torsdag 16. august 2018
– Plast er et produkt som kan være et fantastisk gode hvis vi håndterer det på den rette måten, sa forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi på frokostmøte under Arendalsuka.
– Det er og et produkt som er veldig viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge, og vi har mange bedrifter rundt om i det ganske land – som betyr at det er en viktig næring for Industri Energi og mange arbeidstakere, sa han.
Tirsdag 14. august inviterte Industri Energi og tankesmien Agenda til frokostmøte om plast på Arendalsuka. Plast har blitt et hett tema det siste året, og svært mange hadde møtt opp i Bankgården i Arendal denne morgenen.
Industri Energi organiserer ansatte i plastbedrifter. Derfor er vi opptatt av å bidra til en opplyst og nyansert plastdebatt, samt være en pådriver for å finne gode løsninger sammen med næringen og myndighetene.
– Det er viktig at vi tar tak i diskusjonen og retter opp i det som ikke er bra og som truer miljø og klima, men og se på de mulighetene som ligger i dette. Kan vi for eksempel bruke plast på en måte som gjør at det er et gode for miljø og klima, og dermed skape større sikkerhet for industrien vår?, spurte forbundsleder Alfheim.
Har tatt initiativ overfor myndighetene
Alfheim trakk videre frem at vi sammen med flere organisasjoner, på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, samt bransjeforeninger, har skrevet brev til Klima- og miljødepartementet og gitt innspill til hvordan vi mener dette kan tas tak i, og invitert regjeringa til å sammen med oss ta tak i de utfordringer og muligheter som ligger i plastbransjen i Norge.
Tirsdagens frokostmøte var enda et ledd i dette engasjementet fra Industri Energi og de andre organisasjonene, deriblant Norsk Industri – som også var med på møtet.
Plast reduserer matsvinn – og matsvinn er et klimaproblem
Magnar Bakke, administrerende direktør på Ineos Bamble – hvor Industri Energi organiserer ansatte, og forsker Hanne Lerche Raadal fra Østfoldforskning, trakk begge frem at plast har mange positive egenskaper som må tas med i regnestykket.
– Vår forskning viser at uten plastemballasje er holdbarheten for agurker tre dager, med plast er den 14 dager. Broccoli med plast har én uke lenger holdbarhet enn om den ikke hadde hatt det. Druer solgt i løsvekt har svinn på 12 prosent, mens druer i beger har 1 til 2 prosent svinn, opplyste Lerche Raadal.
Noen har kanskje lurt på hvorfor kjøttdeig ofte er pakket inn i plastemballasje som er en del større enn selve kjøttdeigen, og tenkt at dette er unødvendig. Også dette hadde forskeren en god forklaring på.
– Pakkegass hemmer mikroorganismer og forlenger holdbarheten til mange matvarer, for eksempel kjøttdeig. Og for å bruke pakkegass må varen ha litt «rom» rundt seg, noe som kan oppleves som unødvendig bruk av plast. Men denne gassen bidrar til å øke holdbarheten på kjøttdeigen med åtte dager. Dermed reduseres matsvinnet fra åtte til en prosent.
Ekspertene la også stor vekt på at man må legge et helhetlig perspektiv til grunn og at man vurderer plastens livsløp «fra vugge til grav».
– Våre analyser viser at klimabelastningen knyttet til emballasje stort sett er veldig liten, sammenlignet med for eksempel produksjon av matvarer. Emballasjebelastningen utgjør kanskje fra 1 til 20 prosent av de totale klimagassutslippene av både emballasjen og matvaren. Så det er viktig å se på emballasje som en investering i form av økt miljøbelastning for å hindre svinn, som ville gitt en enda større miljøbelastning, sa Lerche Raadal.
– Det betyr ikke at vi skal ha uante mengder emballasje, vi må optimere det. Men, det viser at det er for enkelt å kun fokusere på at plastemballasje må fjernes. Det er dessverre mer komplisert enn som så, og det er viktig å bruke livsløpsmetodikk og ha fokus på funksjonen til emballasjen eller til de produktene vi vurderer når man skal analysere miljøbelastningen, understreket hun.
