerede i dag krav til at arbeidstakernes integritet og verdighet skal ivaretas og at arbeidet skal gi mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre. I tillegg omtaler loven trakassering, seksuell trakassering, vold og trusler som eksempler på faktorer arbeidstakere skal beskyttes mot.
Arbeidsmiljølovens §4-3 vil gi flere eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som arbeidsgiver må ta hensyn til:
«Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet
- a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
- b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
- c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
- d. støtte og hjelp i arbeidet.»
Kilde: Arbeidstilsynet
Håkon Bjerkeli er sikker på at målrettet arbeid med det psykososiale arbeidsmiljøet vil få positiv effekt både for bedriftenes bunnlinje og for samfunnsøkonomien.
-Det handler om å lykkes med å beholde folk lenger i arbeidslivet og redusere langtidsfraværet. Det vil dessuten få en selvforsterkende effekt ved at folk vil bli mer motivert og vil bidra til at andre har det bra. Folk som har det bra på jobben, vil i enda større grad bidra til at bedriften gjør det godt, sier Bjerkeli.
Mye krevende arbeid gjenstår
Selv om de nye reglene er vedtatt av Stortinget, gjenstår det ennå å utforme forskrifter og veiledning som må følge med.
-Det arbeidet skal skje i et partsamarbeid mellom myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter i høst. Det vil bli et krevende arbeid, der vi forventer at arbeidsgiverne viser reell vilje til å samarbeide konstruktivt med oss i LO og Styrke.
Han sier det er greit at arbeidsgiverne er usikre på hvordan det skal jobbes med det psykososiale arbeidsmiljøet, men det er ikke greit om de ikke prøver.
-Noen av arbeidsgiverorganisasjonene er redde for at endringene vil medføre fordyrende pålegg og straffegebyrer. Men det er bare tull. Det er ingen nye plikter. Det er bare en tydeliggjøring av dagens regelverk, så jeg skjønner ikke hva de er så redde for.
-Det er ikke tilgivelig å ikke prøve å jobbe for et bedre arbeidsmiljø. Og det er et stort potensial for gode forbedringer. Her kan vi i samarbeid få til mye bra, sier Bjerkeli.
Les mer:
Nye psykososiale arbeidsmiljøutfordringer vil prege framtidens arbeidsliv
Et helsefremmende arbeidsliv må gjelde for hele mennesket
Belyste bredden i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet
Forventer tydeligere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet
