-Vi skal ha et sabla godt oppgjør med økt kjøpekraft for medlemmene
– Vi går inn i tarifforhandlingene med klare forventninger om økt kjøpekraft og et sabla godt oppgjør for våre medlemmer, sier Frode Alfheim, forbundsleder i Styrke.
LOs representantskap vedtok tirsdag at årets lønnsoppgjør skal gjennomføres som et forbundsvist oppgjør, i tråd med frontfagsmodellen.
Forbundsleder Frode Alfheim i Styrke understreker at industrien i Norge tjener penger og har et godt grunnlag for å gi de ansatte en betydelig del av verdiskapningen.

– Industrien går godt. Det er rom for et betydelig lønnsløft, som gir medlemmene våre økt kjøpekraft. Samtidig ser vi at lønnsandelen, altså den delen av bedriftens inntekter som brukes til å betale de ansatte lønn, har falt. Den må opp igjen til et normalt nivå, sier han.
Alfheim viser til at Teknisk beregningsutvalg (TBU) har anslått en prisvekst i år på 3 prosent. -Det betyr at vi må over det, sier han, uten å ville tallfeste noen krav.
I år er det hovedoppgjør der det forhandles om alle bestemmelser i tariffavtalene, med full streikerett.
AFP-oppgjør neste år
I innledningen på representantskapsmøtet viste LO-leder Kine Asper Vistnes til kongressens vedtak om at ordningen for avtalefestet pensjon (AFP) må videreutvikles.
– Vi må klare å finne fram til en konkret modell som forbundene kan stille seg bak og denne modellen må være godt forstått og forankret blant våre medlemmer. Derfor er vi ikke klar til å ta AFP inn i årets tariffoppgjør, sier Vistnes.

– Målet er å ta AFP inn i forhandlingene i 2027. Og jeg tror vi vil klare å komme fram til en løsning som partene kan leve med. Jeg sier ikke at dette blir lett. Men alle er tjent med en omforent løsning.
Hun sier LO vil finne en modell som sikrer at ikke ansatte etter mange år i en AFP-bedrift mister retten til AFP. -Modellen skal også gi forutsigbarhet for de unge, som har et langt arbeidsliv foran seg. Og sist, men ikke minst, vi skal sikre en AFP-utbetaling til de som blir uføre, sier hun.
Må tilrettelegge for kompetanseløft
I debatten som fulgte påpekte nestleder i Styrke, Henning Skau, at partene i tariffoppgjøret må legge til rette for at ansatte kan fornye sin kompetanse.
-Norsk arbeids- og næringsliv er i rask endring. Digitalisering, kunstig intelligens og grønn industri stiller helt nye krav til arbeidstakerne. Utfordringen er ikke først og fremst at vi mangler jobber, men at vi mangler riktig kompetanse, og muligheten til å få fornyet kompetanse.

Skau understreker at flere må kunne utvikle seg mens de står i arbeid.
-Kompetanse må bygges gjennom hele yrkeslivet, ikke bare før man begynner å jobbe. Derfor er satsing på høyere yrkesfaglig utdanning ikke bare utdanningspolitikk, det er arbeidslivs- og industripolitikk og god samfunnsøkonomi, sier Skau.
Også Torleif Sand, leder i Årdal Kjemiske Fagforening i Styrke, var på talerstolen. Han viste til viktigheten av EØS-avtalen.
-EØS er helt avgjørende for at bedriftene lykkes med å skape verdier som gir grunnlag for at vi kan kreve økt kjøpekraft, sier han.

Sand understreker dessuten at han er fornøyd med at LO er tydelig i sitt krav om at bedriftene skal forskuttere sykepenger og har mål om å tette lønnsgap mellom ulike yrkesgrupper.
Skal vektlegge lavlønnstillegg
Nestleder Ommund Stokka i Styrke er glad for at LO står sammen om å vektlegge lavlønn- og likelønnsproblematikk i årets hovedoppgjør.
– I de siste oppgjørene har vi sørget for historiske resultater for de vaskeriansatte, godt hjulpet av LO og med forståelse fra Norsk Industri. Så det nytter å gå på barrikadene. Vi ser at organisering og forhandlinger gir resultater, sier Stokka.

Samtidig vedgår han at det er hull i lavlønnsordningen som må tettes.
-Mange har blitt løftet av lavlønnsmodellene, men ikke alle. Vi setter derfor pris på at dette omtales godt i den tariffpolitiske uttalelsen. Det vil bli vektlagt i forhandlingene, sier Stokka.
Her er hovedkravene:
Representantskapsmøtet i Folkets Hus vedtok tirsdag disse hovedkravene:
- Økt kjøpekraft
Det vil si at lønnstillegg må være høyere enn prisutviklingen, ergo at du har bedre råd også når vi trekker fra prisveksten. - Lavlønnstillegg
De som kommer inn under definisjonen av hva som er lav lønn, skal ha et ekstra lønnsløft. I dag regnes du som lavt lønnet hvis du tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn – det vil si 573.930 kroner. - Forskuttering av syke-, foreldre- og pleiepenger
Det betyr at arbeidsgiver betaler lønn (eller deler av den) i stedet for at den ansatte må vente på Nav før de få pengene sine.