Skikkelig avfallshåndtering er avgjørende
Mange har sett opprivende bilder av hval med magen full av plast, og strender som flyter over med plast. I tillegg kommer klimagassutslipp og andre miljøvirkninger knyttet til produksjon av plast og avfallshåndtering.
–Vi må redusere bruken av plast og være mer bevisste. Og, vi må ta hånd om plastavfallet vårt. Det er det minste vi kan gjøre. Brukt plast er en verdifull ressurs. Det skal ikke havne i naturen, og det skal ikke havne i do eller andre steder som fører det til naturen. Så fokus på holdninger og atferd basert på kunnskap er ekstremt viktig, Sa Lerche Raadal.
– NRKs program med Line Elvsåshagen er et kjempegodt eksempel, som setter søkelys på atferd ved å stille spørsmålsmålet «hvem er det egentlig som kaster bomullspinner, kondomer og bind i do? Hvem er det som ikke treffer søppeldunken på gaten?», sa forskeren.
Bård Vegard Solhjell, leder for WWF i Norge, la også stor vekt på håndtering av plast.
– Mye plast havner i verdenshavene og utgjør et kjempeproblem, i verdenshav som allerede er presset miljømessig, sa han.
– Hvert minutt havner det 15 tonn plast i havet, og 6 prosent flyter opp på strendene. Derfor holder det ikke bare å rydde. Vi må sørge for at plast ikke havner i havet. Produsenter av plast må ta ansvar fra vugge til grav og lage gode systemer for håndtering, sa han.
– Det viktigste er at vi har politikere her og internasjonalt som vedtar reguleringer. Bransjen og næringa kan og gjøre veldig mye, understreket Solhjell.
Må vurdere hva som er best, og mange ganger kan det være plast
Gunnar Grini, som er bransjesjef i energi- og miljøavdelingen til Norsk Industri, trakk frem et av forslagene vi sammen har spilt inn til regjeringen, og det er å ta i bruk såkalt «substitusjonsplikt» – hvor bedriftene undersøker om plast eller andre materialer kan erstattes med noe annet som er bedre og mer miljøvennlig. Men som han understreket:
– Det er ikke gitt at det skal erstattes, det kommer an på resultatet. Som vi har hørt i dag er dette komplisert og vi må se på produktets funksjon, og hvis det for eksempel er å beskytte kan det det hende at plast kommer best ut, sa Grini.
Frode Alfheim fulgte opp det Grini sa med at dersom avfallshåndteringen løses, så kan det og hende at plast bør brukes på flere områder enn i dag.
– Utfordringa er måten du håndterer plast som avfall og søppel. Vi har en voksende verdensbefolkning, og hvis plast kan brukes på den rette måten og viser seg å være det mest bærekraftige materialet å bruke til for eksempel emballasje, så er det måten vi håndterer det på som avfall vi er nødt til å ta tak i.
– Vi kunne også sett på områder der vi faktisk kunne erstattet andre materialer med plast, der plast kunne være et gode for både miljø og klima, sa Alfheim.
Sammen med næringen og politikerne løse utfordringene – og samtidig skape nye arbeidsplasser
Frode Alfheim sa at næringslivet må ta en del av ansvaret, men la også stor vekt på at vi må og ha et samarbeid med det politiske Norge for å finne gode løsninger.
– Og da er det gjerne en kombinasjon av pisk og gulrot som har gjort at vi har greid å komme oss videre. Altså, strenge krav og pålegg til industrien, men og kombinert med at myndighetene stiller opp med tiltak som hjelper oss med å komme gjennom utfordringene.
– Da får vi løst problemene, samtidig som vi tar norsk næringsliv og industri videre, sa Alfheim.
– Kan vi bruke mer på forskning og utvikling, som gjør at vi både løser utfordringene men og skaper nye arbeidsplasser, så er det veldig bra, sa Alfheim, før han avsluttet med å understrek viktigheten av å tenke globalt:
– Norge er et lite land, og det som er en utfordring for Norge er gjerne også en global utfordring. Linja må være at det vi gjør også ganger det globale arbeidet.
Politikerne Liv Kari Eskeland (Høyre), Else-May Botten (Ap), Arne Nævra (SV)var også med på debatten – som du kan se i sin helhet på Facebook-videoopptak.
Sigrun Aasland fra Tankesmien Agenda var ordstyrer.
