Finsliper kravene: – Nødt til å finne felles løsning for lokal sanksjonsrett
Prisøkning og høyere renter har over flere år spist opp lønnsøkningen. Samtidig går industrien med historisk høye overskudd og kjører utbyttefest til aksjonærene. Det er bakteppet når årets hovedoppgjør braker løs.
For landindustrien i IE&FLT er det elektrokjemisk som skal forhandle først. Selve forhandlingene starter 23. april. Allerede denne uken startet 60 tillitsvalgte fra samarbeidskomiteene for elektrokjemisk og aluminium arbeidet med å finslipe kravene til lønnsoppgjøret.
Nestleder Ommund Stokka innledet, sammen med Cay Nordhaug fra arbeidsutvalget, om veien fram mot årets hovedoppgjør.
Stokka fremhevet at tallenes tale er tydelig: I vår del av industrien sitter arbeidstakerne igjen med betydelig mindre av verdiskapingen, mens selskapene går med store overskudd og har utbyttefest for aksjonærene sine.
Lokale lønnsforhandlinger fungerer ikke slik de skal
– I de sentrale forhandlingene med Norsk Industri har tillitsvalgte siden 2016 tatt opp problemer med at lokale lønnsforhandlinger mange steder ikke gjennomføres som reelle forhandlinger i denne bransjen, minnet Stokka om i sitt innlegg.
Nestlederen viste til at Holden 4-utvalget (Frontfagsmodellutvalget) trekker frem nettopp elektrokjemisk overenskomst og storstreiken høsten 2022 i sin nylig publiserte rapport «Utfordringer for lønnsdannelsen i norsk økonomi». Rapporten studerer frontfagsmodellen (modellen vi har for lønnsdannelse i Norge) og om det er utviklingstrekk som utfordrer den.
Daværende Industri Energis krav til oppgjøret i 2022 var at det skulle innføres lokal sanksjonsrett på avtalen, for å stimulere til reelle lokale lønnsforhandlinger.
Streiken endte med at det skulle utredes og vurderes om lokale sanksjonsmuligheter kan gjennomføres i den enkelte bedrift. Hensikten er å tariffeste dette gjennom hovedoppgjøret i 2024.
Cay Nordhaug innledet for samarbeidskomiteene om gjennomføringen og den foreløpige oppsummeringen fra det lokale utredningsarbeidet.
– Er nødt til å finne løsning
Jan Haugen og Tor Jørgen Sætrevik leder samarbeidskomiteene for elektrokjemisk og aluminium. Sammen er de tydelige på at årets hovedoppgjør handler om å finne en løsning som vil gi reelle og tillitsfulle lokale forhandlinger ute i de enkelte selskapene.
Kravet om lokal sanksjonsrett skal avklares gjennom forhandlingene som starter om noen uker.
– I to år har vi jobbet sammen med Norsk Industri og hver enkelt bedrift. I det arbeidet har vi jobbet for å svare ut eventuelle bekymringer, nå er vi nødt til å finne en felles løsning, sier Haugen.
– Basert på fakta og tall er vi mer enn noen gang tidligere overbevist om behovet for lokal sanksjonsrett. Det er fakta, ikke følelser, at vi får en stadig mindre andel av verdiskapingen. Også i sett i forhold til andre deler av industrien, følger Sætrevik opp, og fortsetter:
– Selskapene betaler ut enorme utbytter. Det viser at vi har slett ingen økonomisk krise, men vi har helt klart en fordelingskrise. Det må vi som parter i arbeidslivet ta ansvar for å fikse.
De tillitsvalgte har under samlingen også jobbet med å konkretisere og finslipe øvrige krav inn mot tariffoppgjøret.
– Vi har klare ambisjoner å bruke årets hovedoppgjør til å videreutvikle avtalen vår. Det mener vi også er i arbeidsgivernes interesse. For industrien vår er i rivende utvikling og vi trenger å ha attraktive lønns- og arbeidsvilkår som tiltrekker dyktige hender og skarpe hoder til arbeidsplassene våre, sier Haugen.
Vil bli bedre til å feire seire
Under forbundsleder Frode Alfheim sitt innlegg tok konferansen til ordet for at det er viktig å fremheve sakene forbundet vinner fram med.
Tariffkonferansen vedtok en egen uttalelse som fremhever tre viktige gjennomslag for forbundet:
- Langvarig løsning for CO2-kompensasjon
- SLB UK-streiken
- Dysleksivennlig Arbeidsliv
– Det gjøres en utrolig god jobb og vi lykkes med mye. CO2-kompensasjonsordningen er et godt eksempel som er konkret og svært viktig for medlemmene våre, sier Tor Jørgen Sætrevik og Jan Haugen.
De to viser til at Wacker Holla nylig fikk grønt lys fra styret til investeringer på 1,1 milliard kroner for å nå målet om å bli karbonnøytral i 2030. Og Hydro Husnes som investerer 225 millioner kroner i oppgradering av A-hallen, som eksempler på at signaler om stabile rammevilkår utløser investeringer.
Tariffkonferansen vedtok også uttalelser om kraftsituasjonen, Ukraina og Palestina. Uttalelsene kan leses i sin helhet her.
Nestleder Merete Jonas deltok under hele tariffkonferansen til samarbeidskomiteene. Jonas innledet om arbeidet med sammenslåingen og prosessene frem mot det første ordinære landsmøtet, som går av stabelen høsten 2025. Hun jobber også med opprettelsen av de nye samarbeidskomiteene, som skal dekke tidligere FLT sine tariffområder.
