Fra gamle tradisjoner til moderne verdiskaping
Glass- og keramisk industri har blitt mindre i antall ansatte, men ikke i betydning.
Da AU-medlem Cay Nordhaug og forbundssekretær Ronny Kristoffersen besøkte Hadeland Glassverk og Magnor Glassverk, møtte de medlemmer med dyp kjærlighet til håndverket sitt, og en tydelig bevissthet om alvoret.
Bransjen har vært gjennom store endringer. Antall ansatte er redusert, og konkurransen fra utlandet er tøff. Likevel er fagstoltheten intakt.
– Det finnes stolthet, kompetanse og vilje her. Vår jobb er å bidra til at bransjen også har en framtid, sier Nordhaug.
Målet med besøket var å møte medlemmene og få et tydelig bilde av situasjonen før lønnsforhandlingene braker løs.
I tillegg besøkte de to keramikkbedrifter, som omtales i en egen sak.
En bransje i endring
For få tiår siden sysselsatte glassverkene flere hundre ansatte. I dag er det langt færre.
– Vi ser at mer og mer av produksjonen settes til utlandet. Det er alvorlig. Samtidig møter vi medlemmer med et enormt hjerte for faget sitt. Det er jo en kunst det de holder på med hver dag, sier Nordhaug.
Han peker på at utviklingen mot mer masseproduksjon og import har endret bransjen fundamentalt.
– Før ble alle glass blåst for hånd. I dag produseres mye på andre måter. Dette er en bransje Norge bør ha en stor interesse av å beholde og ta vare på. Det handler om håndverk, tradisjon og kompetanse, konstaterer Nordhaug.
Fra lukket fabrikk til åpent miljø
Ved Hadeland glassverk har utviklingen vært tydelig. Der det før var gjerder og porter, er det i dag åpne områder med butikker, kafé og glasshytte.
Hovedtillitsvalgt Jan-Erik Weisten har vært der siden 1981.
– Da jeg begynte i 1981, var vi over 400 ansatte. Det krydde av folk i hytta og i sliperiene. Vi jobbet lørdager og alt som var. Så begynte nedbemanningene utover slutten av 90-tallet, forteller han.
Mange nærmer seg pensjonsalder, og rekrutteringen er begrenset.
– Det er lite nytt blod. Det er bekymringsfullt hvis håndverket bare blir noe som vises fram for turister, sier Weisten.
Samtidig erkjenner han at omstillingen også har vært nødvendig.
– Jeg tror det har vært bra for glassverket at det ble åpnet opp, med butikker og aktiviteter. På sommeren er det masse folk her. Det skaper liv og inntekter. Men det er klart, det er trist at vi ikke er 400 ansatte lenger.
Konkurranse og kvalitet
Også ved Magnor Glassverk merkes konkurransen fra utlandet. Hovedtillitsvalgt Magne Bentengen har jobbet ved bedriften siden 1993 og vært hovedtillitsvalgt i tre år.
– Det er veldig viktig at vi er en del av Styrke og har sentral støtte. Skulle vi stått alene lokalt, hadde det vært vanskelig å oppnå det lønnsnivået vi har i dag, konstarerer Bentengen.
Han peker på at mye importeres fordi det er billigere å produsere i utlandet.
– Vi klarer ikke å matche prisene fra utlandet på store serier. Men vi er stolte av det vi lager her. Når folk får komme inn i glasshytta og se hvor lang tid det tar å lage et produkt, får de mer forståelse for prisene våre.
Bentengen sier at det er sentralt at vi velger norsk design.
– Vi er stolte av produktene våre, og det er mye av grunnen til at folk blir lenge i jobben her.
Lønn og rammevilkår
Som ny forhandlingsleder for bransjen er Nordhaug tydelig på målet framover.
– Vi har rett på vår del av den verdiskapingen vi er med og skaper hver dag.
Samtidig understreker forhandlingslederen at lønn alene ikke sikrer framtida.
– Skal bransjen ha en framtid, må også rammebetingelsene være på plass. Det handler om marked, investeringer og politisk vilje til å ta vare på norsk industri.
Bildegalleri fra besøkene:
