– Norge går tom for folk før penger
Styrke vil ha en sterkere satsing på yrkesfag. Nestleder Henning Skau frykter for å miste fremtidig konkurransekraft, og ba Stortinget om både flere studieplasser og mer penger.
Mens Universitet- og høyskolesektoren mottar over 48 milliarder kroner årlig, begrenses høyere yrkesfaglig utdanning til i underkant av 2 milliarder kroner.
Selv om antallet studenter i sistnevnte sektor har doblet seg de siste 6 årene, har norske bedrifter fortsatt et stort behov for flere.
– Norge vil mangle om lag 90 000 fagarbeidere innen 2040, ifølge SSB. Selv med den satsingen som vi har hatt i dag.
På spørsmål fra politikere i Stortingets utdannings- og forskningskomité svarte Styrkes nestleder ut en bekymring for fremtidig konkurransekraft hos norske bedrifter.
Henning Skau påpekte at fylkeskommunene må få støtten de trenger for å prioritere yrkesfagene fremover.
– Behovet vil fortsette å øke i årene fremover. Norge går tom for folk før penger, advarte Skau.
Regjeringen har i sitt budsjettforslag foreslått 900 nye plasser til høyere yrkesfaglig utdannelse for 2026.
Forbundet Styrke mener at statsbudsjettet for 2026 må legge til rette for minst 2 000 nye studieplasser.
Fornøyd med bransjeprogrammer
Styrke mener at Norge har et godt utgangspunkt for økt satsing på yrkesfaglig utdanning.
– Strukturen og kvalitetssystemene er på plass – nå må kapasitet, ressurser og faglig utvikling følge etter.
Yrkesfagsutdanningen på videregående skoler bør også få et løft, mener forbundet.
I sitt høringssvar til statsbudsjettet trakk Styrke også frem viktigheten av å videreføre og utvide bransjeprogrammene for kompetanseheving, inkludert nye satsinger for olje- og gassektoren.
Statusheving for yrkesfag må fullføres
Mens det tidligere var satt et lavere tak for utdanningsnivået yrkesfag kunne hevde, er høyere yrkesfaglig utdannelse nå likestilt med universitet- og høgskoleutdannelse opp til mastergrad.
– Regjeringen må nå følge opp etableringen av NKR og ECTS med midler som setter fagskolesektoren i stand til å bygge kapasitet, fagmiljøer og undervisningstilbud på nivå 6 og 7.
Mulighet for både bachelorgrad og mastergrad gir fagskolene mulighet til å tilby mer komplekse og avanserte utdanninger, og dermed likestille den høyere yrkesfaglige utdanningen med den akademiske.
– Dette er avgjørende for at reformene ikke bare blir symbolske, men faktisk gir reell vekst og utvikling.
